To år med krig i Sudan

Verdens største og mest akutte humanitære krise

Den 15. april har krigen i Sudan vart i to år. 30 millioner mennesker er rammet, hungersnød herjer og behovet for nødhjelp er enormt.

Faiz Abubakr / Leger Uten Grenser

Når krigen mellom Rapid Support Forces (RSF) og Sudanese Armed Forces (SAF) nå går inn i sitt tredje år, er menneskene fortsatt usynlige, bombet, beleiret, fordrevet og fratatt mat, medisinsk behandling og grunnleggende livreddende tjenester.

Hele 60 prosent av landets 50 millioner innbyggere trenger humanitær hjelp, ifølge FN. De står overfor flere helsekriser og begrenset tilgang til offentlig helsehjelp.

– Uansett hvor du ser i Sudan, ser du overveldende, presserende og uoppfylte behov. Millioner av mennesker mottar nesten ingen nødhjelp, helseinstitusjoner og ansatte angripes, og det globale humanitære systemet klarer ikke å levere en brøkdel av det som trengs, sier nødhjelpskoordinator San Filippo i Leger Uten Grenser.

Vi gjentar oppfordringen til de stridende partene og deres allierte om å sørge for at sivile, hjelpearbeidere og medisinsk personell blir beskyttet.

Helsearbeidere og sykehus skal aldri være mål, og alle restriksjoner på humanitære forsyninger og personell må oppheves. Spesielt nå som regntiden nærmer seg med stormskritt.

Tom Casey/Leger Uten Grenser

Tre år gamle Munir får behandling mot underernæring på sykehuset Al Buluk som Leger Uten Grenser støtter i Omudrman, Khartoum.

Nye, dødelige angrep i Zamzam-leiren

Så sent som 11. april innledet RSF og allierte, væpnede grupper en storstilt bakkeoffensiv. På under 48 timer ble Leger Uten Grensers team i Tawila, som ligger 60 kilometer fra Zamzam, vitne til at 10.000 mennesker på flukt ankom byen. De fleste var kvinner og barn, og de var sterkt dehydrert, utmattet og redde.

– Vi er forferdet over nyheten om at ni ansatte fra Relief International er drept i de nye angrepene. Etter at vi ble tvunget til å stanse arbeidet i Zamzam i februar, var Relief International den aller siste internasjonale hjelpeorganisasjonen i leiren som huser om lag 500.000 mennesker, forteller Leger Uten Grensers nødhjelpskoordinator Marion Ramstein i Nord-Darfur.

Vi måtte stanse aktivitetene i Zamzam-leiren grunnet systematiske angrep på helsehjelp. Bildet er fra et angrep på Saudi-sykehuset i El Fasher i desember 2024, der minst 18 mennesker ble drept og 57 skadet.

En krig mot mennesker

Sudanerne utsettes for grusom vold mens de stridende partene fortsetter å angripe hverandre med liten respekt for sivile liv.

– De unnlater ikke bare å beskytte sivilbefolkningen, men forverrer aktivt lidelsene deres, erklærer nødhjelpskoordinator Claire San Filippo.

Etter hvert som frontlinjene har flyttet seg i løpet av krigen, særlig i Khartoum og Darfur, har sivile fryktet gjengjeldelsesangrep fra begge de stridende partene. De siste to årene har både RSF og SAF vilkårlig bombet tett befolkede områder gjentatte ganger.

RSF og allierte militser har satt i gang en brutal kampanje med systematisk seksualisert vold, bortføringer, massedrap, plyndring av nødhjelp, utslettelse av nabolag og beleiring av medisinske institusjoner. Begge sider har beleiret byer, ødelagt livsviktig infrastruktur og blokkert humanitær hjelp.

De unnlater ikke bare å beskytte sivilbefolkningen, men forverrer aktivt lidelsene deres.
Nødhjelpskoordinator Claire San Filippo

Mohammad Ghannam/Leger Uten Grenser

Nour (25) ble skutt i ansiktet av en bevæpnet mann da han flyktet fra Al Geneina til Tsjad i juni 2023. Han overlevde og fikk behandling på Adré-sykehuset i Tsjad.

