Foto: Mohammed Homidan / Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Syria: Kritisk dårlige leveforhold for internt fordrevne i Idlib
Nyheter
08.06.2018

Syria: Kritisk dårlige leveforhold for internt fordrevne i Idlib

        

– Vi dro om natten, mens vi ble bombet. Jeg måtte putte all maten til barna mine, og klær, i bilen. Nå er alt borte, stjålet, forteller Yasir som har flyktet fra Hama med kona, tolv barn, svigerdatteren og et barnebarn. I likhet med mange andre, kom Yasir tomhendt til flyktningleiren.

– Jeg har bare skjorten jeg har på meg, sier han.

Millioner internt fordrevne

Mellom åser og olivenranker, står slitne telt som huser flere hundre tusen syrere på flukt.

– Dette er det fjerde stedet vi har flyktet til, sier Suleiman, som opprinnelig kommer fra Øst-Hama.

Krigen har tvunget ham til å flykte fra sted til sted. For fire måneder siden endte han opp i et hvitt telt i Idlib, som nå er farget rødt av jorden. Her bor han sammen med kona og de fire barna deres.

– Da vi først kom hit, var det noen hjelpeorganisasjoner som hjalp oss. Men i løpet av de tre siste månedene har det ikke vært noen, sier han.

Mer enn halvparten av Idlibs befolkning på to millioner, er flyktninger. I løpet av de to siste månedene har 80.000 mennesker kommet til Idlib, fra blant annet Øst-Ghouta, Damaskus og Homs. Det høye antallet nyankomne gjør det enda vanskeligere for lokale og humanitære organisasjoner å møte innbyggernes behov. Mens noen familier bor i overfylte, leide boliger, bor andre i leirer. Noen av leirene mangler helt grunnleggende fasiliteter.

– Vi er 135 familier i leiren, sier Abu Ahmad, som bor i en leir i nærheten av Atmeh. – Det er bare seks eller syv toaletter på deling. Du må vente en halvtime i kø, og de er heller ikke rene.

Foto: Mohammed Homidan / Leger Uten Grenser
Ahmad er en av de mange syrerne som er internt fordrevne. Mer enn en million mennesker har flyktet til Idlib. Levevilkårene har blitt verre etter at det nylig ankom tusenvis av personer fra Øst-Ghouta, Sør-Damaskus og Nord-Homs. Foto: Mohammed Homidan / Leger Uten Grenser.

 

Mobile klinikker

For å dekke befolkningens behov, har Leger Uten Grenser økt innsatsen på steder som er vanskelige å nå, og hvor det er mangel på helsetjenester.  

– I tillegg til de to klinikkene vi allerede driver i leiren, har vi etablert tre mobile kriseklinikker, sier Hassan Boucenine som er leder for Leger Uten Grenser sitt oppdrag i nordvest-Syria.

– Disse menneskene lever i overbefolkede leirer og har allerede levd med krig i flere år. Vi gjør vårt beste for å tilby helsetjenester på steder hvor det er vanskelig å få legehjelp, og hvor mange ikke har råd til privat hjelp.

I tillegg til de mobile klinikkene, støtter Leger Uten Grenser 14 sykehus og helsesentre. Leger Uten Grenser driver også to klinikker med fokus på kroniske sykdommer og tilbyr vaksinasjoner.

– Som leger har vi en plikt til å bli her og hjelpe alle, sier lege Mohammed Yacoub som er teamleder for en av de mobile klinikkene drevet av Leger Uten Grenser. – Til å begynne med behandlet vi hovedsakelig vanlige sykdommer som bronkitt, halsinfeksjoner og diaré. Men mange av de nyankomne flyktningene kommer fra ulike deler av landet, og mange infeksjonssykdommer har spredt seg blant dem fordi de bor så trangt i leiren.

Utrygg destinasjon

I løpet av de siste årene har mange av innbyggerne i områdene som kontrolleres av opposisjonen i landet, blitt evakuert etter kamper mellom opposisjonsstyrkene og den syriske regjeringen. Mens alle «forsoningsavtalene» mellom partene har vært forskjellige, har de ført til at mange sivile har måttet forlate hjemmene sine. Disse menneskene, i tillegg til de som flyktet fra områder sør i Idlib, utgjør den siste bølgen av folk som kommer til Idlib.

