Foto: Bernat Armangue/AP PHOTO
Hjem > Vart arbeid > Feltblogg > Paul: Tilbake fra Bangladesh
Nyheter
19.10.2017 / 30.11.2017

Paul: Tilbake fra Bangladesh

Paul Jawor er vann- og sanitærekspert for Leger Uten Grenser og har nettopp kommet tilbake fra et oppdrag i Bangladesh. I dette intervjuet forteller han om de forferdelige forholdenene flyktningene lever under og hvordan Leger Uten Grenser sørger for rent drikevann i Unchiparang-bosetningen.

Du har nettopp kommet tilbake fra et oppdrag i Bangladesh, hvordan er situasjonen for flyktningene der?

Det er sjeldent man er vitne til så mange mennesker, hundretusener av mennesker som bor i provisoriske leirer, strandet på et område på størrelse med en liten europeisk by.

Det er svært begrenset tilgang til grunnleggende tjenester for disse menneskene. Det er humanitærhjelp til stede, men det er dessverre ikke nok til for de enorme behovene. Særlig når det kommer til vann- og sanitærforhold.

I Unchiparang-bosetningen hvor vi jobber med å tilby helsehjelp, er vannsituasjonen forferdelig.

Det bor over 33.000 mennesker som drikker skittent vann de finner i sølepytter eller i håndlagde brønner. Det er alt for få latriner så flere bruker bakken som toalett, noe som igjen forurenser og forverrer vannsituasjonen.  

Fra et geologisk perspektiv befinner Unchiparang-bosetningen seg på et varierende terreng. Det renner en liten elv gjennom området, men det er bare den ene siden av bosetningen som har tilgang på vannet. Bakken består av hard jord, nesten som leire. Når det da regner blir det veldig gjørmete og du skal ikke grave veldig dypt i jorda for å finne saltvann, fordi bosetningen er så nærme havet.

 

Hva har Leger Uten Grenser vært stand til å gjør når det kommer til å forbedre drikkevannet for flyktningene?

Hovedpriroteringen vår er å sørge for at det er rent drikkevann på klinikken vi har satt opp i Unchiparang-bosetningen. Vi må være sikre på at klinikken vår ikke er er et sted hvor man kan bli smittet av andre sykdommer, særlig diarésykdommer. Våre medisinske team må ha rene hender og rent utstyr, og pasientene trenger rent vann til å  skylde ned medisin.

Nå har vi også greid å også utnytte elven som hovedvannkilde. Teamene våre har nå startet opp en informasjonskampanje hvor vi informerer innbyggerne om hvordan de kan hjelpe til med å holde elven ren. 

Det er også blitt installert et langt rør som kan kobles til store vanntanker. Disse vanntankene kan levere opp til 30.000 liter rent vann hver dag. Likevel er dette langt under normal standard når man snakker om tilgang til rent vann for så mange mennesker. Problemet er også særlig stort for de som bor langt unna elven.

I andre områder har vi brukt tradisjonelle metoder for å være i stand til å pumpe opp grunnvann, men nå gjør vi det på et større plan. Vi har startet å grave brønner som er to meter i diameter, og fem meter dype. Vi håper at vi kan ha 15-20 av disse så snart som mulig. De vil være bygd slik at det ikke skal være mulig for skitt og lignende å forurense vannet. Vannet vil også bli behandlet med klor.

Hovedutfordringen med et slikt terreng og så mange mennesker er å velge hvor man velger å borre for å pumpe opp grunnvannet. Vi har nå sett på de medisinske journalene og helsepromotørene våre har kartlagt hvor de fleste diarétilfellene kommer fra i Unchiparang-bosetningen. De mest utsatte familiene vil motta kanner med vann og et hygiene- og desinfeksjonssett.

Det er også helt nødvendig at lokalsamfunnet er involvert i holde vannet rent, og et Leger Uten Grenser team skal være med og hjelpe de med dette og vedlikeholde systemene fremover.

 

Hvordan ser du for deg at situasjonen vil se ut for flyktningene i tiden fremover?

Nå kommer det snart tørketid, og hver dag kommer det flere flyktninger over grensen. Dette vil føre til en vannkrise i alle bosetningnene.

I Unchiparanag vil elven tørke inn i to-tre måneder hvert år, og brønnene vil produsere mindre og mindre vann per dag.

Det er svært viktig at Leger Uten Grenser og andre aktører bygger vann-systemer som er bærekraftige og som kan fungerer selv når det er tørke.

Leger Uten Grenser ønsker å bygge fire «vannbasseng» i Unchiparang-bosetningen for å bistå i dette arbeidet. Disse skal være syv ganger syv meter og fire meter dype, og kan romme opp til 200 kubikkmeter vann. De kan samle og oppbevare både regn- og grunnvann, og er vanlig rundt om i Bangladesh. Leger Uten Grenser har bygget lignende konstruksjoner tidligere, for eksempel etter at syklonen Nragus herjet i Irrawaddy i Myanmar i 2008.

