– Vi kan ikke leve med våpen rundt oss hele tiden

Foto: Adrienne Surprenant/Leger Uten Grenser

Den 13. januar ble 31 år gamle France Beldo skutt da et voldelig sammenstøt fant sted i Bangui, hovedstaden i Den sentralafrikanske republikk. Situasjonen i landet har forverret seg etter valget de siste månedene.  

– Vi var i nærheten av hjemmet vårtdajeg hørte skuddene. Vi gikk inn for ågjemme oss.Skuddene begynte å avta, så vi gikk utigjenpåterrassen. Jeg snakket med datteren min da jeg ble truffet, forteller France.

France ble skutt da hun var hjemme på terrassen sin iDamala-nabolaget. Kulen traff hånden, brystet og skulderen hennes. Heldigvis traff ikke kulen noen vitale organer.Hun ble fraktet til traumesykehuset vårt for å bli operert.

–Jeg lurte på om jeg kom til å overleve. Jegkom til bevisstheten igjen da jeg ble fraktet påmotorsykkel til sykehuset.

–På sykehusetgademegførstehjelp, medisinerog tok røntgenbilder. Tre dager senereble jeg operert, sier hun.

De fleste pasientene vi behandlerpå dette sykehusethar blitt skadet i trafikkulykker,men vi behandler også krigsskadde og voldsofremedskuddellerknivskader.

– Ettersårbehandling og nybandasje får jeg fysioterapi.Jeggjør håndøvelserogde legger krem på. Deretter får jegmassasje, og jeg tarog føler påting for at de skal kunne evalueremobilitetenmin.De masserer også benet mitt.De hjelper meg veldig mye, forteller France.

Etterå hablitt opererttardetofte måneder eller til og med årfør pasienten kanleve som normalt igjen. Fysioterapi-avdelingen vedSICA-sykehuset spiller enviktigrollefor pasientene.Herjobbes detfor at pasientene skal kunne få tilbake mobilitet og bevegelse, og unngå langvarige skader. Derfor er det viktig at dette blir satt i gang så fort som mulig etter operasjon.

Den 22. januar ble France skrevet ut av sykehuset og kunne reise hjem.Hun kommer jevnlig tilbake til sykehuset formedisinskoppfølging, bytting av sårbandasje og fysioterapi.

Ved inngangen til sykehusettar hun og familien hennes farvel tilandre pasienter ogpårørende på sykehuset, før de setter seg i drosjen som tar dem med hjem.Da hun lå på sykehuset ble hun tatt hånd om av moren, tanten og søsteren. De hjalp henne med å vaske seg ogspise, ogmåtteoftesoveutenforsykehuset mens de ventettil det varbesøkstid.

– Jeg er veldig takknemlig for familien min, sier France.

Hunhåpernåå gjenvinne full smertefri mobilitet så raskt som mulig, og gjørfysioterapi-øvelsenesinehjemmeto ganger om dagen.Hunhar bedre bevegelse i fingrene, men underarmen hennes gjørfortsatt vondt.

– Jeg driver en butikk. Jeg selger små tingfrahjemmet mitt. Men sidenjeg ble skutt har pengene mine blitt borte.Jeg får ikke solgt noe lenger, forteller France.

Hun håper at hun vilkunne bevege seg som normalt og blikvitt smertene så hun kan begynne hverdagslivet igjen.

Hun har blitt bedre, mentrengerfortsatt pleie og behandling med jevne mellomrom. Hun føler seg sliten. Venstrebenet hennes har vært vondt i noen dager nå, og hun kan knapt gå.

En kule sitter fortsattigjenidenvenstre skulderen hennes.

– Nå kan jeg ikke bevege armen min, og jeg kan ikke bevege meg rundt. Jeg er ofte sulten, men jeg har ikkeråd tilnok mat. Kulen lammet ett av bena mine. Jegfårsmerteri nervene, og skuddsåret gjørfortsattvondt. Brystet og armen min gjør også vondt,fortellerhun.

France har to barn, EstiveogJolivia. Depleier å spisefrokost påterrassender moren deres ble skutt13. januar.

France forteller at hun vil at kampene i landet skal stoppe, slik at barna hennes kan være tryggeigjen.

– Barna går på skole i en måned, så starter skytingen og slåssingen igjen, og de må slutte å gå. Jeg vil at dette skal stoppe for at barna våre skal være trygge. Det må stoppe slik at landet kanblifredelig igjen. Og slik atfolkkan jobbe ogtjenepenger. Det bekymrer meg. Vi kan ikke leve med våpen rundt oss hele tiden.

Hva gjør Leger Uten Grenser:

Teamene våre tilbyr gratis operasjoner og traumebehandling ved SICA-sykehuset som ble bygd i 2017. Sykehuset har en legevakt og to operasjonssaler, og tilbyr omfattende behandling etter operasjon, inkludert fysioterapi.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.