– Flere fly kom og bombet landsbyen vår, og jeg mistet armen min, sier Sfwan mens han viser frem stumpen der høyrearmen pleide å være.

– Regimet bombet landsbyen vår igjen, så vi måtte flytte hit til fjellene. En hjelpeorganisasjon ga oss telt, og vi har bodd i teltene i tre, nesten fire år nå.

Idlib er heller ikke et trygt sted. Det er fremdeles konflikter mellom den regjeringsledede koalisjonen og de ikke-statlige væpnede gruppene. Fraksjonerte relasjoner mellom de væpnede gruppene i Idlib, kan også være årsaken til en bølge av attentat de siste månedene. Mennesker på flukt som lever under vanskelige forhold, må derfor også bekymre seg for sikkerheten.

Rømte fra bombene

– Vi flyktet under kraftig bombing. Vi gikk hele natten, frem til det ble morgen, sier Fawzia.

Hun forteller at de verken hadde drikke eller mat under flukten. Situasjonen i leiren har ikke vært bedre. Teltet er utsatt for både bitende vinterkulde og slående sommervarme. Mangel på sanitærforhold fører til at åpen kloakk flyter i gatene i noen leirer, og insekter svermer i teltene.

– Vi har ingenting annet enn dette teltet. En natt klarte jeg ikke å puste inni teltet, og jeg brukte to timer på å prøve å få puste. Det var akkurat som å bli kvalt. Vi bor fjorten personer i det samme teltet, sier Fawzia.  

Mødre i leiren forteller om konstant bekymring for å finne nok mat til barna. Fire prosent blant barna under fem år som kom til Leger Uten Grenser sine mobile klinikker i løpet av de første månedene i 2018, var underernærte.

– Jeg dro til en privat klinikk for å spørre om melk, men de ville ikke gi meg noe. Vi har ikke mulighet til å kjøpe noe som helst, sier Fawiza.

Behandler flyktninger i Idlib

På en av Leger Uten Grensers mobile klinikker, står tre lastebiler sammen for å lage skygge ved hjelp av en presenning, og teamet er klar for å starte arbeidsdagen. En hjelpearbeider skriver ned informasjon om folk som kommer for å få behandling, før en sykepleier undersøker pasientene. En lege tar pasienter inn på et rom i en av lastebilene, en jordmor undersøker gravide kvinner og kvinner som har født, vaksinasjoner blir utført, og en farmasøyt skriver ut medisiner.

– Når folk er utsatt for vær blir luftveissykdommer de vanligste sykdommene vi behandler i de mobile klinikkene, sier lege Sonja vin Osach, medisinsk koordinator for Leger Uten Grenser.
– Vi ser også et stort antall hudsykdommer på grunn av leveforholdene. I tillegg er det mange tilfeller av diaré på grunn av dårlige sanitærforhold.

Mer kroniske sykdommer, slik som diabetes og høyt blodtrykk, utgjør også en betydelig del av klinikkens arbeid. Disse sykdommene krever langvarig behandling, som kan være vanskelig å få tilgang til for mennesker på flukt. Slike tjenester er enda viktigere når personene ikke har tilgang til helsetjenester på grunn av høye priser, mangel på leger og mangel på behandling av god kvalitet.

Det er mange organisasjoner som jobber for å hjelpe menneskene i Idlib, men behovene er ikke tilstrekkelig dekket. Når vi har mulighet, stepper Leger Uten Grenser inn med sine mobile klinikker til tross for den utrygge situasjonen.

– Bilene våre havner noen ganger opp i farlige situasjoner, og eksplosjoner forekommer av og til, sier lege Yacoub.

Til tross for alle vanskelighetene, er han stolt over å jobben sin. Han ser hvor viktig det er at menneskene i området får tilgang til helsetjenester.

– Vi gir noe til de som er uheldige og isolerte, sier han.

