– Det vi ser er at mange søker hjelp veldig sent og mange har rukket å bli svært syke, forteller feltarbeider Peter Thyssen.

Han snakker om pasientene som kommer til klinikkene vi støtter i i Luhansk-regionen øst i Ukraina. Der, kun få mil unna den såkalte ‘kontaktlinjen’ som ble opprettet etter våpenhvilen i 2015, bistår Leger Uten Grenser myndighetene i oppfølgingen av personer med avansert hiv.  Det er en tilstand der immunforsvaret har blitt betraktelig svekket og mange er svært syke.

I de alvorligste tilfellene har pasienten utviklet aids, og er som følge av immunsvikt sårbar for blant annet soppinfeksjoner, tuberkulose, lungebetennelser og ulike kreftsykdommer. Uten behandling, er aids alltid dødelig.

– At så mange blir alvorlig syke av hiv, er noe som kan unngås, sier Thyssen.

– I dag finnes det gode medisiner som hindrer utvikling av aids, og de finnes også i Ukraina. Problemet er at bare nærmere 60 prosent av hivsmittede i Ukraina er i behandling, forteller han.  

Flere må oppdage smitten tidlig

Thyssen jobbet ved hiv-prosjektet i Luhansk tidligere i år. Der var han ansvarlig for personal og økonomi, og var med på å stake ut en ny oppgave for Leger Uten Grenser i Ukraina: Å finne hivpasientene før de blir syke.

– Det kan gå lang tid før en hivsmittet utvikler symptomer. Hvis flere oppdager smitten tidlig, kan man hindre to ting: At smittede utvikler aids og andre sykdommer, og at de smitter videre. Gravide under behandling vil heller ikke smitte fosteret.

Leger Uten Grenser følger Verdens Helseorganisasjons såkalte «95-95-95»: Målet er at 95 prosent av hiv-smittede skal vite om egen status, at 95 prosent skal være i behandling, og at 95 prosent skal få en behandling så effektiv at virusnivået i blodet ikke er sporbart – og det innen 2030.

– Ukraina ligger med andre ord nokså godt an på behandlingsbiten, men har mer å gå på når det kommer til å avdekke tilfeller, sier Thyssen.

Reiser ut for å finne pasientene

Realiteten er at Ukraina har blant de høyeste mørketallene for hivsmitte i Europa. Både rapportert og skjult smitte øker. For å snu denne trenden, skal Leger Uten Grenser nå intensivere arbeidet med testing og helseopplysningsarbeid.

– Vi skal reise ut til grupper i samfunnet der vi vet – basert på tidligere analyser og kunnskap – at det er relativt høyere risiko for hivsmitte. De første gruppene vi vil jobbe med er sexarbeidere og partnerne deres, rusavhengige, og ungdom, som har høyere risiko som følge av ubeskyttet sex.

– Men kollegaene mine fortsetter å jobbe for å finne ut av hvordan vi kan nå ut til mennesker som lever med hiv.

Må fjerne stigma

Nøkkelen til å få flere til å teste seg, er å øke folks kunnskap om hiv og bryte ned stigma, forteller Thyssen.

– Det er fortsatt mange fordommer knyttet til hiv og aids. Mange er redde for å la seg teste blant annet på grunn av mangel på kunnskap om viruset og medisinene som finnes i dag. Det er viktig at flere får vite at det er mulig å leve et normalt liv med hiv.

Det eksisterer også fortsatt stigma overfor homofile i landet, noe som fører til at mange skjuler sin seksuelle orientering og identitet. Derfor er det en utfordring å nå ut til denne delen av befolkningen.

– Mange tenker også at hivsmitte kun forekommer i noen miljøer, og at man derfor ikke selv trenger å teste seg.  Vi ser imidlertid at smitten øker også utenfor grupper som tradisjonelt har hatt mest smitte, også blant heteroseksuelle.

Et historisk fremskritt

I år er det 40 år siden de første tilfellene av det som i dag er kjent som aids, ble rapportert. Enorme fremskritt har skjedd siden den gang.

Da effektive medisiner kom på markedet i 1996, var det imidlertid kun rike land som hadde råd til dem. Leger Uten Grenser startet tidlig med å gi avansert behandling i Sør-Afrika og Malawi, samtidig som vi kjempet for billigere medisiner.

Etter flere års kamp mot legemiddelindustriens monopoler, vant til slutt sivilsamfunnet med kravet om å sette pasienter foran patenter. Flere produsenter fikk nå lov til å utvikle kopimedisiner, noe som førte til en kraftig reduksjon av priser og økt tilgang.

15 millioner hivrelaterte dødsfall er spart som følge av dette. 

I 2021 står likevel fortsatt mange mennesker i verden uten behandling. Korona-pandemien har også satt deler av kampen mot hiv/aids tilbake.

– Når det er blitt gjort så store fremskritt på behandlingsfronten, må vi sikre at alle har tilgang til den. Og det er det vi jobber for i Ukraina, og i mange andre land i verden, som Malawi, Sør-Afrika, Den demokratiske republikken Kongo. Hiv er et virus det er mulig å utrydde, avslutter Thyssen.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.