— Etter et seksuelt overgrep er de første 72 timene etter veldig viktig for å sikre offerets helse, forteller Tania Marin som er Leger Uten Grensers medisinske koordinator for Mexico og Honduras.

Tania Marin forteller om de medisinske, psykologiske og sosiale konsekvensene av seksualisert vold og hvor viktig det er å prate med tenåringene om temaet. Hun jobber sammen med teamet sitt med å bryte ned de kulturelle barrierene for å redusere skaden som medføres av overfallene. All hjelpen Leger Uten Grenser tilbyr er gratis og konfidensiell.

— Leger Uten Grenser har bestemt seg for å fokusere på ofre for seksualisert vold i området på grunn av hvor stort problemet faktisk er. Dette er underrapportert i den offisielle statistikken fordi mange av ofrene ikke søker medisinsk hjelp, forklarer Marin.

Leger Uten Grenser tilbyr helsehjelp til ofre for seksuell vold på klinikker i Tegucigalpa og Choloma i Honduras. Helsearbeiderne behandler ofre for voldtekt, med blant annet profylakser som skal forhindre HIV-, og hepatitt B-infeksjoner og behandling av andre seksuelt overførbare sykdommer som syfilis. I tillegg tilbys psykologisk førstehjelp, gruppeterapi og annen veiledning.

— Vi har et team som består av leger, psykologer og sosialarbeidere som kan tilby umiddelbar hjelp til kvinner som har opplevd seksualisert vold. Legene her behandler deres fysiske skader, sjekker om de har blitt utsatt for infeksjonssykdommer som HIV samt sjekker om de har blitt gravide. Det mentale helseteamet sørger for oppfølging og terapi for overlevende forteller Marin.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Voldens konsekvenser i Honduras

Vold er en del av livet i Honduras, som har en av de høyeste mordratene i verden. All frykten, anspentheten og stresset uteblir heller ikke hjemme – og leder ofte til seksualisert vold. Leger Uten Grenser har snakker med flere pasienter om hva de har opplevd hjemme, men også om opplevelser fra den farlige ruten nordover gjennom Mexico. «Mayelli» er en av pasienten Leger Uten Grenser har snakket med. Pasientenes navn er endret på grunn av konfidensialitet.

Mayellis liv har vært preget av vold siden hun var veldig liten. Foreldrene hennes ble drept av gjengmedlemmer da hun var tre, og hun ble adoptert bort til slektninger. Hun forteller at hun ble seksuelt misbrukt av fetteren fra hun var åtte år gammel. Ingen gjorde noe for å stoppe det.

Da hun ble tenåring forlot hun familien, men med få muligheter havnet hun i et gjengmiljø, der hun fant sin ektemann. De flyttet sammen, men han ble fort voldelig og prøvde å drepe henne. Hun prøvde desperate å få endene til å møtes ved å drive en liten matbutikk, før mannen hennes tok fra henne alt; butikken, sparepengene og til og med klærne hennes.

— Jeg hadde ingen steder å dra og endte opp på gata, forteller Mayelli.

I mangel på andre muligheter tok hun beslutningen om å forlate Honduras og reise nordover. Målet var USA. Sønnen måtte hun etterlate hos slektninger. Hun var klar over risikoen ved reisen, men forteller at hun ikke hadde noe valg.

— Jeg måtte dra fordi jeg ikke hadde noen jobb, forklarer Mayelli.

Nå bor hun på Casa del Migrante, et migrasjonssenter i Coatzacoalcos i Mexico. Her har hun fått helsehjelp av Leger uten grenser og muligheten til å hvile før hun fortsetter på den tøffe reisen.

— Jeg har havnet i veldig vanskelige situasjoner. Jeg skulle ønsker jeg hadde vinger så jeg kunne fly, sier Mayelli.

Mange vanskelige barrierer

I 2018 behandlet Leger Uten Grenser 675 ofre for seksualisert vold i Mexico og Honduras. Dessverre, på grunn av både manglende informasjon og fysiske, sosiale og kulturelle barrierer, vil de fleste av disse kvinnene komme seg til en helsestasjonen mer enn 72 timer etter at overfallet fant sted.

Det er veldig viktig å at ofrene kommer til oss innen de første 72 timene fordi da er det fortsatt mulig å forhindre uønsket graviditet og seksuelt overførte infeksjoner. Hvis en pasient ikke får anti-retrovirale medisiner innen de første 72 timene kan de bli smittet av HIV. Får de ikke angrepiller, kan de bli gravide.

— Helsepromotørene våre sprer informasjon om seksualisert vold og konsekvensene av dette, og om hvordan seksualisert vold manifesterer seg i samfunnene vi arbeider i. De jobber også med opplæring av personell på sykehus og helsesentrene i Mexico og Honduras og samarbeider med lokale organisasjoner for å forbedre koordineringen av arbeidet med ofrene for seksualisert vold, forteller Marin.

