FOTO: Igor Barbero/ Leger Uten Grenser
Hjem > Vårt arbeid > Pasienthistorier > Mor og datter endelig gjenforent i Nigeria
Nyheter

Mor og datter endelig gjenforent i Nigeria

23.07.2018
        

– Jeg ankom Pulka i midten av mai og ble sendt til en leir for internt fordrevne Noen kjente meg igjen og fortalte moren min at jeg var her. Jeg ble så glad da jeg så henne! Jeg visste at jeg var syk og oppsøkte derfor Leger Uten Grenser med en gang. På sykehuset fortalte de meg at jeg led av fistula. Jeg må derfor til Maiduguri og operere, men fordi jeg er gravid må jeg først føde barnet. Jeg har vært syk lenge og det har vært vanskelig å være separert fra moren min. Da jeg ble giftet bort ble jeg gravid for første gang, men da jeg skulle føde kom ikke babyen ut. Noen kvinner hjalp meg og måtte bruke hendene for å få ut barnet, men babyen døde. Jeg blødde i en uke etterpå. Det var da jeg begynte å få problemer med blæren. Kort tid etter ble jeg gravid igjen, men jeg spontanaborterte. Alt jeg tenker på nå er å bli frisk, fortalte Amina Leger Uten Grenser da hun oppsøkte helsehjelp for svangerskapskomplikasjoner. 

Hun ble nylig gjenforent med moren sin i en leir for internt fordrevne i Pulka etter å ha vært adskilt i ett år. Moren Hauwa og flere andre i landsbyen flyktet da landsbyen deres Goshe ble angrepet av væpnede menn. Amina som var svært ung måtte gifte seg med en av mennene og ble igjen. Hun forteller at det var lite mat og vanskelig å leve i Gosha. Hennes yngre søster er fremdeles igjen i landsbyen. 

– Jeg kom til Pulka for et år siden. Livet i Gosha var hardt, det var lite mat. Mannen min hadde allerede vært i Pulka en stund, men jeg ble igjen med barna. Så invaderte Boko Haram området og jeg flyktet mot hæren, og noen soldater tok meg med til Pulka. Nå har hæren også jaget Boko Haram tilbake til fjellene. Nå har jeg bodd i leiren i over et år. Vi får mat, men ikke regelmessig. Jeg har hørt fra flere at Amina har vært i live det siste året, men at hun ikke kunne forlate landsbyen fordi hun var syk. Jeg er derfor så glad for at vi endelig ble gjenforent, forteller moren Hauwa.

1,7 millioner mennesker flykter fra vold i Nordøst Nigeria.

Mesteparten av de som flykter til Pulka er kvinner. Seksualisert vold og tvangsekteskap er gjenvendende historier her. FOTO: Igor Barbero/ Leger Uten Grenser

 

– De fleste som bor i leiren er kvinner, og de fleste av pasientene våre er mellom 12 og 18 år gamle og har behov for gynekologisk helsehjelp. Noen ganger har vi opptil 50 innlagte pasienter i uken på mødreavdelingen vår. Noen får komplikasjoner under svangerskapet, andre får det etter fødsel, forklarer jordmor Altine i Leger Uten Grenser på sykehuset i Pulka. 

På dette sykehuset behandler Leger Uten Grenser lokalbefolkningen i Pulka, men også byens mange internt fordrevne. Mange av flyktningene forteller at de har blitt bortført, tvangsgiftet, seksuelt misbrukt eller utsatt for vold. Mange av dem har stort behov for mental helsehjelp som følge av det de har opplevd. 

– Flere av flyktningene kommer sultne og i lite klær. I starten er det mange av kvinnene som ikke orker å fortelle om det de har vært utsatt for. Derfor er det viktig at vi ikke presser dem, men heller tar oss god tid når de først begynner å fortelle. De savner ofte familien sin og sliter med selvfølelsen. Jeg forsøker derfor å gjøre mitt beste for pasientene mine. Det å se et smil, og at de kommer seg på beina igjen, gir meg enorm glede, sier Altine. 

