Siden juni i år har tusenvis av mennesker forsøkt å komme seg til Polen, Litauen og Latvia fra Hviterussland. De fleste kommer fra Irak, men det er også mange fra Syria, Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo og andre land. Politiske ledere i Polen og Litauen har sammen med EU-land og EU-institusjoner gjentatte ganger anklaget Hviterusslands leder, Aleksandr Lukasjenko, for å forsøke å destabilisere EU ved å oppmuntre migranter og asylsøkere til å krysse grensen inn til EU. 

Som et svar på dette har EU satt opp gjerder, økt grensekontrollen betraktelig og erklært unntakstilstand på grensene. Samtidig har flere land nå en tung militær tilstedeværelse i grenseområdene, og unntakstilstanden gjør at ingen har tilgang til områdene, noe som også gjelder for humanitære aktører. Fra landegrensene strekker disse områdene seg tre kilometer inn i Polen, og fem kilometer inn i Litauen.

I august endret Litauen loven slik at alle mennesker som kommer inn i landet automatisk kan bli returnert til grensen. Dette skjer uten at de får søke om internasjonal beskyttelse, og lovendringen legaliserer dermed slike «pushbacks». Polen gjorde det samme i oktober. For å unngå å bli tvunget tilbake til Hviterussland, noe som kan skje med vold, gjemmer mange mennesker seg i skogområdene. Der lever de under dårlige forhold mens de venter på å finne et trygt sted i EU. 

Situasjonen eskalerte i november da tusenvis av mennesker ankom grensen til Polen, noe som tilsynelatende var orkestrert av hviterussiske styrker. Polske myndigheter sendte 15.000 militære til grensen for å hindre menneskene å komme inn i landet, og i ukevis levde 2000 mennesker i provisoriske leirer i nærheten av grensen. Mange havnet i sammenstøt med det polske militærpolitiet da de forsøkte å ta seg inn i landet. I tillegg var de utsatt for kulde og de hadde ikke tilgang til nok mat, vann, husly og helsehjelp. Situasjonen var svært anspent frem til 18. november, da de fleste av menneskene i leiren ble tatt med til et varehus i Bruzgi, ikke langt fra grensen. 

Minst 15 mennesker skal ha mistet livet langs grensen mellom august og slutten av november, men man antar at det reelle tallet er høyere. 

Mange mennesker sitter også fast flere steder, og lever under vanskelige forhold. Ifølge de siste rapportene befinner rundt 800 mennesker seg nå i varehuset i Bruzgi i Hviterussland. Et ukjent antall mennesker er også fanget mellom Hviterussland og Polen, og fordi begge land nekter dem inngang kommer de seg ingen vei. Et ukjent antall mennesker gjemmer seg i skogområdene i Polen og/eller i Litauen. De frykter å bli sendt tilbake til Hviterussland og å bli utsatt for vold. Det er også et ukjent antall mennesker rundt om i Hviterussland. 

Dette gjør Leger Uten Grenser nå: 

Hviterussland: 
Leger Uten Grenser fortsetter å forhandle om å få tilgang til grenseområdene, inkludert varehuset i Bruzgi, hvor rundt 800 mennesker skal befinne seg. Vi fortsetter også å gi støtte og helsehjelp til mennesker rundt om i landet. 

Litauen: 
Leger Uten Grenser hjelper mennesker som holdes ved ni av elleve grenseposter, hvor vi gir psykisk helsehjelp, helseinformasjon og deler ut utstyr. De største behovene er relatert til psykisk helse, mangel på informasjon og juridisk støtte. I tillegg er det mange som ikke kan kontakte familie og venner. Mellom 11. oktober og 13. november har Leger Uten Grenser gitt psykisk helsehjelp til 121 mennesker. Vi har også delt ut hygieneartikler, kjøkkenutstyr og klær, i tillegg til bøker og spill. 

Polen: 
Siden oktober har Leger Uten Grenser gjentatte ganger bedt om tilgang til sikkerhetssonen og grensekontrollpostene, men fremdeles har vi ikke fått tillatelse. Et team jobber nå med å gi støtte til mennesker som har kommet seg forbi sikkerhetssonen, i tillegg til at vi støtter lokale ikke-statlige organisasjoner, enkeltpersoner og andre grupper som gir humanitær bistand.