I det meksikanske og honduranske samfunnet er seksualisert vold stigmatisert. Leger Uten Grenser ser mange tilfeller av denne type vold hvor gjerningsmannen er enten et familiemedlem eller en nær venn. Dette gjør at det er vanskelig for kvinner å stå frem, fordi de ofte er økonomisk avhengig av gjerningsmennene samtidig som de er redde for å skape ytterligere problemer for husstanden. En ytterligere barriere er den feilaktige oppfatningen om at man må politianmelde voldtekten for å kunne få medisinsk hjelp.

Det er flere grupper som lider av seksualisert vold. Leger Uten Grenser vet at ikke alle ofrene kommer til deres klinikker på grunn av stigma og de forskjellige barrierene som tidligere har blitt nevnt.

— De fleste som kommer til våre klinikker er kvinner, men det betyr ikke at menn ikke er ofre for overgrep og andre former for seksualisert vold, sier Marin.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Maskuline stereotyper

På grunn av stereotyper og uheldige ideer om maskulinitet, vil menn i all hovedsak ikke søke hjelp når de trenger det. En annen underrapportert gruppe er mindreårige tenåringer som er redde for hva foreldrene kommer til å si. Arturo er en av de mannlige pasientene som har opplevd dette.

Arturo kler seg ut før han går i terapi hos Leger uten grenser i Tegucigalpa. Han er redd for å bli gjenkjent på gaten av de som har ødelagt livet hans. For tiden foretrekker han å ikke snakke, og han nekter å spise eller vaske seg. Han våkner opp livredd midt på natten, skrikende, og har prøvd å ta sitt eget liv.

Hans stadige raserianfall skremmer familien. Som barn ble Arturo misbrukt både fysisk og psykisk av faren sin. Da han var 13 år gammel klarte han ikke mer og rømte hjemmefra. Han ble med i en gjeng som spilte fotball, og følte endelig han hadde funnet familien sin frem til en dag, da gjenglederen fortalte Arturo at han var nødt til å drepe en av vennene sine. Da Arturo nektet å gjøre det, ble han forvist. Livredd forlot han Honduras.

— Jeg rømte til USA og hadde med meg 15.000 lempiras (5200 NOK) som jeg hadde spart opp. Men jeg fikk ikke krysset grensen. Jeg ble i Mexico en stund, før jeg etter hvert ble nødt til å reise tilbake til Honduras, forteller han.

Selv etter å ha vært ute av landet i en lengre periode, fant gjengen ham da han var tilbake. De prøvde å presse ham for penger, men Arturo kunne ikke skaffe summene de ba om. Han gjemte seg igjen, endret adressen sin, men til ingen nytte. Han ble kidnappet og plassert i hva han kaller et «crazy house,» hvor han ble torturert av gjengmedlemmer. De kuttet ham i bekkenet og utførte et «satanisk ritual.»

De kledde av ham og misbrukte ham seksuelt. Etterhvert ble han bevisstløs. Det neste han husker er en ukjent kvinne som ringer etter en taxi for å få ham til sykehuset. Da han kom frem ble han spurt om hva som hadde skjedd, og han fortalte bare at han var angrepet. Han ble flyttet til en klinikk drevet av Leger Uten Grenser, hvor han nå får psykososial hjelp.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Tenåringsgraviditet

I Leger Uten Grensers prosjektet i Tegucigalpa, den honduranske hovedstaden, var i 2018 9% av alle pasienter gravide når de kom for å få helsehjelp. Av disse tilfellene fortalte 90% at graviditeten var et resultat av seksualisert vold, og 19% av disse var under 18 år gamle. Vi vet at det er stor risiko for komplikasjoner ved ung graviditet, men denne risikoen kan reduseres hvis mindreårige får angrepiller innen 72 timer.

På en helt vanlig morgen på sykehuset Choloma i Honduras møter Leger Uten Grensers ansatte en sped, veldig sjenert og slukøret tenåringsjente.

— Jeg vet ikke om jeg er gravid, sier «Cecilia» som så vidt er 14 år gammel.

Hun fortalte mer om seg selv, og ble forsikret om at det hun sa forble mellom henne og legen. Cecilia visste ikke når hun var født og hun hadde aldri hatt bursdag. Det eneste hun visste var at hun var 14 år gammel, fordi faren hennes hadde fortalt det. Hun har aldri gått på skole og kunne verken lese eller skrive.

Etter hvert fortalte hun at søsteren hennes hadde tatt henne med til et «crazy house», eller et gjenghus. Der hadde hun hatt sex med gjenglederen, men hun visste ikke helt hvorfor. Det var ikke første gang det hadde skjedd. For tre år siden, da hun var på vei hjemover, hadde en mann tatt henne med til fjellene for å voldta henne.

— Jeg kom til huset hans, jeg blødde, var skitten og desorientert, forteller hun.

Cecilias historie er dessverre ikke unik, og representerer situasjonen for mange tenåringer i Honduras.

