Foto: Leger Uten Grenser / Samia Hersi
Hjem > Feltblogg > Sykepleier Samia jobbet med akutt underernæring i Nigeria
Nyheter

Sykepleier Samia jobbet med akutt underernæring i Nigeria

15.11.2019 | Oppdatert 12.02.2021
        

Skrevet av sykepleier, Samia Hersi, fra oppdraget sitt i Maiduguri i Nigeria i2019. 

Maiduguri er hovedstaden i delstaten Borno og har vært preget av politisk uro siden 2009 på grunn av organiserte, væpnede grupper. Dette har påvirket befolkningen innad i byen og i nærområdene, og mange har blitt drevet på flukt internt i landet av den grunn. Underernæring og matmangel er også et resultat av det politiske klimaet. 

Høysesong for underernæring

Leger Uten Grenser driver et feltsykehus og en poliklinikk i Maiduguri hvor underernærte barn med medisinske komplikasjoner får behandling. Når jeg skriver dette brevet er det november og høysesong for underernæring, og opp til 250 konsultasjoner kan bli utført daglig her på poliklinikken.

Før jeg takket ja til å dra på dette oppdraget hadde jeg lite erfaring med underernæring. Jeg visste lite om hvor svakt immunforsvaret til underernærte barn er, og at en lungebetennelse kan få dødelige følger for dem. Dette ble voldsomt tydelig for meg i april da det brøt ut meslinger i området vårt. Pasientene våre i Fori ble rammet ekstremt hardt av meslingrelaterte komplikasjoner, og dødeligheten var høy.

Ellers er hverdagen på sykehuset hektisk siden vi er i regntiden, og tilgangen på mat er minimal. Regntiden blir etterfulgt av høsten og da faller antall mennesker som lider av underernæring. Med regnet kommer det også ofte kolerautbrudd, og vi er midt oppe i et nå som ennå ikke er over.

Dette er foreldreløse Mohammed (12 mnd) og bestemoren hans. Da han først ble lagt inn, klarte han knapt å holde nakken oppe uten støtte. Etter behandling med godt sårstell, startet trykksåret å hele. Men best av alt er at han klarer å støtte nakken sin på egenhånd nå. Foto: Samia Hersi


Det nytter

Det er heldigvis også mange solskinnshistorier i Fori. Og det beste med å jobbe med underernæring er når man ser en markant endring hos et barn.

Dette tar selvsagt tid: I snitt cirka syv dager som innlagt pasient, og 45 dager som dagpasient. Det finnes ingen bedre følelse enn å se at et barn går fra å være syk og apatisk til frisk, nysgjerrig, lekende - og med matglede! Arbeidet vårt nytter. Heldigvis.

Saken fortsetter under bildet

Markisu er i bedre form og har blitt en leken og glad jente. Hun er i skrivende stund klar for å kunne reise hjem og sånne øyeblikk gjør meg veldig glad. Foto: Samia Hersi


Alle barn som blir innlagt på Fori er dessverre ikke så heldige. Jeg kommer aldri til å glemme Fatima som vi mistet på akuttmottaket, og fraværet av sjokk hos faren. Han hadde på et tidspunkt elleve barn og kun to er i live. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å måtte begrave ni av sine barn.

Aishas historie

Aisha er også en annen pasient som har brent seg fast i hukommelsen min. Hun veide kun 2,3 kilo da hun ble innlagt for tre uker siden. Aisha er fem måneder gammel. Grunnen til at Aisha var så avmagret skyldtes at moren døde av fødselsrelaterte komplikasjoner, og tenårings­søsteren måtte ta på seg foreldreansvaret. Søsteren, som på mange måter er et barn selv, matet Aisha med melkepulver. Aisha ble selvsagt syk av dette og søsteren tok henne til Fori. Heldigvis.

