Foto: MSF/Laurie Bonnaud
Hjem > Vårt arbeid > Skutt på Gaza
Nyheter

Skutt på Gaza

26.04.2018
        

 

Yahya (11) 

Yahya er elleve år gammel og deltok i demonstrasjonen sammen med sine to brødre.  

– Jeg var veldig nærme gjerdet da jeg ble skutt. Jeg var den eneste på min alder som var så nærme. Grunnen var at jeg ville se hvordan de så ut på den andre siden. Men så ble jeg skutt, forteller han. 

Yahya fikk en kule akkurat der det skiller mellom foten og beinet. Skadene var omfattende: både muskel, sene og bein. Han fikk første operasjon nå, men må belage seg på langt flere i fremtiden. 

 

Artikkelen fortsetter under bildet

Jameel (50) 

- Jeg sto i midten av en gruppe med mennesker jeg ikke kjente rundt 600 meter fra seperasjonsbarriere. Det var da jeg plutselig følte en skarp smerte i foten min. De hadde bare skutt meg, sier Jameel, en 50 år gammel iskremselger. 

Han forteller at han ikke deltok aktivt i protestene og hadde heller ikke noen særlige forventninger til dagen. Etter å bli skutt har ikke Jameel dratt tilbake til grensen. Hans fysiske form er heller ikke god nok til å dra tilbake, men det er ikke det som hindrer han.  

–  Jeg dømmer ikke folk som drar dit – de har sine grunner – men for meg er det for vanskelig. Jeg tilbringer tiden med å minne meg selv på episoden. Jeg tenker på det hele tiden. Hva skjedde? Hva gjorde jeg galt?

Sana sammen med moren sin. 


Sana (30)  

– I Gaza finnes det ikke noe håp. Folk er fattige og vi dør sakte. Jeg føler en enorm desperasjon.  

Foreldrene og brødrene mine nektet meg å dra i demonstrasjonene og å nærme meg seperasjonsbarriere, men jeg dro dit likevel med to venner i hemmelighet. Moren min fulgte etter meg, men kunne ikke finne meg i folkemengden. 

Alle tre ble skutt og skadet. I mitt tilfelle ble begge føttene mine truffet av to forskjellige skudd.  En person som kom for å hjelpe meg inn i en ambulanse ble også skutt og skadet. 

På grunn av skaden min, har jeg nå blitt en byrde for familien min. Komiteen for de skadde nektet å gi faren min kompensasjonspenger siden jeg måtte amputere og ingen bein ble brukket. 

Jeg føler meg forlatt av lederne for landet jeg ville beskytte. Jeg kan ikke vente til jeg blir frisk og kan dra tilbake. Moren min prøver å diskutere med meg. Det er normalt, hun er moren min, forteller Sana. 
 

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: MSF/Laurie Bonnaud
Hjem > Vårt arbeid > Skutt på Gaza
Nyheter

Skutt på Gaza

26.04.2018
        

 

Yahya (11) 

Yahya er elleve år gammel og deltok i demonstrasjonen sammen med sine to brødre.  

– Jeg var veldig nærme gjerdet da jeg ble skutt. Jeg var den eneste på min alder som var så nærme. Grunnen var at jeg ville se hvordan de så ut på den andre siden. Men så ble jeg skutt, forteller han. 

Yahya fikk en kule akkurat der det skiller mellom foten og beinet. Skadene var omfattende: både muskel, sene og bein. Han fikk første operasjon nå, men må belage seg på langt flere i fremtiden. 

 

Artikkelen fortsetter under bildet

Jameel (50) 

- Jeg sto i midten av en gruppe med mennesker jeg ikke kjente rundt 600 meter fra seperasjonsbarriere. Det var da jeg plutselig følte en skarp smerte i foten min. De hadde bare skutt meg, sier Jameel, en 50 år gammel iskremselger. 

Han forteller at han ikke deltok aktivt i protestene og hadde heller ikke noen særlige forventninger til dagen. Etter å bli skutt har ikke Jameel dratt tilbake til grensen. Hans fysiske form er heller ikke god nok til å dra tilbake, men det er ikke det som hindrer han.  

–  Jeg dømmer ikke folk som drar dit – de har sine grunner – men for meg er det for vanskelig. Jeg tilbringer tiden med å minne meg selv på episoden. Jeg tenker på det hele tiden. Hva skjedde? Hva gjorde jeg galt?

Sana sammen med moren sin. 


Sana (30)  

– I Gaza finnes det ikke noe håp. Folk er fattige og vi dør sakte. Jeg føler en enorm desperasjon.  

Foreldrene og brødrene mine nektet meg å dra i demonstrasjonene og å nærme meg seperasjonsbarriere, men jeg dro dit likevel med to venner i hemmelighet. Moren min fulgte etter meg, men kunne ikke finne meg i folkemengden. 

Alle tre ble skutt og skadet. I mitt tilfelle ble begge føttene mine truffet av to forskjellige skudd.  En person som kom for å hjelpe meg inn i en ambulanse ble også skutt og skadet. 

På grunn av skaden min, har jeg nå blitt en byrde for familien min. Komiteen for de skadde nektet å gi faren min kompensasjonspenger siden jeg måtte amputere og ingen bein ble brukket. 

Jeg føler meg forlatt av lederne for landet jeg ville beskytte. Jeg kan ikke vente til jeg blir frisk og kan dra tilbake. Moren min prøver å diskutere med meg. Det er normalt, hun er moren min, forteller Sana. 
 

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen