Livmorhalskreft står for 37 prosent av nye krefttilfeller hos kvinner i Malawi. Landet har høy forekomst av hiv, og kvinner med hiv har seks ganger større risiko for å få livmorhalskreft enn kvinner uten hiv. Her forklarer Marion Péchayre, prosjektleder for Leger Uten Grenser i Malawi, hvordan dette arbeidet foregår Blantyre og Chiradzulu.  

Hvorfor startet Leger Uten Grenser å jobbe med livmorhalskreft? 

– Vi jobber med kreft av ulike grunner, og har jobbet med livmorhalskreft siden 2018. Epidemiologiske studier tyder på at vi i lavinntektsland ser en nedgang i infeksjonssykdommer og en økning i kroniske sykdommer som kreft. Mangelen på ressurser, kombinert med at og at veldig mange krefttilfeller blir diagnostisert for sent i land sør for Sahara i Afrika, tyder på at de til slutt vil kreve flere liv enn smittsomme sykdommer. Dette er tilfelle i høyinntektsland i dag. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at kreftdødeligheten vil dobles i Afrika innen 2040. 

I Malawi, der vi har jobbet hiv/aids i mange år, har vi sett at mange av pasientene våre også har livmorhalskreft. Kvinner med hiv har seks ganger større risiko for å få livmorhalskreft enn kvinner uten hiv. Når vi oppdaget dette, satte vi i gang en omfattende studie av livmorhalskreft i Malawi. Landet har den nest høyeste forekomsten og dødeligheten av sykdommen i verden - relativt til innbyggertall. I 2020 ble 4145 nye tilfeller av livmorhalskreft oppdaget og 2905 kvinner døde.  

Tilgang til kreftmedisiner er svært varierende, strålebehandling er ikke-eksisterende, og det er få kirurgiske tilbud. Vi ønsker å støtte opp om vaksinasjonskampanjer der det er mulig, samt å utvikle både screeningprogrammer og muligheter for behandling. 

Hvordan behandle kreft uten strålebehandling? 

Strålebehandling er vanligvis førstelinjebehandling for livmorhalskreft, men det er foreløpig ikke tilgjengelig i Malawi. I løpet av de siste to årene har derfor Leger Uten Grenser utviklet en behandlingsmodell som kombinerer cellegift og kirurgi. Hvis man gir tre til seks runder med vellykket cellegift hvor svulstene krymper - kan man operere pasienten og dermed redde liv. Vi har ennå ikke nok data for å vurdere prognosen for to års overlevelse, men behandlingen viser så langt gode resultater. Vi har derfor grunn til å anta at forventet levealder med denne metoden er ganske lik den med strålebehandling.  

I land med begrensede ressurser er dette et godt alternativ til strålebehandling, så lenge det finnes godt opplærte kirurger. Derfor legger vi mye vekt på nettopp opplæring av kirurger som kan utføre kompliserte operasjoner, som hysterektomi, hvor livmoren fjernes helt eller delvis. Hver måned i utfører kirurgene i gjennomsnitt 14 hysterektomier og totalt 40 operasjoner i prosjektet vårt. Disse kirurgene er svært spesialiserte og har tilegnet seg høyere kompetanse innen gynekologisk kirurgi enn kollegaene sine i Europa, hvor denne operasjonen er sjelden.  

Når det gjelder kvinner som får diagnostisert livmorhalskreft på et sent stadium, følger vi et annet løp. Disse pasientene henviser vi til Kenya hvor de kan få strålebehandling. Ordningen er imidlertid ressurskrevende, og det er derfor ikke mulig for alle å få slik behandling. Innen utgangen av 2023 bør vi ha tilgang til strålebehandling i Malawi, noe som vil gjøre det mye enklere å tilrettelegge behandling for kvinner med langtkommen livmorhalskreft. 

Hvor viktig er vaksinering mot livmorhalskreft? 

Vaksinasjon er helt avgjørende fordi livmorhalskreft er enkelt å forebygge. Det er en av de få kreftformene som forårsakes av et virus, humant papillomavirus (HPV), og det finnes en effektiv vaksine mot enkelte HPV-typer. Den andre måten å beskytte seg mot kreft på er screening, som er effektivt både for å forebygge, og i et tidlig stadium der pre-kreftlesjoner kan behandles. Internasjonale initiativer som vaksinealliansen GAVI har sørget for å gjøre HPV-vaksinen mer tilgjengelig, men det er ofte vanskelig å nå målgruppen – jenter i alderen 9 til 13 år – fordi de ikke like ofte er syke og derfor ikke kommer til helsesenteret. De må derfor vaksineres på skolen, eller i lokalsamfunnet. Leger Uten Grenser fortsetter å støtte vaksinasjonsprogrammene, i samarbeid med helsemyndighetene – senest nå i januar da vi vaksinerte 17.000 unge jenter i Phalombe-distriktet.

*Bildebeskrivelse og fotokreditt – toppbilde: Pasienten Aliyanesa Nkunye får cellegift på  Queen's Elizabeth Central Hospital. Her støtter Leger Uten Grenser malawiske helsemyndigheters livmorhalsprogram. Foto: Diego Menjibar/Leger Uten Grenser

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.