Skrevet av Asma Aweis Abdallah, lege og ansvarlig for de medisinske aktivitetene våre i Baidoa, Somalia.

Situasjonen i Somalia er katastrofal. Vi står overfor en av de verste tørkene på 40 år. I 2011 var det hungersnød i landet, og i 2017 var det tørke. I tillegg har vi hatt sykdomsutbrudd av kolera, meslinger og underernæring. Alt dette kommer på toppen av den høye mødre- og barnedødeligheten i landet. Vi har ikke hatt nok tid mellom hver katastrofe. 

Må reise langt og farlig

Konflikt og sjansen for at det ikke vil regne for femte år på rad, er hovedårsakene til at mennesker forlater hjemmene sine og kommer til Baidoa. De kommer for å få tilgang til helsehjelp og humanitær hjelp. Byen huser nå det nest høyeste antallet fordrevne i Somalia. I år har det kommet flere enn 200.000 mennesker til byen.

Mange reiser langt for å komme hit. De reiser uten tilstrekkelige transportmidler, og kan møte på sikkerhetsutfordringer på veien.

Før de kommer til Baidoa går de gjennom mye. Vi møter mødre som forteller oss at de hadde barn som døde på veien, men at de fortsatte å gå for å sørge for at de andre barna fikk den behandling de trengte.

Mor og datter mistet livet

Vi har vært vitne til mange kritiske situasjoner og møtt mennesker som har opplevd mye sorg og smerte. En av pasientene jeg husker spesielt godt var en 23 år gammel mor som kom med barnet sitt. Moren hadde meslinger og datteren var underernært. Moren måtte være på isolasjonsrommet på barneavdelingen på sykehuset, fordi vi ikke hadde en avdeling for voksne.

De hadde gått 180 kilometer for å få tilgang til helsehjelp. Men fordi de hadde reist så langt, hadde de allerede mange medisinske komplikasjoner da de kom til oss. Barnet døde to dager etter at de ble innlagt på sykehuset og moren døde én dag senere. Noe av det mest krevende er nettopp dette, å være vitne til at familier reiser fra sykehuset med færre familiemedlemmer enn da de kom. Men dessverre er dette historien til mange familier.

En trussel mot landets nye generasjon

I Baidoa er de fleste barna vi tar imot allerede undervektige. Mange mister underhudsfett og er bare hud og bein. Hvis dette er kronisk og gjentas om og om igjen, påvirker det utviklingen av hjernen til barnet. Det påvirker også barnet i fremtiden og samfunnet for øvrig, da barna utgjør landets nye generasjon. Alt dette på grunn av utilstrekkelig ernæring.

Underernæring gjør også at man får svekket immunforsvar. Det gjør pasientene mer sårbare for andre sykdommer. I Baidoa ser vi at mennesker med infeksjonssykdommer, kommer tilbake til sykehuset underernærte, eller omvendt. Det er også mange sykdomsutbrudd som følge av vannmangel, klimaendringer og mangel på vaksinering av barn under 15 år. Det øker dødeligheten blant barn i landet.

Vi har 500 innlagt hver uke

Leger Uten Grenser har et nødhjelpsprosjekt i Baidoa der vi støtter sentralsykehuset for barnehelse. Vi gir også helsehjelp innen seksuell- og reproduktiv helse, mødrehelse og psykisk helse. I tillegg reiser vi ut til ulike områder for å gi helsehjelp. Da fokuserer vi spesielt på ernæring. Totalt blir 500 barn innlagt på ernæringsprogrammet vårt hver uke.

Vi jobber med å sette opp latriner og sørge for rent vann. Vi støtter også et behandlingssenter for kolera-pasienter. Med alle disse ulike prosjektene støtter vi rundt 20 prosent av befolkningen, men behovene er langt større.

Det er vanskelig for alle som må være vitne til at andre mennesker går gjennom vanskelige situasjoner. Jeg er somalisk og det at dette er situasjonen i det somaliske samfunnet gjør meg veldig trist. Men hvis vi alle jobber sammen for å sikre nødvendige tjenester i lokalsamfunnet, kan vi bedre levekårene til folk i området.

I Somalia og Somaliland jobber teamene våre på sykehus i Baidoa, Galkayo North, Galkayo South og Somaliland. Vi jobber spesielt med mødrehelse, barnehelsetjenester, akutt medisinsk hjelp, ernæring, samt diagnostisering og behandling mot tuberkulose. Vi driver også mobile klinikker som gir helsehjelp til mennesker som lever i leire for fordrevne og i de nærliggende samfunnene.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.