Den psykiske helsen blir ofte oversett, og mange sitter igjen med psykiske plager og lidelser som ikke behandles. 

– Behovene for psykisk helsehjelp i lokalsamfunnene er enorme. Manglende finansiering av psykiske helsetjenester, mangel på utdannet helsepersonell, mangel på forsyninger, begrenset informasjon og vitenskapelig forskning og et splittet helsesystem har bidratt til å forverre problemet, forteller Alberto Macin, som jobber med psykisk helse for Leger Uten Grenser i Somalia. 

Diskriminering av utsatte grupper, særlig kvinner og barn, skaper psykiske helseproblemer. I tillegg kan naturkatastrofer, langvarige konflikter og sykdomsutbrudd der liv går tapt, gi psykiske traumer, skape usikkerhet og bidra til akutt stress. 

Store behov for psykisk helsehjelp 

Mellom januar og september 2024 gjennomførte våre psykiske helseteam i Somalia til sammen 4940 psykisk helsekonsultasjoner. I tillegg har vi holdt flere tusen gruppeaktiviteter der vi har drevet opplæring i psykisk helse og psykologi, lært bort mestringsstrategier, samt gitt opplæring til helsearbeidere, ledere i lokalsamfunnene og ikke-medisinske team i psykologisk førstehjelp. Disse tiltakene har resultert i psykisk helsehjelp til flere titallstusener. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 13 prosent av befolkningen har psykiske lidelser i konfliktrammede land eller områder. Lidelsene inkluderer milde former for depresjon, angst, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), bipolare lidelser og schizofreni. Hardest rammet av psykiske helseproblemer er kvinner, eldre, barn og personer med nedsatt funksjonsevne.  

– Personer med alvorlige psykiske lidelser er spesielt sårbare i krisesituasjoner, og trenger både behandling med medisiner og tilgang til psykisk helsehjelp. I konflikter er ofte tilgangen til denne hjelpen dårlig – Somalia er ikke noe unntak, sier Alberto Macin. 

Forverres av situasjonen 

«Mange kvinner har opplevd seksualisert vold, men det er ikke noe vi snakker høyt om.» 

«Jeg kan ikke lenger ta vare på onkelen min. Han er veldig aggressiv og har ødelagt lenkene vi brukte for å holde ham fast.» 

«Det er ikke noe håp igjen…» 

– Dette er bare noen av de pasienthistoriene teamet mitt og jeg har hørt i psykiske helsekonsultasjoner i Somalia. Noen av problemene vi har hørt om, er knyttet til vold, klimaendringer, mangel på psykiatriske tjenester, kroniske sykdommer og ekstrem fattigdom, forteller Macin. 

De vanligste problemene vi ser i Somalia er psykosomatiske lidelser, depresjon, stress, psykoser og rusmisbruk.  

– Stress knyttet til konflikt kan også utvikles til nye tilstander som PTSD, bipolare lidelser, ulike former for angst og akutte stressreaksjoner. Noen kan også utvikle følelser av håpløshet, særlig når grunnleggende behov som mat, vann og tilgang til helsetjenester er usikre, sier Alberto. 

Innsatsen må økes og kvalitetssikres 

Det er et akutt behov for en økning i responsen til den psykiske helsekrisen, og det er tydelig at det kreves en umiddelbar og koordinert innsats for å håndtere omfanget i Somalia. 

– Psykisk helse må bli en del av den humanitære innsatsen og det må dekke og innebære grunnleggende psykisk helsehjelp, psykologisk førstehjelp, gruppe- og fritidsaktiviteter og bevisstgjøring i lokalsamfunnene. Spesialister innen psykisk helse må også sikre tilgangen til kvalitetsbehandling, sier Alberto 

Hvis man ikke tar tak i dette alvorlige problemet, vil det bare føre til at lidelsene fortsetter.  

– Somalias fremtid avhenger ikke bare av å gjenoppbygge infrastrukturen, men også av å helbrede sinnene og hjertene til de berørte menneskene, sier Alberto.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.