Leger Uten Grenser åpnet et prosjekt i Irbid området, nord i Jordan, i 2014, med to klinikker som sørger for medisinsk behandling for syriske flyktninger og sårbare jordanere med ulike kroniske sykdommer.

Siden 2015 har vi også tilbudt hjemmebesøk til dem som ikke er fysisk i stand til å komme seg til klinikken eller ikke har økonomi til å reise. I dag hjelpes 3,374 pasienter gjennom prosjektet, 62% av disse er diabetespasienter.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

En av dem som mottar nødvendig behandling for diabetes ved Leger Uten Grensers klinikker er 9 år gamle Buthaina.

Familien kommer opprinnelig fra Syria, men flyktet til nabolandet Jordan for snart seks år siden. Um Abdullah, Buthainas mor, lider også selv av diabetes.

«I begynnelsen dro vi til sykehuset her og de ga oss », husker Um Abdullah. «Senere ble vi fortalt at syrere ikke lenger ble tatt imot på sykehuset, så vi begynte å lete etter alternativer»

Hun hørte om Leger Uten Grensers tilbud fra en nabo. «Han sa at Leger Uten Grenser registrerte pasienter, så jeg skyndte meg til klinikken hvor personalet registrerte oss med en gang», sier Um Abdullah, «Nå har vi en avtale hver måned. Medisinen vår er dyr, men Leger Uten Grenser sørger for at vi får den gratis»

Familien ønsker å returnere til Syria, men frykter at det i tillegg til andre hindringer ikke vil være mulig å få dekket de medisinske behovene i hjemlandet – inntil videre blir de værende i Jordan.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

77 år gamle Khairiya har lidd av diabetes i 15 år, hun har flyktet fra krigen i Syria som kostet 3 av barna hennes livet, og lever i dag i Jordan sammen med familiemedlemmer.

Sykdommen har svekket synet hennes og hun har vanskelig for å holde seg på bena, det er derfor vanskelig å komme seg til en våre klinikker for behandling. Jameel som er lege oppsøker henne derfor hjemme, sammen med sykepleieren Sameer.

Khairiyas svigerdatter Batool oppsummerer familiens situasjon slik: «Akkurat nå er det ingen steder for oss å dra tilbake til. Vi er tryggere her (…) Jeg tror ikke vi vil kunne sikre oss medisiner til familien hvis vi skulle ha reist tilbake nå. Hver gang jeg tenker på fremtiden, tenker jeg på familien min: hvis vi skulle reise tilbake til Syria, ville vi mottatt videre behandling der? Hva hvis sykehusene og legesentrene ikke lenger kan tilby behandling for diabetes?»

Prosjektet i Irbid tilbyr også helseopplysning og psykososial støtte, for å hjelpe pasientene å leve så sunne og gode liv som mulig.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

12 år gamle Mustafa ble diagnostisert med diabetes for fire år siden. Um Yousef, Mustafas mor, ble knust av diagnosen «Jeg så ham alltid som en sunn og aktiv gutt», sier hun «han var for ung til å leve med denne sykdommen – han var åtte år når han ble diagnostisert med diabetes»

Mustafa selv har hatt store vanskeligheter med å akseptere sykdommen og følge et kosthold som holder blodsukkeret stabilt. Jevnlig oppfølgingen og støtte fra Leger Uten Grensers ansatte har derfor vært svært viktig.

I følge moren tester han nå blodsukkeret sitt selv hver ettermiddag, og hun gir ham insulin når det er nødvendig. Hele familien har nå lagt om livsstilen, slik at det er enklere for Mustafa å følge kostholdsrådene og holde seg frisk.