Skrevet av ingeniør, arkitekt og feltarbeider i Leger Uten Grenser, Joakim Gitlestad. 

I Sør-Sudan jobbet jeg som logistiker i Juba, Malakal og Ulang. Jeg jobbet hovedsakelig som ingeniør og byggleder, som bestod i å lage tegninger og tekniske spesifikasjoner for de ulike byggene Leger Uten Grenser ønsket å bygge. Deretter måtte jeg leie inn lokal arbeidskraft for å utføre arbeidet, og jeg var ansvarlig for dem og arbeidet de gjorde. Jeg var også ansvarlig for logistikken rundt å skaffe byggematerialer og verktøy til prosjektene.  

Det meste av tiden bodde jeg i Ulang, som ligger i den nordøstlige delen av landet. Her jobbet jeg med å bygge en ny base for de internasjonalt ansatte. Den gamle basen var for liten og for nær elven, og ble oversømmet hvert år under regntiden. Vi startet også byggingen av en ny fødeavdeling for å utvide kapasiteten på sykehuset Leger Uten Grenser driver i området. Dette sykehuset tilbyr helsetjenester til en befolkning på rundt 100.000 mennesker.   

Da jeg kom startet vi byggingen helt fra bunnen av. I Ulang er jorden svært utfordrende å bygge på. Det kalles «black cotton soil», og består av leire som tørker ut og sprekker når det er tørt klima. Så du må lage et godt fundament og være klar over hvor mye vekt du overfører fra bygningene og ned på bakken.  

Vi brukte en kombinasjon av lokale og universelle materialer til prosjektene. Til de mindre konstruksjonene, som for eksempel ved basen til de internasjonalt ansatte, brukte vi gress på taket og en blanding av jord, vann og gress for å lage veggene. Noen få steder brukte vi også murstein og treverk. På sykehuset brukte vi hovedsakelig murstein og stålplater, da disse vil være lettere å vedlikeholde og rengjøre.   

De største utfordringene jeg møtte i Ulang var mangel på kvalifisert arbeidskraft, mangel på tilgang til verktøy og materialer på det lokale markedet, og at det ikke var strøm. Men folk lærte veldig raskt, og på en eller annen måte fikk vi det alltid til, eller fant passende løsninger.  

Den eneste måten å frakte mennesker og materialer til Ulang på er med fly eller på elven. En gang i uken fikk vi et fly med forsyninger fra hovedstaden Juba, men lasten var svært begrenset på grunn av størrelsen på flyene, så det var kun små materialer som kunne skaffes på denne måten. Levering med båt kunne ta alt fra 3-12 uker. Det var også mer komplisert som følge av at væpnede grupper drev med utpressing langs elven.  

Det er veldig varmt i Sør-Sudan. Temperaturen i Ulang kan nå opp til 45 grader. Heldigvis hadde vi et lite hus som hadde klimaanlegg. Her kunne vi gå for å få en liten pause fra varmen. Vi begynte imidlertid å jobbe klokken 08.00 og var ferdige klokken 17.00, så vi var stort sett ute og jobbet når temperaturen var på det varmeste. Vi jobbet mandag til lørdag, og hadde fri på søndager. Lørdager var som regel litt roligere dager der vi startet noen timer senere på morgenen og tok oss en svømmetur i elven for å kjøle oss ned.  

Jeg sov veldig lite da jeg var i Ulang. Vi bodde i et telt uten klimaanlegg, så mellom kl. 07.00 og 19.00 var teltene for varme til å oppholde seg i, og på grunn av varmen sovnet jeg sjelden før kl. 23.00 eller midnatt. Området var veldig avsidesliggende, med mye dyreliv, og jeg ble vekket omtrent ti ganger hver natt av dyrene, og så igjen klokken 06.00 da de andre ansatte gjorde seg klare til jobb. 

Jeg satt vanligvis utenfor teltet og leste bøker i en time etter jobb, og på kveldene hang jeg med teamet og spilte kort og så på TV, eller satt ute og pratet. På fredager hadde vi filmkvelder, og på lørdager hadde vi grillkveld, quiz, dans og karaoke. Det sosiale samspillet var veldig bra, og vi var en liten og nært knyttet gjeng. Jeg startet til og med en lokalavis for de internasjonalt ansatte som kom hver søndag.    

Jeg fikk vennskap som jeg er sikker på at vil vare livet ut, både i Leger Uten Grenser og i lokalsamfunnet. Til tross for alle utfordringene var det et utrolig bra oppdrag; det var Ulang paradis.  

*Toppbilde i saken er fra sykehuset Leger Uten Grenser driver i Ulang, Sør-Sudan. På bildet står vår tolk, Elizabeth, ved siden av en mor med sitt nyfødte barn. Foto: Igor Barbero/Leger Uten Grenser. 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.