En veldig viktig del av Leger Uten Grensers arbeid er å spre informasjon om seksuell-, og reproduktiv helse, samt seksualopplysning i skolen. Organisasjonen jobber med skoler og kjører workshops for å forklare begrep som for eksempel «samtykke,» forskjellig typer vold, sant andre relaterte temaer. Leger Uten Grensers ansatte jobber med både unge, lærere og foreldre om dette. Det viktige er å spre informasjonen til tenåringer. Utfordringen er å få til mer åpenhet rundt temaet, og å gjøre helsetilbudet og informasjonen lettere tilgjengelig.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Acapulco, Mexico

I en av stedene i verden med høyest mordrate har Leger Uten Grenser et prosjekt som tilbyr psykososial og mental helsehjelp til voldsofre, inkludert ofre for seksualisert vold – som er en av de mest utsatte gruppene.

— Da vi begynte med dette prosjektet opplevde vi at volden var blitt normalisert blant innbyggerne i Acapulco. Folk har vendt seg til å leve i frykt. Seksuell vold har blitt et gjennomgående sosialt og kulturelt problem, sier Nadia Rivera, en psykolog fra Leger Uten Grenser og som jobber i Guerrero.

Volden har så mange ansikter i Acapulco, et av stedene i verden med høyst antall drap. Kidnapping, drap, utpressing, skyting, voldtekt og seksualisert misbruk er daglig kost mange steder i byen. Vold er et normalisert problem som berører alle aspekter ved livet, både offentlig og privat.

Marbella er et offer for seksuell vold, bosatt i utkanten av den meksikanske byen Acapulco. Hun har gått i terapi hos Leger Uten Grensers psykolog Nadia Rivera i mange måneder, som har hjulpet henne å få slutt på misbruket og ta tilbake livet sitt. For å komme dit møtte hun på, som de fleste i hennes situasjon, mange hindringer.

— Familien min fortalte meg at dette var normalt og at det skjer i alle forhold. De sa at jeg måtte tåle det. I andres øyne ble jeg den som var annerledes, sier Marbella, en 22 år gammel kvinne som ble seksuelt misbrukt av ektemannen.

I denne byen har Leger Uten Grenser gjennomført et prosjekt rettet mot den psykososiale helsen til voldsofre. Dette inkluderte medisinsk, psykologisk og sosial hjelp for overlevende av seksualisert vold, som er en av de mest sårbare gruppene.

Kvinner utgjør 85 prosent av tilfellene som blir behandlet av Leger Uten Grenser.

Seksualisert vold er en offentlig helsekrise i Mexico, og bør behandles som en medisinsk nødssituasjon. I Acapulco jobber Leger Uten Grenser med å garantere medisinsk, psykologisk og sosial støtte til alle overlevende av seksualisert vold. Tilgang til helsehjelp for alle er et viktig mål for Leger Uten Grenser, samt å sørge for at hele befolkningen forstår hvor viktig det er å søke hjelp. 

— Da jeg prøvde å få hjelp ble jeg fortalt at det var min feil siden jeg levde med volden. Det var først etter et møte med Leger Uten Grenser at jeg forsto at ingen skal måtte forholde seg til en slik situasjon. Leger Uten Grenser var der da jeg trengte det aller mest. Jeg hadde mistet håpet, følte mye skam og trodde at familien min hadde rett. Derfor sluttet jeg å se etter hjelp. Å finne noen som ville lytte og hjelpe meg var utrolig viktig, sier Marbella.

— En av de største utfordringene med prosjektet var å få tillit fra pasientene. Å få dem til å stole så mye på helsepersonellet at de kunne fortelle oss om sine opplevelser, som å være offer for seksuelt misbruk, spesielt i hjemmet, sier Rivera.

De følelsesmessige sårene som følge av seksuelt misbruk sitter dypt, og å få medisinsk oppfølging rett etterpå er avgjørende. Behandling i løpet av de første 72 timene kan være nok for å unngå HIV-smitte og andre seksuelt overførbare sykdommer, i tillegg til uønskede graviditeter. Umiddelbar hjelp må derfor være tilgjengelig og garantert innen rimelig tid.  

Leger Uten Grenser samarbeider med Guerreros helsemyndigheter om behandling og støttet til ofre for seksualisert vold på to sykehus i byen. Takket være dette samarbeidet hjalp Leger uten grenser 58 overlevende i 2018 i Acapulco. 47 av dem var kvinner og 40 prosent var mindreårige.

— Jeg har banket på dør etter dør og blitt avvist. Jeg har møtt mye motgang. Vold var en del av livet mitt på mange måter. Jeg har kontaktet myndighetene uten å få svar. Som kvinne er det vanskelig å heve stemmen, men man må ikke være redd, det fins alltid gode mennesker som ønsker å hjelpe deg. Du må bare bryte ned barrierene og tørre å si at nok er nok, konkluderer Marbella.