Saken fortsetter under bildet

Aisha (5 mnd) var avmagret fordi moren døde av fødselsrelaterte komplikasjoner, og tenårings­søsteren måtte ta på seg foreldreansvaret. Foto: Samia Hersi


Hos oss fikk hun medisinsk behandling i form av terapeutisk melk med høyt nærings- og kaloriinnhold. Hun hadde dessverre ikke et annet familiemedlem som kunne amme henne. I Fori er det vanlig å ha en amme. Dette skyldes at vi får inn mange foreldreløse, underernærte barn under seks måneder. Og amming er en del av behandlingen.

Vi fant dessverre aldri en amme for Aisha, men sakte men sikkert begynte hun å reagere positivt på behandlingen. Hun gikk fra å se ut som noe som bare kan beskrives som en gammel mann med fattig ansiktsmimikk til en søt og smilende baby.

Aisha har en tendens til å holde blikkontakt lenge med meg under legevisitten eller de gangene jeg har sett til henne. Men Aisha historie ender dessverre ikke her. I skrivende stund er hun fortsatt innlagt på grunn av rask respirasjonsfrekvens og fordi hjemmesituasjonen er ikke helt avklart ennå. Hun har en tante som har lovet å stille opp for henne så tenåringssøsteren sitter ikke med alt ansvaret selv.

Jeg lurer ofte på hva slags liv som venter på Aisha etter at hun forlater Fori, og håper inderlig at hun får det bedre.

Saken fortsetter under bildet

Her er jeg med Aisha. Hun var svært avmagret, men responderte godt på behandlingen vår og overlevde. Men i skrivende stund er hun fortsatt innlagt på grunn av rask respirasjonsfrekvens. Foto: Samia Hersi

En viktig jobb

På tross av vanskelige, og noen ganger tunge, møter med virkeligheten her i Nigeria, føler jeg at jobben jeg gjør er viktig. Vi hjelper så mange vi klarer, og det er takket være støtten fra alle der hjemme at Leger Uten Grenser kan drive sykehus og klinikker, som denne her nordøst i Nigeria.

Les mer om: Underernæring

Mer i denne seksjonen  
Livet i felt
Fordeler og utviklingsmuligheter
Sikkerhet
Informasjonsmøter
Søknadsprosessen
Spørsmål og svar
Hvor finner jeg kurs i tropemedisin?
Ledige stillinger i Norge
Foto: Leger Uten Grenser / Samia Hersi
Hjem > Feltblogg > Sykepleier Samia jobbet med akutt underernæring i Nigeria
Nyheter

Sykepleier Samia jobbet med akutt underernæring i Nigeria

15.11.2019 | Oppdatert 12.02.2021
        

Skrevet av sykepleier, Samia Hersi, fra oppdraget sitt i Maiduguri i Nigeria i2019. 

Maiduguri er hovedstaden i delstaten Borno og har vært preget av politisk uro siden 2009 på grunn av organiserte, væpnede grupper. Dette har påvirket befolkningen innad i byen og i nærområdene, og mange har blitt drevet på flukt internt i landet av den grunn. Underernæring og matmangel er også et resultat av det politiske klimaet. 

Høysesong for underernæring

Leger Uten Grenser driver et feltsykehus og en poliklinikk i Maiduguri hvor underernærte barn med medisinske komplikasjoner får behandling. Når jeg skriver dette brevet er det november og høysesong for underernæring, og opp til 250 konsultasjoner kan bli utført daglig her på poliklinikken.

Før jeg takket ja til å dra på dette oppdraget hadde jeg lite erfaring med underernæring. Jeg visste lite om hvor svakt immunforsvaret til underernærte barn er, og at en lungebetennelse kan få dødelige følger for dem. Dette ble voldsomt tydelig for meg i april da det brøt ut meslinger i området vårt. Pasientene våre i Fori ble rammet ekstremt hardt av meslingrelaterte komplikasjoner, og dødeligheten var høy.

Ellers er hverdagen på sykehuset hektisk siden vi er i regntiden, og tilgangen på mat er minimal. Regntiden blir etterfulgt av høsten og da faller antall mennesker som lider av underernæring. Med regnet kommer det også ofte kolerautbrudd, og vi er midt oppe i et nå som ennå ikke er over.

Dette er foreldreløse Mohammed (12 mnd) og bestemoren hans. Da han først ble lagt inn, klarte han knapt å holde nakken oppe uten støtte. Etter behandling med godt sårstell, startet trykksåret å hele. Men best av alt er at han klarer å støtte nakken sin på egenhånd nå. Foto: Samia Hersi


Det nytter

Det er heldigvis også mange solskinnshistorier i Fori. Og det beste med å jobbe med underernæring er når man ser en markant endring hos et barn.

Dette tar selvsagt tid: I snitt cirka syv dager som innlagt pasient, og 45 dager som dagpasient. Det finnes ingen bedre følelse enn å se at et barn går fra å være syk og apatisk til frisk, nysgjerrig, lekende - og med matglede! Arbeidet vårt nytter. Heldigvis.

Saken fortsetter under bildet

Markisu er i bedre form og har blitt en leken og glad jente. Hun er i skrivende stund klar for å kunne reise hjem og sånne øyeblikk gjør meg veldig glad. Foto: Samia Hersi


Alle barn som blir innlagt på Fori er dessverre ikke så heldige. Jeg kommer aldri til å glemme Fatima som vi mistet på akuttmottaket, og fraværet av sjokk hos faren. Han hadde på et tidspunkt elleve barn og kun to er i live. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å måtte begrave ni av sine barn.

Aishas historie

Aisha er også en annen pasient som har brent seg fast i hukommelsen min. Hun veide kun 2,3 kilo da hun ble innlagt for tre uker siden. Aisha er fem måneder gammel. Grunnen til at Aisha var så avmagret skyldtes at moren døde av fødselsrelaterte komplikasjoner, og tenårings­søsteren måtte ta på seg foreldreansvaret. Søsteren, som på mange måter er et barn selv, matet Aisha med melkepulver. Aisha ble selvsagt syk av dette og søsteren tok henne til Fori. Heldigvis.

Saken fortsetter under bildet

Aisha (5 mnd) var avmagret fordi moren døde av fødselsrelaterte komplikasjoner, og tenårings­søsteren måtte ta på seg foreldreansvaret. Foto: Samia Hersi


Hos oss fikk hun medisinsk behandling i form av terapeutisk melk med høyt nærings- og kaloriinnhold. Hun hadde dessverre ikke et annet familiemedlem som kunne amme henne. I Fori er det vanlig å ha en amme. Dette skyldes at vi får inn mange foreldreløse, underernærte barn under seks måneder. Og amming er en del av behandlingen.

Vi fant dessverre aldri en amme for Aisha, men sakte men sikkert begynte hun å reagere positivt på behandlingen. Hun gikk fra å se ut som noe som bare kan beskrives som en gammel mann med fattig ansiktsmimikk til en søt og smilende baby.

Aisha har en tendens til å holde blikkontakt lenge med meg under legevisitten eller de gangene jeg har sett til henne. Men Aisha historie ender dessverre ikke her. I skrivende stund er hun fortsatt innlagt på grunn av rask respirasjonsfrekvens og fordi hjemmesituasjonen er ikke helt avklart ennå. Hun har en tante som har lovet å stille opp for henne så tenåringssøsteren sitter ikke med alt ansvaret selv.

Jeg lurer ofte på hva slags liv som venter på Aisha etter at hun forlater Fori, og håper inderlig at hun får det bedre.

Saken fortsetter under bildet

Her er jeg med Aisha. Hun var svært avmagret, men responderte godt på behandlingen vår og overlevde. Men i skrivende stund er hun fortsatt innlagt på grunn av rask respirasjonsfrekvens. Foto: Samia Hersi

En viktig jobb

På tross av vanskelige, og noen ganger tunge, møter med virkeligheten her i Nigeria, føler jeg at jobben jeg gjør er viktig. Vi hjelper så mange vi klarer, og det er takket være støtten fra alle der hjemme at Leger Uten Grenser kan drive sykehus og klinikker, som denne her nordøst i Nigeria.

Les mer om: Underernæring

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen