De medisinske behovene til skadde og syke endrer seg ikke selv om frontlinjene flytter seg og områder faller under andre gruppers kontroll, slik det ofte gjør i den pågående krigen i Syria. Etter syv år med fortsatt utestengelse ber Leger Uten Grenser nå igjen om tilgang til å drive nødhjelpsarbeid i områder kontrollert av syriske myndigheter. Slik kan flere syrere få medisinsk hjelp, uansett hvor de befinner seg.

– De ulike lidelsene for sivilbefolkningen etter offensiven av Øst-Ghouta i mars, både de mentale og fysiske, er utenfor min fatteevne, sier lege Morten Rostrup som selv har arbeidet i Syria for Leger Uten Grenser. 

Øst-Ghouta, hvor syriske myndigheter nylig tok over kontrollen fra ikke-statlige bevæpnede grupper etter flere års beleiring og en voldelig offensiv, er et eksempel hvor medisinske behov fortsatt er store blant befolkningen som er igjen. 
 
– Leger Uten Grenser støttet ulike klinikker og sykehus som bare etter de første 16 dagene av offensiven hadde 5.600 skadde. Vi vet også at andre medisinske behov økte blant menn, kvinner og barn i Øst-Ghouta etter år med beleiring, fra kronisk sykdommer til smittsomme sykdommer som tuberkulose. Antall syke og de alvorlige medisinske behovene blant befolkningen viser at det er et akutt behov for en medisinsk respons for disse pasientene. Uansett hvem som kontrollerer området, forklarer Rostrup. 

Medisinske behov 
Det er kun pasientenes behov som styrer Leger Uten Grensers motivasjon for å arbeide her – pasienter som Leger Uten Grenser har støttet siden 2012 – og Leger Uten Grenser ber nok en gang om å få være del av den pågående medisinske responsen i området, og ber om en offisiell autorisasjon til dette arbeidet. Forespørselen er ikke begrenset til Øst-Ghouta; Leger Uten Grenser vil vurdere å arbeide alle steder hvor de uavhengig kan vurdere behovene og hvor arbeidsforholdene er akseptable. 

Dette inkluderer områder som er utenfor myndighetenes kontroll, det nordlige Homs hvor myndighetene nylig har tatt kontroll og andre områder – urbane eller rurale – som er under myndighetenes kontroll. 
 
– Leger Uten Grenser følger medisinsk etikk og baserer vårt arbeid kun på det medisinske behovet, ikke på politisk eller annen tilhørighet til pasienten. Derfor ønsker vi også å kunne tilby medisinsk hjelp uavhengig om pasienten bor i et område kontrollert av myndighetene eller områder utenfor myndighetenes kontroll. Våre handlinger er kun basert på pasienters behov, ikke krigens spill, sier Rostrup. 
 
Gjentatte henvendelser
Siden mai 2011 har Leger Uten Grenser kontaktet syriske myndigheter for å be om tillatelse for å kunne tilby medisinsk hjelp ved siden av Helsedepartementet og Den syriske røde halvmåne. En slik tillatelse ble aldri gitt. Med store medisinsk behov som eskalerte i områder utenfor syriske myndigheters kontroll besluttet Leger Uten Grenser seg for å starte medisinske aktiviteter i disse områdene uten tillatelse fra myndighetene, men i full åpenhet. Et offisielt brev fra Leger Uten Grensers internasjonale president informerte syriske myndigheter om beslutningen og samtidig ba om tillatelse til å arbeide over hele landet.
 
– Det vi kan, der vi kan
Videre diskusjoner endte med en samarbeidsavtale med Den syriske røde halvmåne i 2013 for et mødrehelse-prosjekt i Damaskus, men som aldri kunne fullføres fordi Leger Uten Grenser aldri fikk visum til sine ansatte. Etter videre forhandlinger og et møte i Damaskus i 2016, ble et konkret forslag om å arbeide i områder kontrollert av myndighetene utarbeidet. Igjen, selv med en enighet fra flere høytstående medlemmer fra syriske myndigheter, kunne ikke dette iverksettes fordi Leger Uten Grensers ansatte ikke fikk visum. Under kampene om Øst-Aleppo senere i 2016, tilbød Leger Uten Grenser å lande et fraktfly med medisinske forsyninger samt gi støtte til skadde og andre som flyktet fra byen inn til Vest-Aleppo. Leger Uten Grenser mottok aldri noe svar på denne henvendelsen. Nylig, i april 2018, sendte Leger Uten Grenser en ny formell forespørsel til det syriske Utenriksdepartementet. Brevet er fortsatt ubesvart.
  
– Leger Uten Grenser har nesten femti års erfaring med å tilby helsehjelp i flere enn 70 land, ofte i konfliktsoner eller post-konfliktområder. Dette gjør at vi sitter inne med en unik medisinsk erfaring og ikke minst har vi ressurser og kapasitet til å mobilisere helsehjelp der det trengs. Vi har feltarbeidere fra hele verden som kan jobbe side om side med syriske leger, og vi kan sørge for å få inn våre egne forsyninger slik at vi ikke blir en belastning for det syriske helsevesen. Hvis vi får tillatelse kan vi starte arbeidet i løpet av dager, og på den måten spille en betydelig rolle ved siden av andre syriske og internasjonale helsearbeidere. Hvis tilbudet vårt nok engang blir avvist av syriske myndigheter vil vi likevel fortsette å gjøre det vi kan, der vi kan, fordi det er utrolige mange mennesker som lider og som trenger medisinsk hjelp inne i Syria i dag, forteller Rostrup. 
 

Bilde i toppen viser en ung syrisk gutt som ble truffet av et streifskudd da han var hjemme. Kulen traff i brystet og gikk rett gjennom lungene. Leger Uten Grensers medisinske team prøver her å redde livet hans på akutten i Tal Abyad-sykehuset i 2017. Foto: Eddy Van Wessel