Grenseløse lidelser og sult

Millioner av mennesker har ikke tilgang til nødvendig helsehjelp på grunn av alarmerende underernæring, høy mødre- og barnedødelighet og utbredte utbrudd av kolera, meslinger og denguefeber. Den kritiske mangelen på og omfattende blokkeringen av medisinske forsyninger forverrer krisen ytterligere.

Den humanitære responsen i Sudan er ikke i nærheten av å dekke behovene. Den er fortsatt kritisk underfinansiert, med begrenset tilgang til konfliktområdene.

I tillegg er Sudan rammet av en alvorlig og eskalerende sultkatastrofe, og er det eneste stedet i verden der FN har erklært hungersnød i flere ulike områder. Det skjedde første gang i august 2024 i Zamzam-leiren for internt fordrevne, og har siden spredd seg til ytterligere ti områder. Enda 17 regioner er nå på randen av hungersnød.

Uten øyeblikkelig humanitær respons står hundretusener av menneskeliv i fare.

Timothée Bouvet/Leger Uten Grenser

Da Mariam merket at datteren Fatna var syk og slet med å puste, oppsøkte hun hjelp på vårt sykehus i flyktningleiren Um Rakuba. Fatna er bedre, men fortsatt til observasjon. Mariam vet ikke hvor mannen hennes er. Han var i Darfur da krigen startet, og hun er svært bekymret for ham.

Leger Uten Grenser har avdekket at rundt 35 prosent av barn lider av akutt underernæring flere steder i Sudan. Da vi ble tvunget til å stanse aktivitetene våre i Zamzam-leiren i februar grunnet en uventet opptrapping av voldsbruken i og rundt leiren, så vi en ytterligere forverring.

Halvparten av Sudans befolkning – nærmere 25 millioner mennenesker – står overfor høye nivåer av akutt matusikkerhet, hvorav 8,5 millioner lider av sult og hungersnød, ifølge den siste IPC-rapporten (Integrated Food Security Phase Classification).

Krigstraumer og smittsomme sykdommer

Samtidig står Sudan overfor flere, overlappende helseutfordringer. Teamene våre har behandlet over 12.000 pasienter, inkludert kvinner og barn, for traumatiske skader som direkte følge av voldelige angrep.

I februar opplevde vi en massiv tilstrømning av krigsskadde pasienter i Khartoum, Nord-Darfur og Sør-Darfur.

Kan du bidra til vårt livreddende arbeid?

Vi hverken søker eller mottar penger fra staten. Derfor er støtte fra folk som deg helt avgjørende for at vi kan gi livreddende helsehjelp til mennesker rammet av krise, krig og konflikt.

Din støtte betyr helsehjelp til dem som trenger det mest.

Bli fast giver

Støtt som bedrift

Sudan opplever også en av de verste helsekrisene for mødre og barn i verden. I oktober 2024 var hele 26 prosent av de gravide og ammende kvinnene som oppsøkte helsehjelp på to klinikker vi støtter i Nyala, hovedstaden i Sør-Darfur, akutt underernærte.

Leger Uten Grenser

En mor viser omsorg for barnet sitt som får behandling på en avdeling for underernæring på Al Buluk-sykehuset som vi støtter i Omdurman i Khartoum-provinsen.

– Utbrudd av meslinger, kolera og difteri sprer seg, drevet av dårlige levekår og avbrutte vaksinasjonskampanjer. Psykisk helsehjelp og omsorg for overlevende etter seksuell vold er fortsatt smertelig begrenset, forklarer Marta Cazorla, nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser.

– Disse krisene gjenspeiler ikke bare konfliktens brutalitet, men også de alvorlige konsekvensene av et offentlig helsesystem som smuldrer opp og en humanitær respons som svikter.

Siden april 2023 har mer enn 1,7 millioner mennesker oppsøkt sykehus, helseinstitusjoner og mobile klinikker som vi støtter eller jobber på, og over 320.000 mennesker har vært innlagt på akuttavdelingene våre.

Corentin Fohlen/Divergence

Adam Mohamat Khamis (32) måtte amputere armen på Adré-sykehuset. Han ble skutt i armen og såret ble infisert etter flukten fra El Geneina til Tsjad i juni 2023.

Ifølge FN har mer enn 13 millioner mennesker blitt drevet på flukt som følge av konflikten, mange av dem flere ganger. Av disse er 8,9 millioner fortsatt fordrevet inne i Sudan, mens 3,9 millioner har flyktet til nabolandene.

Mange bor i overfylte leirer eller provisoriske tilfluktsrom, uten tilgang til mat, vann, helsetjenester eller fremtidshåp.

Disse krisene gjenspeiler ikke bare konfliktens brutalitet, men også de alvorlige konsekvensene av et offentlig helsesystem som smuldrer opp og en humanitær respons som svikter, forteller Marta Cazorla, nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser.
Marta Cazorla, nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser.

Mohammad Ghannam/Leger Uten Grenser

Store bølger av sårede mennesker ankom Adré-sykehuset i Tsjad, hvor de fikk behandling av våre team og de offentlige helsemyndighetene. Over 600 sårede ankom 15. og 16. juni 2023.

Angrep på helsearbeidere og sykehus

Over 70 prosent av helsesentrene i konfliktrammede områder er knapt operative eller helt stengt, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Det gjør at millioner av mennesker står uten tilgang til helsehjelp midt i en av de verste humanitære krisene i nyere historie.

Siden krigen startet, har Leger Uten Grenser registrert over 80 voldelige hendelser rettet mot våre ansatte, bygninger, kjøretøy og forsyninger. Klinikker har blitt plyndret og ødelagt, medisiner stjålet og helsearbeidere overfalt, truet eller drept.

– Bygninger ble ødelagt, til og med senger ble plyndret, og medisiner ble brent. På lang avstand så det ut som et sykehus, men da du kom inn, var det et tilfluktssted for slanger og gress, minnes Muhammad Yusuf Ishaq Abdullah. Leger Uten Grensers helseveileder i Tawila i Nord-Darfur beskriver tilstanden til sykehuset i Tawila etter at det ble angrepet og plyndret i juni 2023.

Disse angrepene må opphøre. Medisinsk personell og sykehus er ikke militære mål.

Abdalla Berima/Leger Uten Grenser

Et ødelagt sykehus i Nyala.

Dramatisk behov for beredskap før regntiden

Den kommende regntiden truer med å gjøre en allerede katastrofal situasjon enda verre ved å kutte forsyningsruter, oversvømme hele regioner, og avskjære mennesker mens hungersnøden er på sitt verste, og mens underernæring og malaria øker.

Vi krever umiddelbare beredskapstiltak i forkant av regntiden. Flere grenseoverganger må åpnes, og viktige veier og broer må repareres og holdes åpne. Dette gjelder spesielt i Darfur, der sesongmessige oversvømmelser isolerer hele lokalsamfunn år etter år.

Humanitære restriksjoner må oppheves, og uhindret tilgang må garanteres.

Leger Uten Grenser oppfordrer alle aktører – inkludert givere, regjeringer og FN-organisasjoner – til å legge til rette for og prioritere nødhjelpsleveranser. Slik vil hjelpen ikke bare nå frem til Sudan, men også transporteres raskt og trygt til de hardest rammede og mest avsidesliggende lokalsamfunnene.

Uten en seriøs forpliktelse til å overvinne de politiske, økonomiske, logistiske og sikkerhetsmessige hindringene som står i veien for levering av nødhjelp, vil utallige mennesker ikke få behandling.

Menneskene i Sudan har holdt ut disse grusomhetene i to år, og kan ikke vente lenger.