Mer i denne seksjonen  
Nyheter
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Bernat Armangue/AP PHOTO
Hjem > Vart arbeid > Feltblogg > Paul: Tilbake fra Bangladesh
Nyheter
19.10.2017 / 30.11.2017

Paul: Tilbake fra Bangladesh

Paul Jawor er vann- og sanitærekspert for Leger Uten Grenser og har nettopp kommet tilbake fra et oppdrag i Bangladesh. I dette intervjuet forteller han om de forferdelige forholdenene flyktningene lever under og hvordan Leger Uten Grenser sørger for rent drikevann i Unchiparang-bosetningen.

Du har nettopp kommet tilbake fra et oppdrag i Bangladesh, hvordan er situasjonen for flyktningene der?

Det er sjeldent man er vitne til så mange mennesker, hundretusener av mennesker som bor i provisoriske leirer, strandet på et område på størrelse med en liten europeisk by.

Det er svært begrenset tilgang til grunnleggende tjenester for disse menneskene. Det er humanitærhjelp til stede, men det er dessverre ikke nok til for de enorme behovene. Særlig når det kommer til vann- og sanitærforhold.

I Unchiparang-bosetningen hvor vi jobber med å tilby helsehjelp, er vannsituasjonen forferdelig.

Det bor over 33.000 mennesker som drikker skittent vann de finner i sølepytter eller i håndlagde brønner. Det er alt for få latriner så flere bruker bakken som toalett, noe som igjen forurenser og forverrer vannsituasjonen.  

Fra et geologisk perspektiv befinner Unchiparang-bosetningen seg på et varierende terreng. Det renner en liten elv gjennom området, men det er bare den ene siden av bosetningen som har tilgang på vannet. Bakken består av hard jord, nesten som leire. Når det da regner blir det veldig gjørmete og du skal ikke grave veldig dypt i jorda for å finne saltvann, fordi bosetningen er så nærme havet.

 

Hva har Leger Uten Grenser vært stand til å gjør når det kommer til å forbedre drikkevannet for flyktningene?

Hovedpriroteringen vår er å sørge for at det er rent drikkevann på klinikken vi har satt opp i Unchiparang-bosetningen. Vi må være sikre på at klinikken vår ikke er er et sted hvor man kan bli smittet av andre sykdommer, særlig diarésykdommer. Våre medisinske team må ha rene hender og rent utstyr, og pasientene trenger rent vann til å  skylde ned medisin.

Nå har vi også greid å også utnytte elven som hovedvannkilde. Teamene våre har nå startet opp en informasjonskampanje hvor vi informerer innbyggerne om hvordan de kan hjelpe til med å holde elven ren. 

Det er også blitt installert et langt rør som kan kobles til store vanntanker. Disse vanntankene kan levere opp til 30.000 liter rent vann hver dag. Likevel er dette langt under normal standard når man snakker om tilgang til rent vann for så mange mennesker. Problemet er også særlig stort for de som bor langt unna elven.

I andre områder har vi brukt tradisjonelle metoder for å være i stand til å pumpe opp grunnvann, men nå gjør vi det på et større plan. Vi har startet å grave brønner som er to meter i diameter, og fem meter dype. Vi håper at vi kan ha 15-20 av disse så snart som mulig. De vil være bygd slik at det ikke skal være mulig for skitt og lignende å forurense vannet. Vannet vil også bli behandlet med klor.

Hovedutfordringen med et slikt terreng og så mange mennesker er å velge hvor man velger å borre for å pumpe opp grunnvannet. Vi har nå sett på de medisinske journalene og helsepromotørene våre har kartlagt hvor de fleste diarétilfellene kommer fra i Unchiparang-bosetningen. De mest utsatte familiene vil motta kanner med vann og et hygiene- og desinfeksjonssett.

Det er også helt nødvendig at lokalsamfunnet er involvert i holde vannet rent, og et Leger Uten Grenser team skal være med og hjelpe de med dette og vedlikeholde systemene fremover.

 

Hvordan ser du for deg at situasjonen vil se ut for flyktningene i tiden fremover?

Nå kommer det snart tørketid, og hver dag kommer det flere flyktninger over grensen. Dette vil føre til en vannkrise i alle bosetningnene.

I Unchiparanag vil elven tørke inn i to-tre måneder hvert år, og brønnene vil produsere mindre og mindre vann per dag.

Det er svært viktig at Leger Uten Grenser og andre aktører bygger vann-systemer som er bærekraftige og som kan fungerer selv når det er tørke.

Leger Uten Grenser ønsker å bygge fire «vannbasseng» i Unchiparang-bosetningen for å bistå i dette arbeidet. Disse skal være syv ganger syv meter og fire meter dype, og kan romme opp til 200 kubikkmeter vann. De kan samle og oppbevare både regn- og grunnvann, og er vanlig rundt om i Bangladesh. Leger Uten Grenser har bygget lignende konstruksjoner tidligere, for eksempel etter at syklonen Nragus herjet i Irrawaddy i Myanmar i 2008.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid