I 2018 døde rundt 140.000 av meslinger i verden, ifølge Verdens helseorganiasjon (WHO). Flesteparten er barn. Den beste måten å beskytte seg mot meslinger på er gjennom vaksine. En trygg og effektiv vaksine har eksistert siden 1960-tallet, og i dag får nesten 9 av 10 barn vaksine mot meslinger i verden.
Fremdeles er det store ulikheter fra land til land. Så hvorfor er nettopp Den demokratiske republikken Kongo så hardt rammet?
Den demokratiske republikken Kongo er et av verdens fattigste land, og det er allerede høy barnedødelighet.
Landet er stort, med nesten 90 millioner innbyggere.
Krig og konflikt har preget landet i mange tiår, og i dag er særlig de østlige provinsene hardt rammet.
Rundt fem millioner mennesker er på flukt i eget land, noe som gjør folk ekstra sårbare for sykdommer.
Landet ble i 2018 rammet av et stort pågående ebolautbrudd, som spredde seg til flere provinser.
Mye av nødhjelpsresponsen gikk til å bekjempe den dødelige blødningsfeberen, noe som gikk utover andre helsetjenester.
Nå er heldigvis det største ebola-utbruddet over, men DR Kongo er også rammet av korona.
Det gjør også at vanlige sykdommer som meslinger, underernæring, malaria, diaré og lungebetennelse fort havner i skyggen av covid-19-responsen.
Det er også veldig mange som bor i avsidesliggende områder med begrenset tilgang til helsehjelp.
Mange må reise i dagevis til nærmeste klinikk eller sykehus, ofte til fots eller på motorsykkel gjennom vanskelig terreng.
Mange barn lider av underernæring i Kongo. Blant de som i tillegg er smittet av meslinger, dør mellom fire og ti prosent.
I fattige områder med begrenset tilgang til helsehjelp eller svake helsesystemer kan dødeligheten være opp mot 20 prosent.
Hva er meslinger?
Meslinger forårsakes av et svært smittsomt virus (morbilli). Ni av ti som kommer i kontakt med en bærer av viruset blir smittet.
Viruset smitter gjennom direkte kontakt med andre smittede, og gjennom luftsmitte (hosting og nysing). Etter smitte kan det gå opptil tre uker før man får symptomer.
Sykdommen gir høy feber og typisk røde, irriterte slimhinner i munn og luftveier med rennende nese, hoste og røde irriterte øyne.
Det mest kjente tegnet er likevel det karakteristiske røde hudutslettet på hele kroppen, som dessverre ikke alltid er like lett å se på mørk hud.
Hvordan kommer vaksinene frem?
Helseinformasjonsarbeid
Noe av det første man må gjøre er å sørge for helseinformasjonsarbeid. Hva er meslinger? hva er symptomene? Og hvor kan barna dine bli vaksinert og eventuelt få behandling? Leger Uten Grenser har team som jobber med å reise rundt til lokalsamfunn og opplyse om dette. Her fra en vaksinasjonskampanje i år under det pågående meslingutbruddet i DR Kongo.
Oppbevaring av vaksiner
Det er krevende å vaksinere i DR Kongo på grunn av dårlige veier og dårlig infrastruktur. Vaksinene må også holdes kjølige i egne oppbevaringsbokser. Teamene våre kjørte seks timer på motorsykkel for å vaksinere barn nord i landet i april 2020.
Bruk av motorsykler
Ofte er det svært vanskelig og utfordrende terreng, men sjåførene våre er erfarne og får både helsearbeidere og vaksiner trygt fram. Siden utbruddet startet i DR Kongo i begynnelsen av 2019 har vi vaksinert over en million barn mot den smittsomme sykdommen.
Bruk av båt
Her krysser et team Lomela-elven da vi rykket ut under et meslingutbrudd i et avsideliggende område i Boende. I DR Kongo har vi god erfaring med å nå avsidesliggende områder og bruker båt, motorsykler og andre transportmidler for å få hjelpen frem.
Sette opp vaksinasjonsstasjon
Vaksinen har kommet frem og er klar til bruk! For mange barn er det litt skummelt å skulle få satt sprøyte i armen, men vaksinen beskytter dem mot sykdommen som i 2018 tok livet av 140.000 barn verden over.
Helt til sist – tilskudd
I tillegg til meslingvaksine får barna ofte også A-vitamin og en ormkur som heter Mebendazol. På tross av at helsemyndighetene i landet gjennomførte en vaksinasjonskampanje i Mongala-provinsen i fjor, har det vært flere tilfeller i etterkant. Vi sendte derfor et nødhjelpsteam for å vaksinere flere barn og gi behandling til de som ble syke.
Hvorfor dør 380 mennesker hver dag av meslinger?
På tross av fremgangen må kampen mot sykdommen fortsette. I 2018 døde rundt 140.000 mennesker av meslinger ifølge Verdens helseorganiasjon (WHO.) Tallene for 2019 og 2020 forventes å være langt høyere.
Over ni av ti dødsfall skjer i fattige land som har svake helsesystemer.
Fremdeles er millioner av barn ikke vaksinert mot sykdommen, og mange av disse er vanskelig å nå på grunn av konflikt, krise eller fordi de bor i avsidesliggende områder.
På grunn av korona-pandemien kan færre bli vaksinert, og enda flere vil dø i årene fremover.
Meslinger er særlig alvorlig når det rammer barn, gravide, underernærte, mennesker med A-vitamin-mangel, eller mennesker som har andre sykdommer som svekker immunforsvaret — som hiv/aids.
Når folk blir tvunget på flukt og lever tett under dårlige boforhold, er faren for smitte stor hvis ikke de fleste er vaksinert.
Det er ofte dårlige vann- og sanitærforhold i flyktningleirer, noe som igjen øker risikoen for smitte av sykdommer og alvorlige forløp med komplikasjoner.
Hva må gjøres ?
Meslingutbrudd oppstår ofte etter naturkatastrofer eller andre sykdomsepidemier.
Blant annet opplevde alle de tre verst rammede ebola-landene, Sierra Leone, Liberia og Guinea, meslingutbrudd etter ebolakrisen.
Dette er fordi rutinevaksinasjoner ble utsatt. Ettervirkningene av lav vaksinedekning får ringvirkninger i flere år.
For å forhindre nye utbrudd må 95 prosent av befolkningen være immunisert mot viruset.
Da oppnår man flokkimmunitet. Derfor er vaksinasjon av barn helt sentralt for å bekjempe sykdommen.
Det er livsviktig at man fortsetter å utføre vaksinasjonskampanjer, og spesielt at man når de barna som lever i fattige land – slik som DR Kongo. Vi må også sørge for at korona-innsatsen og ebola-responsen ikke går utover vanlig vaksinering og bekjempelsen av andre sykdommer.
Det må settes inn ressurser og bistand til de landene som fremdeles sliter med meslingutbrudd.
Man må støtte opp og bistå de nasjonale helsesystemene slik at flest mulig barn kan bli beskyttet mot den dødelige sykdommen.
Det er gjort store fremskritt i å forebygge smitte, redusere antall tilfeller og få dødeligheten ned, men fremdeles har vi langt igjen til vi er i mål.