Mer i denne seksjonen  
Nyheter
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Mohammed Homidan / Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Syria: Kritisk dårlige leveforhold for internt fordrevne i Idlib
Nyheter
08.06.2018

Syria: Kritisk dårlige leveforhold for internt fordrevne i Idlib

        

– Vi dro om natten, mens vi ble bombet. Jeg måtte putte all maten til barna mine, og klær, i bilen. Nå er alt borte, stjålet, forteller Yasir som har flyktet fra Hama med kona, tolv barn, svigerdatteren og et barnebarn. I likhet med mange andre, kom Yasir tomhendt til flyktningleiren.

– Jeg har bare skjorten jeg har på meg, sier han.

Millioner internt fordrevne

Mellom åser og olivenranker, står slitne telt som huser flere hundre tusen syrere på flukt.

– Dette er det fjerde stedet vi har flyktet til, sier Suleiman, som opprinnelig kommer fra Øst-Hama.

Krigen har tvunget ham til å flykte fra sted til sted. For fire måneder siden endte han opp i et hvitt telt i Idlib, som nå er farget rødt av jorden. Her bor han sammen med kona og de fire barna deres.

– Da vi først kom hit, var det noen hjelpeorganisasjoner som hjalp oss. Men i løpet av de tre siste månedene har det ikke vært noen, sier han.

Mer enn halvparten av Idlibs befolkning på to millioner, er flyktninger. I løpet av de to siste månedene har 80.000 mennesker kommet til Idlib, fra blant annet Øst-Ghouta, Damaskus og Homs. Det høye antallet nyankomne gjør det enda vanskeligere for lokale og humanitære organisasjoner å møte innbyggernes behov. Mens noen familier bor i overfylte, leide boliger, bor andre i leirer. Noen av leirene mangler helt grunnleggende fasiliteter.

– Vi er 135 familier i leiren, sier Abu Ahmad, som bor i en leir i nærheten av Atmeh. – Det er bare seks eller syv toaletter på deling. Du må vente en halvtime i kø, og de er heller ikke rene.

Foto: Mohammed Homidan / Leger Uten Grenser
Ahmad er en av de mange syrerne som er internt fordrevne. Mer enn en million mennesker har flyktet til Idlib. Levevilkårene har blitt verre etter at det nylig ankom tusenvis av personer fra Øst-Ghouta, Sør-Damaskus og Nord-Homs. Foto: Mohammed Homidan / Leger Uten Grenser.

 

Mobile klinikker

For å dekke befolkningens behov, har Leger Uten Grenser økt innsatsen på steder som er vanskelige å nå, og hvor det er mangel på helsetjenester.  

– I tillegg til de to klinikkene vi allerede driver i leiren, har vi etablert tre mobile kriseklinikker, sier Hassan Boucenine som er leder for Leger Uten Grenser sitt oppdrag i nordvest-Syria.

– Disse menneskene lever i overbefolkede leirer og har allerede levd med krig i flere år. Vi gjør vårt beste for å tilby helsetjenester på steder hvor det er vanskelig å få legehjelp, og hvor mange ikke har råd til privat hjelp.

I tillegg til de mobile klinikkene, støtter Leger Uten Grenser 14 sykehus og helsesentre. Leger Uten Grenser driver også to klinikker med fokus på kroniske sykdommer og tilbyr vaksinasjoner.

– Som leger har vi en plikt til å bli her og hjelpe alle, sier lege Mohammed Yacoub som er teamleder for en av de mobile klinikkene drevet av Leger Uten Grenser. – Til å begynne med behandlet vi hovedsakelig vanlige sykdommer som bronkitt, halsinfeksjoner og diaré. Men mange av de nyankomne flyktningene kommer fra ulike deler av landet, og mange infeksjonssykdommer har spredt seg blant dem fordi de bor så trangt i leiren.

Utrygg destinasjon

I løpet av de siste årene har mange av innbyggerne i områdene som kontrolleres av opposisjonen i landet, blitt evakuert etter kamper mellom opposisjonsstyrkene og den syriske regjeringen. Mens alle «forsoningsavtalene» mellom partene har vært forskjellige, har de ført til at mange sivile har måttet forlate hjemmene sine. Disse menneskene, i tillegg til de som flyktet fra områder sør i Idlib, utgjør den siste bølgen av folk som kommer til Idlib.

– Flere fly kom og bombet landsbyen vår, og jeg mistet armen min, sier Sfwan mens han viser frem stumpen der høyrearmen pleide å være.

– Regimet bombet landsbyen vår igjen, så vi måtte flytte hit til fjellene. En hjelpeorganisasjon ga oss telt, og vi har bodd i teltene i tre, nesten fire år nå.

Idlib er heller ikke et trygt sted. Det er fremdeles konflikter mellom den regjeringsledede koalisjonen og de ikke-statlige væpnede gruppene. Fraksjonerte relasjoner mellom de væpnede gruppene i Idlib, kan også være årsaken til en bølge av attentat de siste månedene. Mennesker på flukt som lever under vanskelige forhold, må derfor også bekymre seg for sikkerheten.

Rømte fra bombene

– Vi flyktet under kraftig bombing. Vi gikk hele natten, frem til det ble morgen, sier Fawzia.

Hun forteller at de verken hadde drikke eller mat under flukten. Situasjonen i leiren har ikke vært bedre. Teltet er utsatt for både bitende vinterkulde og slående sommervarme. Mangel på sanitærforhold fører til at åpen kloakk flyter i gatene i noen leirer, og insekter svermer i teltene.

– Vi har ingenting annet enn dette teltet. En natt klarte jeg ikke å puste inni teltet, og jeg brukte to timer på å prøve å få puste. Det var akkurat som å bli kvalt. Vi bor fjorten personer i det samme teltet, sier Fawzia.  

Mødre i leiren forteller om konstant bekymring for å finne nok mat til barna. Fire prosent blant barna under fem år som kom til Leger Uten Grenser sine mobile klinikker i løpet av de første månedene i 2018, var underernærte.

– Jeg dro til en privat klinikk for å spørre om melk, men de ville ikke gi meg noe. Vi har ikke mulighet til å kjøpe noe som helst, sier Fawiza.

Behandler flyktninger i Idlib

På en av Leger Uten Grensers mobile klinikker, står tre lastebiler sammen for å lage skygge ved hjelp av en presenning, og teamet er klar for å starte arbeidsdagen. En hjelpearbeider skriver ned informasjon om folk som kommer for å få behandling, før en sykepleier undersøker pasientene. En lege tar pasienter inn på et rom i en av lastebilene, en jordmor undersøker gravide kvinner og kvinner som har født, vaksinasjoner blir utført, og en farmasøyt skriver ut medisiner.

– Når folk er utsatt for vær blir luftveissykdommer de vanligste sykdommene vi behandler i de mobile klinikkene, sier lege Sonja vin Osach, medisinsk koordinator for Leger Uten Grenser.
– Vi ser også et stort antall hudsykdommer på grunn av leveforholdene. I tillegg er det mange tilfeller av diaré på grunn av dårlige sanitærforhold.

Mer kroniske sykdommer, slik som diabetes og høyt blodtrykk, utgjør også en betydelig del av klinikkens arbeid. Disse sykdommene krever langvarig behandling, som kan være vanskelig å få tilgang til for mennesker på flukt. Slike tjenester er enda viktigere når personene ikke har tilgang til helsetjenester på grunn av høye priser, mangel på leger og mangel på behandling av god kvalitet.

Det er mange organisasjoner som jobber for å hjelpe menneskene i Idlib, men behovene er ikke tilstrekkelig dekket. Når vi har mulighet, stepper Leger Uten Grenser inn med sine mobile klinikker til tross for den utrygge situasjonen.

– Bilene våre havner noen ganger opp i farlige situasjoner, og eksplosjoner forekommer av og til, sier lege Yacoub.

Til tross for alle vanskelighetene, er han stolt over å jobben sin. Han ser hvor viktig det er at menneskene i området får tilgang til helsetjenester.

– Vi gir noe til de som er uheldige og isolerte, sier han.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen