Slik jobber vi mot institusjonell rasisme og diskriminering
Foto: Leger Uten GrenserHer kan du lese om Leger Uten Grensers arbeid mot institusjonell rasisme og diskriminering. En rekke tiltak har blitt iverksatt siden 2020, men vi har fortsatt en lang vei å gå.
Drapet på George Floyd i 2020 og den påfølgende veksten i «Black Lives Matter-bevegelsen» ledet til et omfattende opprør mot rasisme og diskriminering i mange organisasjoner og sektorer verden over. Leger Uten Grenser var intet unntak. Innad i organisasjonen ble det satt i gang et eget oppgjør med problemene.
– Dessverre måtte det noe så tragisk til som drapet på George Floyd, og den påfølgende veksten i «Black Lives Matter-bevegelsen», for at vi, som resten av verden, for alvor åpnet opp for en ærlig debatt om våre problemer knyttet til rasisme og diskriminering. Vår historie er på mange måter knyttet til kolonialistisk historie, enten vi vil det eller ei, sier generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge, Lindis Hurum.
Åpent brev til ledelsen
I et åpent brev til ledelsen i Leger Uten Grenser internasjonalt kritiserte tidligere ansatte og medlemmer organisasjonen for å være strukturelt rasistisk. De krevde at Leger Uten Grenser anerkjente problemer knyttet til rasisme og diskriminering i organisasjonen, og at det ble satt i gang konkrete tiltak for å jobbe mot dette.
«Vi mener at dette er i kjernen avLeger Uten Grensers humanitære identitet, at vi er tydelige på våre forpliktelser for å jobbe mot rasisme, og at dette blir praktisert i alt vi gjør», står det skrevet i det åpne brevet.
Oppropet ble skrevet under av over tusen ansatte. Generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge, Lindis Hurum, var én av dem.
– Jeg skrev åpenbart ikke under fordi jeg selv har vært offer for rasisme eller diskriminering, men jeg ville bruke det privilegiet som utvilsomt kommer med min hudfarge og fargen på mitt pass til å kjempe for og med de som er mye mer sårbare i denne kampen enn meg. Akkurat som kvinnekampen trengte menn for at vi skulle oppnå likestilling, må vi som er så heldige at vi ikke vet hvordan rasisme oppleves også si ifra og aktivt jobbe for endring. Det gjør vi ved å lese oss opp, lytte, gi plass til andre stemmer og gi fra oss makt slik at definisjonsmakten blir mangfoldig, sier Hurum.
Et steg i riktig retning
I juli 2020, etter publiseringen av det åpne brevet, kom Leger Uten Grenser internasjonalt med en offentlig uttalelse og forpliktelse om å aktivt kjempe mot rasisme og diskriminering innad i organisasjonen. Ledelsen anerkjente at til tross for flere år med bevisstgjøring og arbeid for å bedre og endre retningslinjer, så hadde ikke fremgangen vært rask nok. Organisasjonen anerkjente også at ledelsen og de som satt i makt- og beslutningsposisjoner, ikke reflekterte mangfoldet i organisasjonen.
Den internasjonale presidenten i Leger Uten Grenser, Christos Christou, og den internasjonale visepresidenten Samuel Bumicho, publiserte også et internt brev til alle ansatte i organisasjonen. Her skriver de blant annet: «Vi har mislyktes i å jobbe mot institusjonell rasisme innad i Leger Uten Grenser; mislyktes i å snakke høyt om ukomfortable sannheter; mislyktes i å handle mot diskriminering som mennesker med ulike hudfarger utsettes for over hele verden. Vi må lytte på dem som opplever og utsettes for diskriminering og handle nå for å skape reell endring».
– Oppropet ledet til at organisasjonen for første gang virkelig anerkjente problemenes alvor og tyngde. Mens det tidligere var spredte diskusjoner internt rundt diskriminering og manglende mangfold, var det første gang vi innrømmet fra høyeste hold i organisasjonen at vi, som så mange andre organisasjoner, har problemer med strukturell rasisme, forteller Hurum.
– I tiden siden oppropet har Leger Uten Grenser på alle nivåer gjort et solid arbeid både med å kartlegge, lytte og engasjere eksterne eksperter. I tillegg har vi laget strategiske planer for endring som vi forplikter oss til å følge opp. En del endringer er relativt enkle å få på plass, andre vil kreve tid. Vi er en stor og kompleks internasjonal organisasjon med over 63.000 ansatte i prosjekter i over 70 land, 6 hovedkontor og 25 støttekontor spredt over hele verden. Vi har en forpliktelse overfor pasientene våre om å fortsette vårt livreddende arbeid samtidig som vi endrer oss, fortsetter Hurum.
Ny rapport: Veien videre
I februar 2022 offentliggjorde Leger Uten Grenser en ny rapport som beskriver veien videre. I rapporten identifiseres syv områder der det kreves øyeblikkelig og konkret handling, samt hvilke initiativ og tiltak som er iverksatt på hvert enkelt område. Disse områdene er:
- Håndtering av overgrep og upassende oppførsel
- Lønn og ansattgoder
- Eksponering for risiko – trygghet og sikkerhet
- Rekruttering og utvikling
- Kommunikasjon og innsamling
- Standarder for behandling av pasienter og samfunn vi jobber i
- Ledelse og representasjon
For å lese mer om hver enkelt og hvilke initiativer som er satt i gang for å løse disse problemene, kan du trykke her.
– En rapport kan for mange virke som altfor passivt, for lite og for sent. Jeg tror derimot det er et viktig stykke arbeid som har resultert i en ærlig rapport. Det gjør også at vi holder oss selv ansvarlige for å følge den opp med konkret endring – både umiddelbart og over tid. Som medisinsk organisasjon vet vi at det er viktig å stille rett diagnose basert på kunnskap, erfaring og data før vi definerer handlingsplanen, sier Hurum.
En lengre og mer detaljert versjon av denne rapporten ble gjort tilgjengelig for alle våre ansatte. Det er i stor grad et internt dokument, men vi har gjort det tilgjengelig offentlig her. Vi anerkjenner at interne ord og begreper, samt antatt kunnskap, ikke gjør dette lett å lese for et eksternt publikum.
Dersom du skulle ha spørsmål eller ønsker utdypende informasjon kan du ta kontakt med [email protected].
Tiltak iverksatt hos Leger Uten Grenser Norge
Vår visjon i Leger Uten Grenser Norge er nulltoleranse for diskriminering og rasisme. Vi har det siste året gjennomført en ekstern og anonym undersøkelse blant tidligere og nåværende ansatte. Vi har også gjennomført workshops for å lære om og øke bevisstheten rundt antirasisme, samt dele erfaringer. En ekstern konsulent som er ekspert på inkludering, mangfold og antirasisme er også i ferd med å gjøre en full gjennomgang av våre retningslinjer, rutiner, kultur og kommunikasjon. Basert på hennes analyse og anbefalinger vil vi sammen med våre ansatte og styret definere en strategisk plan for hvordan vi systematisk skal jobbe videre med dette fremover.
En mangfoldig arbeidsstyrke
Hvem som er våre ansatte, har endret seg kraftig siden starten for 50 år siden: 90 prosent er i dag ansatt lokalt i landene vi til enhver tid jobber i. Det er alt fra leger og sykepleier, til administrasjon, tolker, sjåfører og elektrikere. Flere steder er vi den største arbeidsgiveren i det respektive området. Andre steder er vi den eneste.
10 prosent av våre ansatte er internasjonale hjelpearbeidere som kommer fra hele verden. Dette er spesielt mennesker med medisinsk eller teknisk spesialkompetanse, samt prosjektledere og koordinatorer. For 25 år siden kom de aller fleste av disse fra land som Norge eller andre europeiske og nordamerikanske land. I dag kommer mer enn halvparten av våre internasjonale hjelpearbeidere fra ander deler av verden, som for eksempel Den demokratiske republikken Kongo, Colombia, India og Irak.
Det kommer også frem i rapporten at organisasjonen ikke har vært gode nok på å gjenspeile dette mangfoldet i kommunikasjonen utad. Derfor er dette noe vi jobber aktivt med å forbedre, både i innsamlingskampanjer og i øvrig ekstern kommunikasjon.
– Vi kommer alltid til å ha en blanding av hjelpearbeidere fra Europa og andre deler av verden, da vi tror på den solidariske handlingen der ett menneske velger å krysse en grense for å hjelpe et annet menneske. Dette er i kjernen av hva vi gjør, og hvem vi er. Poenget er at de hvite hjelpearbeiderne ikke alltid skal være i sentrum av historien, og at den mangfoldige arbeidsstyrken vår og pasienten selv skal representeres i alt vi gjør, inkludert i kommunikasjonen vår, sier Hurum.
Et fundamentalt kulturskifte
Prosessene vi har satt i gang handler ikke om å gjøre små endringer her og der. Til sammen utgjør de et dypt kulturskifte som vil påvirke alle nivåer og aktiviteter i organisasjonen vår. Det vil føre til endringer som vil utgjøre en konkret forskjell i hverdagene til våre ansatte, pasientene våre og lokalsamfunnene vi jobber i. Rasisme og diskriminering er et globalt fenomen, og vi ønsker å være ærlige på hvordan det påvirker oss og håper det også vil inspirere andre humanitære- og bistandsaktører til å gjøre det samme.
– Det hersker et helt annet klima rundt denne debatten i dag enn for bare få år siden. Jeg har tro på at det hele vil lede til en kulturendring internt, og jeg skal gjøre mitt for å bidra til dette. Vi ønsker å være åpne om utfordringene vi står overfor og ønsker kritisk journalistikk rundt dette velkomment, sier Hurum.
– Som generalsekretær ønsker jeg å fortsette å bruke min stemme og mine privilegier til å aktivt jobbe for konkret og strukturell endring både i Norge og internasjonalt i Leger Uten Grenser. Jeg er smertelig klar over at mange med rette er svært utålmodige, andre er sinte og frustrerte. Jeg har stor forståelse for det, og har ingen problemer med å ha rom for de følelsene, tvert imot: jeg er selv drevet av sinne i mitt arbeid, og jeg vet hvilken endringskraft et sinne som kommer fra urett har. Men det er et arbeid som vil kreve tid og som aldri vil ta slutt: Vi trenger en kulturell og strukturell endring som vi alle må ta ansvar for. Det handler ikke bare om å få det gjort, det handler også om å få det rett, avslutter Hurum.
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene:uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
Les mer om:
