Ebola
Ebola er et svært smittsomt og dødelig virus. Responsen må være godt koordinert og raskt på plass for å få kontroll over utbruddet.
De seneste årene har vi rykket ut under ebolautbrudd i Uganda og i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Vi var også en del av responsen under det katastrofale utbruddet i Vest-Afrika fra 2014 til 2016.
Hva er ebola?
Ebola er en svært smittsom virussykdom med høy dødelighet. Halvparten av dem som fikk viruset, mistet livet under de siste store utbruddene, ifølge Verdens helseorganiasjon (WHO).
Ebola smitter ved direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra smittede personer. Ebolapasienter er også smittsomme etter at de er døde, noe som gjør nære familiemedlemmer spesielt utsatt. Det er derfor svært viktig at gravleggingen blir utført på en spesiell og trygg måte.
De første symptomene på ebola vises mellom to til tjueen dager etter smitte. Symptomene er plutselig feber, svakhet, muskelsmerter, hodepine og vond hals. Disse følges av oppkast, diaré, utslett, svekkede nyre- og leverfunksjoner og noen ganger indre og ytre blødninger.
Ebola kan være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene ligner andre sykdommer, og den blir derfor først bekreftet gjennom en laboratorietest.
I dag finnes det både en godkjent ebolamedisin for bruk, og en godkjent vaksine mot det dødelige viruset.
Hva er viktig under et ebolautbrudd?
Det er viktig at pasienter blir diagnostiert, isolert raskt og får behandling. Helsearbeidere må ha riktig smittevernsutstyr, og det må være god infeksjonskontroll. Det må bli utført grundig smittesporing og helseinformasjonsarbeid. Tillitt i befolkningen er helt sentralt for å kunne få et sykdomsutbrudd under kontroll.
Det er også svært viktig at tilgang til grunnleggende helsehjelp er tilgjengelig under trygge omgivelser. Hvis dette faller i skyggen av ebola-responsen kan langt flere risikere å miste livet. Grunnleggende helsehjelp innebærer blant annet vaksinering, svangerskapshelsehjelp og behandling mot sykdommer som malaria, diaré og luftveisinfeksjoner.
Hvordan jobber Leger Uten Grenser med ebola?
Vi var på plass før, under og etter det forferdelige utbruddet i Vest-Afrika i 2014-2016. Det var tidenes største ebolautbrudd, og det fantes verken medisiner eller vaksine mot sykdommen. Over 28.000 mennesker fikk viruset i Sierra Leone, Guinea og i Liberia, og flere enn 11.300 mennesker mistet livet. Mange var helsearbeidere. Behandlingen av sykdommen begrenset seg til å gi pasienten væske, opprettholde oksygen- og blodtrykknivået og å behandle infeksjoner.
Vi rykket også ut under utbruddene i Den demokratiske republikken Kongo i 2018-2020, blant annet til det største ebolautbruddet i landet noensinne. I motsetning til utbruddet i Vest-Afrika ble både en lovende vaksine og medisiner som var under utvikling, tilgjengelig. Likevel lå dødeligheten på 60-70 prosent i hele perioden. Det er høyere enn under ebolautbruddet i Vest-Afrika.
Det var en lettelse da WHO erklærte at utbruddet var over 25. juni i 2020. Samtidig setter vi spørsmålstegn ved hvorfor det tok så lang tid å stanse utbruddet og hvorfor dødeligheten var så høy trass i at en vaksine og nye medisiner var tilgjengelig.
Behandlingssentre og smittevernutstyr
For å minimere smittefaren er våre ebolasentre delt inn i lav- og høyrisikosoner.
Se interaktiv grafikk for å lære hvordan senteret fungerer.
Alle hjelpearbeidere som jobber inne i høyrisikosonen, må være iført beskyttelsesutstyr som forhindrer at de kommer i kontakt med smittede pasienter eller infiserte kroppsvæsker.
I tillegg følger hjelpearbeiderne strenge regler for å forebygge smitte. Ingen får lov til å ta på hverandre, klær og utstyr sprayes med klor for å drepe eventuelle virus, hender vaskes i klor hele tiden og hjelpearbeiderne jobber alltid i par for å passe på at ingen feil blir gjort.
Hvor har Leger Uten Grenser jobbet med ebola?
Vi har respondert på flere ebolautbrudd de siste ti årene, og under kan du lese hvor og når vi har arbeidet.
Ebolautbrudd i Uganda: September 2022 – januar 2023
Utbruddet ble erklært i Uganda 20. september 2022 etter at det hadde blitt oppdaget et smittetilfelle sentralt i landet. Umiddelbart etter at utbruddet ble annonsert, ba helsemyndighetene Leger Uten Grenser om å bistå i arbeidet med å stanse spredningen av sykdommen. Dagen etter at ebola-utbruddet ble erklært reiste et team, hovedsakelig leger og logistikere, til byen Mubende for å kartlegge situasjonen og behovene.
Leger Uten Grenser hadde en sentral rolle for å støtte helsemyndighetene under utbruddene i Mubende, Kassanda, Kampala, Masaka and Jinja. Dette innebar å oppsøke lokalsamfunn for å spre helseinformasjon og spore tilfeller, sette opp behandlingssentre og støtte opp arbeidet med mistenkte og bekreftede ebolatilfeller.
Myndighetene i landet erklærte 11. januar 2023 at ebola-utbruddet var over.
Ebolautbrudd i Guinea: Februar 2021 – juni 2021
Søndag 14. februar ble et utbrudd av ebolaviruset offesielt erkært i Guinea – under ett år siden det siste utbruddet i DR Kongo ble erklært over. Vi jobbet da med å sette sammen et ebola-responsteam for å støtte helsemyndighetene i landet.
Ebolautbrudd i DR Kongo: August 2018 – juni 2020
Den 1. august 2018 erklærte helsemyndighetene i Kongo at landet var rammet av et nytt ebolautbrudd.
Ebolaviruset ble først bekreftet i Mangina, en liten by i nærheten av byen Beni i Nord-Kivu-provinsen. Deretter spredte viruset seg til andre steder i Nord-Kivu og i naboprovinsen Ituri. I august 2019 spredte det seg til Sør-Kivu.
I juli 2019 ble også det første tilfellet av ebola oppdaget i millionbyen Goma, hvor til sammen fire personer fikk påvist ebola. Det gjorde at WHO erklærte utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise. Fire tilfeller ble også oppdaget i nabolandet Uganda i juni 2019, men der spredte ikke viruset seg.
På to år ble minst 3470 personer smittet og minst 2287 mistet livet. Flere enn 320.000 personer ble vaksinert mot viruset.
Utbruddet er det største utbruddet i DR Kongos historie og det nest største etter utbruddet i Vest-Afrika og ble endelig erklært over 26. juni 2020.
Hva gjorde vi under utbruddet i DR Kongo?
Leger Uten Grenser var med i ebola-responsen fra starten av utbruddet hvor vi jobbet sammen med helsemyndighetene i landet i flere provinser. Vi bygget også et behandlingssenter i byen Goma. Vi støttet lokale helsemyndigheter og vi driftet sentre for pasienter mistenkt for å hatt ebola.
Jevnlig besøkte Leger Uten Grenser helsesentre hvor vi drev med opplæring av helsearbeidere og donerte utstyr. Det ble holdt informasjonsmøter i lokalsamfunn hvor Leger Uten Grensers team oppdaterte og ga informasjon om utbruddet og hvordan man kan begrense smitte.
Det ble også utført helseinformasjonskampanjer, vaksinering og infeksjonskontroll – som innebar å desinfisert klinikker som hadde behandlet pasienter som hadde vært i kontakt med ebola eller hadde symptomer.
I oktober 2018 vaksinerte Leger Uten Grenser 600 helsearbeidere mot viruset.
Ebolautbruddet i DR Kongo: Mai – juli 2018
Den 8. mai 2018 erklærte helsemyndighetene i DR Kongo at Equateur-provinsen nordøst i landet var rammet av et ebolautbrudd. I mai 2018 mistenkte helsemyndighetene at over 50 mennesker var smittet av viruset, og at 25 hadde dødd. Ett av tilfellene var i havnebyen Mbandaka, hvor det bor over én million mennesker.
Leger Uten Grenser hadde kjapt team på plass for å kontrollere utbruddet og minimere risikoen for videre spredning. Det ble satt opp en isolasjonsenhet på hovedsykehuset i Mbandaka og en på sykehuset i Bikoro, i tillegg til at behandlingsentre for å ta imot pasienter ble satt opp i hver av de to byene. Flere tonn med medisinsk utstyr, slik som beskyttelsesdrakter og desinfeksjonssett, kom også på plass. Heldigvis ble utbruddet erklært over et noen måneder.
Det oppsto likevel et nytt utbrudd et par år etter, også dette kom fort under kontroll og ble erklært over november 2020.
Utbruddet i Vest-Afrika 2014-2016
Tidenes største ebolautbrudd rammet Vest-Afrika i 2014 hvor Sierra Leone, Guinea og Liberia ble hardest rammet. Over 28.000 mennesker fikk viruset, og flere enn 11.300 døde mellom mars 2014 og juni 2016.
De allerede svake helsevesenene i de tre landene ble hardt svekket, økonomien stupte, barn ble ikke vaksinert og mange oppsøkte ikke grunnleggende helsetjenester. Over 500 helsearbeidere mistet også livet til viruset.
Ebolautbruddet viste hvor svake og uforberedte helsesystemene i de tre landene var og det var en viktig grunn til at viruset spredde seg så raskt. For å hindre smitte må syke pasienter raskt bli diagnostisert, isolert og man må kartlegge viruset nøye. Det er også viktig å drive informasjonsarbeid, skape tillit og nå ut til avsidesliggende områder. Helsearbeidere som jobber med ebolapasienter er i særlig risiko for å bli smittet. Det er derfor viktig at de har riktig smittevernsutstyr og får god informasjon og oppfølging.
Det forferdelige ebola-utbruddet rammet alle landene i årene etter, også helsevesenet.
Historien om ebola-vaksinen
Det finnes i dag en ebolavaksine som har hatt bekreftet effekt, og som ble brukt under det siste ebola-utbruddet i DR Kongo. Her ble hundretusener av mennesker vaksinert, og resultatene virker så langt svært lovende.
Starten på vaksinen startet derimot lenge før vaksinen faktisk ble godkjent til bruk. Dette arbeidet ble startet av canadiske helsemyndigheter, som i 2010 solgte vaksinen til legemiddelselskapet NewLink Genetics for videre testing. NewLink Genetics gjorde aldri noe videre testing og vaksinen ble lagt på is. Derfor fantes det ingen vaksine under det forferdelige ebola-utbruddet i Vest-Afrika i 2014-2016 hvor minst 11.300 mennesker mistet livet. Det førte også blant annet til at flere utenlandske hjelpearbeidere ble smittet og frykten for at viruset skulle spre seg til vestlige land gjorde at vaksinen ble aktuell igjen.
I 2014 solgte NewLink Genetics den underutviklete vaksinen med god profitt til legemiddelselskapet Merck. I 2015 startet de å teste ut vaksinen i samarbeid med helsemyndighetene i Guinea på høyrisikogrupper, som helsearbeidere og nær familie av ebolasmittede.
Videre ble ebola-vaksinen godkjent til bruk under det siste utbruddet i DR Kongo av blant annet kongolesiske helsemyndigheter.
Sammen med Verdens helseorganiasjon ble det utført ringvaksinasjonskampanje av helsearbeidere og mennesker som kunne ha vært i kontakt med smittede. Vaksinen var da fremdeles ikke godkjent for generell bruk, og de som fikk vaksinen ble fult opp nøye. Vaksinen var gratis og frivillig å ta, og alle som fikk den mottok grundig informasjon på forhånd.
Leger Uten Grenser vaksinerte også hundrevis av helsearbeidere.