Mange oppsøker sykehuset etter å ha blitt utsatt for seksualisert vold, og kvinnene som ankommer har ofte alvorlige komplikasjoner. Jordmor Altine er blant dem som pleier kvinnene som ankommer mødreavdelingen. Å se pasientene komme seg på beina igjen er et av høydepunktene i arbeidet hennes. FOTO: Igor Barbero/ Leger Uten Grenser

 

 

 

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
FOTO: Igor Barbero/ Leger Uten Grenser
Hjem > Vårt arbeid > Pasienthistorier > Mor og datter endelig gjenforent i Nigeria
Nyheter

Mor og datter endelig gjenforent i Nigeria

23.07.2018
        

– Jeg ankom Pulka i midten av mai og ble sendt til en leir for internt fordrevne Noen kjente meg igjen og fortalte moren min at jeg var her. Jeg ble så glad da jeg så henne! Jeg visste at jeg var syk og oppsøkte derfor Leger Uten Grenser med en gang. På sykehuset fortalte de meg at jeg led av fistula. Jeg må derfor til Maiduguri og operere, men fordi jeg er gravid må jeg først føde barnet. Jeg har vært syk lenge og det har vært vanskelig å være separert fra moren min. Da jeg ble giftet bort ble jeg gravid for første gang, men da jeg skulle føde kom ikke babyen ut. Noen kvinner hjalp meg og måtte bruke hendene for å få ut barnet, men babyen døde. Jeg blødde i en uke etterpå. Det var da jeg begynte å få problemer med blæren. Kort tid etter ble jeg gravid igjen, men jeg spontanaborterte. Alt jeg tenker på nå er å bli frisk, fortalte Amina Leger Uten Grenser da hun oppsøkte helsehjelp for svangerskapskomplikasjoner. 

Hun ble nylig gjenforent med moren sin i en leir for internt fordrevne i Pulka etter å ha vært adskilt i ett år. Moren Hauwa og flere andre i landsbyen flyktet da landsbyen deres Goshe ble angrepet av væpnede menn. Amina som var svært ung måtte gifte seg med en av mennene og ble igjen. Hun forteller at det var lite mat og vanskelig å leve i Gosha. Hennes yngre søster er fremdeles igjen i landsbyen. 

– Jeg kom til Pulka for et år siden. Livet i Gosha var hardt, det var lite mat. Mannen min hadde allerede vært i Pulka en stund, men jeg ble igjen med barna. Så invaderte Boko Haram området og jeg flyktet mot hæren, og noen soldater tok meg med til Pulka. Nå har hæren også jaget Boko Haram tilbake til fjellene. Nå har jeg bodd i leiren i over et år. Vi får mat, men ikke regelmessig. Jeg har hørt fra flere at Amina har vært i live det siste året, men at hun ikke kunne forlate landsbyen fordi hun var syk. Jeg er derfor så glad for at vi endelig ble gjenforent, forteller moren Hauwa.

1,7 millioner mennesker flykter fra vold i Nordøst Nigeria.

Mesteparten av de som flykter til Pulka er kvinner. Seksualisert vold og tvangsekteskap er gjenvendende historier her. FOTO: Igor Barbero/ Leger Uten Grenser

 

– De fleste som bor i leiren er kvinner, og de fleste av pasientene våre er mellom 12 og 18 år gamle og har behov for gynekologisk helsehjelp. Noen ganger har vi opptil 50 innlagte pasienter i uken på mødreavdelingen vår. Noen får komplikasjoner under svangerskapet, andre får det etter fødsel, forklarer jordmor Altine i Leger Uten Grenser på sykehuset i Pulka. 

På dette sykehuset behandler Leger Uten Grenser lokalbefolkningen i Pulka, men også byens mange internt fordrevne. Mange av flyktningene forteller at de har blitt bortført, tvangsgiftet, seksuelt misbrukt eller utsatt for vold. Mange av dem har stort behov for mental helsehjelp som følge av det de har opplevd. 

– Flere av flyktningene kommer sultne og i lite klær. I starten er det mange av kvinnene som ikke orker å fortelle om det de har vært utsatt for. Derfor er det viktig at vi ikke presser dem, men heller tar oss god tid når de først begynner å fortelle. De savner ofte familien sin og sliter med selvfølelsen. Jeg forsøker derfor å gjøre mitt beste for pasientene mine. Det å se et smil, og at de kommer seg på beina igjen, gir meg enorm glede, sier Altine. 

Mange oppsøker sykehuset etter å ha blitt utsatt for seksualisert vold, og kvinnene som ankommer har ofte alvorlige komplikasjoner. Jordmor Altine er blant dem som pleier kvinnene som ankommer mødreavdelingen. Å se pasientene komme seg på beina igjen er et av høydepunktene i arbeidet hennes. FOTO: Igor Barbero/ Leger Uten Grenser

 

 

 

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen