Ti år med brutal krigføring.

Ti år med enorme sivile lidelser.

Ti år med angrep på helsehjelp.

– Svigerinnen min døde i de kjemiske angrepene i 2013. Luftangrep pågikk dag og natt. Vi kjente hele tiden på frykten, og vi hadde heller ikke noe å spise.

Iman husker altfor godt dagene uten mat. Moren hennes døde også på samme tid fordi hun ikke fikk tak i medisinene hun trengte. Den 43 år gamle kvinnen forteller at hun flyktet fra sted til sted i Ghouta for å unnslippe bombingen. Dessverre er ikke situasjonen til Imam unik i det krigsrammede landet.






SYRIA: TI ÅR I SKUDDLINJEN

Ahmad flyktet fra Raqqa i 2017 etter tre måneder med harde kamper. Han mistet konen sin og to døtre i et bombeangrep. Han overlevde, men måtte amputere begge beina. De sivile lidelsene i Syria er brutale og svært mange har opplevd å miste noen eller blitt skadd i krigen som har pågått i ti år.

– For ikke å bli drept måtte vi forflytte oss rundt dag for dag. Vi byttet hus seks eller syv ganger, men likevel kom flyangrepene bare nærmere , fortalte Imam om livet på flukt

Shorts, Muscle, Interaction, Wood

Dette har skjedd

For akkurat ti år siden tok tusener av syrere til gatene med krav om demokratiske reformer. Protestene ble slått hardt ned på med politi- og militærvold og massearrestasjoner.  

Dette skulle etter hvert utvikle seg til en forferdelig borgerkrig, men få kunne forestille seg det brutale voldsnivået, og at krigen ville pågå de neste ti årene.

Svært mange er drept i krigen. 12 millioner syrere blitt tvunget på flukt. Millioner har flyktet over grensene, men fortsatt i dag er flere enn seks millioner syrere på flukt i eget land. Mange lever i flyktningleirer under svært dårlige forhold preget av uendelig venting, frykt og redsel.

Helsepersonell på bakken forteller også at de psykiske helseproblemene blant flyktningene er alvorligere enn hva de har sett tidligere.

Ti år med krig har ført til enorme lidelser for innbyggerne, og det er store helsebehov som ikke blir dekket.



I fjor ble i tillegg Syria rammet av covid-19, i områder hvor tilgang til grunnleggende helsehjelp allerede er begrenset. Ti år med krig har rammet sykehus og helsehjelp hardt.

For heller ikke sykehus er trygge.

Allerede tidlig i konflikten ble sykehus og klinikker ofte utsatt for angrep. Dermed begynte Leger Uten Grenser å etablere feltsykehus på hemmelige steder.

– Vi etablerte oss i kjellere, gamle villaer, på kyllingfarmer, og de merkeligste stedene du kan tenke deg. Alt for å hindre å bli truffet, sier lege Morten Rostrup, som behandlet krigsskadde i en gammel skolebygning nord for byen Aleppo, høsten 2012.

Angrep på sykehus som militær strategi

Det finnes regler i krig. En av dem er at alle mennesker har rett på medisinsk hjelp ved behov. Derfor skal sykehus beskyttes. Men i Syria har selv krigens regler blitt utfordret.

Fordi klinikker og sykehus ofte ble utsatt for angrep og truffet av bomber, måtte Leger Uten Grenser sette opp feltsykehus på uvanlige steder.

Morten Rostrup var en av legene som måtte jobbe på denne måten i Syria i 2012.

– Det vi har sett i Syria, og også i Libya og Jemen, er at angrep på sykehus og helsepersonell har blitt en del av en militær strategi. Vi har jobbet i krigssoner i lang tid, men har sjelden sett denne systematiske bombingen av klinikker og sykehus. Når jeg tenker tilbake på 25 år i felt, er dette noe jeg synes har økt betydelig, forteller Rostrup.

I praksis fungerer den militære strategien som følger: All infrastruktur i et område skal ødelegges. Det gjelder både sykehus, skoler, bakerier og markeder. Sivile skal tvinges på flukt. Noen ganger kan et marked først bli angrepet, og like etter angripes sykehus eller helsepersonell som prøver å behandle de skadde. Når de som skal redde liv fjernes, blir våpnenes slagkraft fatal, og de menneskelige lidelsene større.


– Usikkerheten og frykten i befolkningen øker når sykehus blir mål. Uten helsehjelp, reddes færre, og flere risikerer å oppleve en smertefull død, forteller Rostrup.
Interior design, Shelf, Building, Shelving, Wood

Angrep på sykehus går først og fremst utover muligheten for å gi helsehjelp det desperat er behov for. Her fra et sykehus Leger Uten Grenser støttet i Damaskus 2013 hvor en pasient var kritisk skadet.

Syriske helsearbeidere har vært under et enormt press siden 2011. Mange i de mest utsatte områdene beskriver forholdene som ekstremt krevende, og lever i likhet med resten av befolkningen i frykt for angrep.

Mer enn krigsskader

På feltsykehuset i skolebygningen nord for Aleppo hadde Rostrup ofte vakt på akuttmottaket.

– Her hadde jeg ansvar for å ta imot pasienter som ofte hadde livstruende skader, og som trengte øyeblikkelig hjelp. Mange hadde skuddskader og måtte raskt sendes til kirurgisk behandling. Vi hadde pasienter med skuddskader i mageregionen og brystet. Jeg husker spesielt en pasient som ble skutt i halsen. Kulen gikk bare én millimeter forbi halspulsåren. Han overlevde.

Men hva med dem som ikke er skadd i krigen, men som lider av andre kroniske sykdommer? Krigsskader er ikke det eneste tegnet på at det er krig i Syria. Det har også oppblomstringen av smittsomme sykdommer vært.


– Syria hadde et avansert helsesystem før konflikten, men det har tatt kraftig skade av krigen. I 2013 ble det første tilfellet av polio på 14 år observert i Syria – en tidlig indikasjon på et helsesystem med brukket rygg, der blant annet vaksinasjoner ikke ble gjennomført som vanlig. I 2013 begynte vi også å se utbrudd av meslinger blant barn i Aleppo, sier Rostrup.


Han forteller at han har sett mange eksempler på hvordan kroniske lidelser – som enkelt kan behandles med tilgang på medisiner – ofte ble livstruende i en konfliktsituasjon.

– Jeg møtte for eksempel mange diabetes-pasienter, som er avhengige av insulin for å overleve. På grunn av mangel på insulin kunne de bli svært syke og i verste fall miste livet. Pasienter med hjerte/karsykdommer fikk ikke adekvat behandling.

– Vi så også at pasienter med ulike kreftsykdommer, som ofte kunne behandles under normale forhold, ikke lenger hadde noe tilbud. På akuttmottaket der jeg jobbet fikk vi dessuten daglig inn pasienter med sjeldne sykdommer, som vi ikke hadde utstyr til å behandle. Jeg husker en ung mann med hjernesvulst og kontinuerlige epileptiske kramper. Det var stor mangel på medisiner som kunne lindre plagene hans.

Over 12 million syrere har siden 2011 blitt tvunget på flukt. Millioner befinner seg i nabolandene, mens seks millioner lever på flukt i eget land. Mange bor i flyktningleirer med liten tilgang til helsehjelp.

Zeinab bodde i et område som ble tatt over av IS. Hun greide å flykte til til fots til Ain Al Arab etter at staten kollapset. Mange av kvinnene beskriver hvordan konflikten har fratatt dem barn og ektemenn og ført til store lidelser.

– Livet er tragisk, spesielt om vinteren. Teltene kan hverken beskytte oss eller holde kulden eller regnet ute, fortalte Chahine Ziadeh. Etter å ha bodd i flere flyktningleirer bosatte han seg i Fan Al-Shemali for to år siden. Han forteller at situasjonen bare blir verre og verre.

Flash photography, Window, Leg, Comfort, Textile, Beard, Wood
Dette gjør Leger Uten Grenser i Syria
Vi er til stede i de områdene vi kan, men sikkerhetssituasjonen gjør dette svært utfordrende. Den syriske regjeringen gir oss ikke tillatelse til å jobbe regjeringskontrollerte områder i landet, noe som begrenser muligheten vår til å gi helsehjelp. I de områdene hvor vi har vært i stand til å forhandle frem tilgang med garantier om sikkerhet for våre ansatte, driver eller støtter vi flere sykehus og helsesentre. Vi gir også helsehjelp i leirer for internt fordrevne flyktninger. I områdene hvor vi ikke har muligheten til å ha egne folk på bakken støtter vi på andre måter. Det kan være donasjoner av medisiner og utstyr, fjernopplæring av helsearbeidere og teknisk og økonomisk støtte. I dag jobber vi nordvest og nordøst i landet i Aleppo, Raqqa, Hassakeh og Idlib. Det er medisinske team i flere leirer for internt fordrevne, deriblant Al-Hol-leiren. I Syria jobber vi med blant annet med behandling av kroniske sykdommer, svangerskapshelse, krigskirurgi og gir grunnleggende helsehjelp.

Fortsatt enorme humanitære behov

Når vi snakker om konflikten i Syria i dag, er det viktig å huske på at dette fortsatt er en krig, og selv om intensiteten og utbredelsen av krigshandlinger har avtatt, er det fortsatt store lidelser blant sivilbefolkningen.

Den humanitære situasjonen forverres i områder i Nord-Syria, der Leger Uten Grenser fortsatt er til stede. Mange av flyktningleirene er overfylte, og menneskene har begrenset tilgang til helsehjelp.

Det er store behov for vaksiner, helsehjelp til mennesker med kroniske lidelser, og ikke minst psykisk helsehjelp.

Dette har vært og er en veldig traumatiserende krig. Leger Uten Grenser har sjelden sett en så stor andel flyktninger med alvorlige psykiske problemer. I noen rapporter antar man at 75 prosent av flyktningene er rammet av psykiske problemer.

Leger Uten Grenser krever at alle parter i konflikten bidrar til å sikre beskyttelse av sivile, inkludert helsearbeidere, pasienter, sykehus og klinikker.

Alle involverte parter må gjøre sitt for å sørge for at livreddende humanitær hjelp kommer frem, inkludert upartisk medisinsk hjelp der det er behov.



Rectangle, Gesture, Font

Leger Uten Grenser er en nøytral, uavhengig og upartisk medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Vi hjelper dem som trenger det mest – uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor.


Kontakt
Giverservice: 21 04 24 52
epost@legerutengrenser.no
Åpningstid: 09 - 16 (man - fre)

legerutengrenser.no

Postadresse
Postboks 8813 Youngstorget
0028 Oslo

Org.nr.: NO 977 097 495

Gesture, Rectangle, Font