Stadig verre levekår for menneske på flukt i Aust-Kongo

Konflikta mellom M23 og andre væpna grupper har tvunge titusenvis av menneskjer på flukt og ført til ei humanitær krise aust i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo).

Leger Uten Grenser
Bambo, North Kivu, is facing a rapidly worsening humanitarian crisis as ongoing conflict has forced tens of thousands to flee to the town. Overcrowded shelters, food shortages, and strained health services are pushing displaced families to the brink. Médecins Sans Frontières (MSF) is providing essential care to around 3,700 people each week but needs far exceed current capacity.

Tilfluktsstadane i byen Bambo er overfylte, helsetenestene er overbelasta, og det er kritisk mangel på mat.

Me gir helsehjelp til rundt 3700 menneskjer kvar veke – ei auke på 40 prosent sidan dei siste massefordrivingane starta. Dei humanitære behova er enorme, og fleire aktørar må på bana for å trygge sivile, og dekke grunnleggande behov som vatn, mat og husly.

I juni ba me om humanitære hastetiltak. Sidan har situasjonen blitt verre: Byen har blitt overtatt av den væpna gruppa M23, som held fram med å kjempe mot opprørsgruppene FDLR og CMC. Kamphandlingar har tvunge menneskjer som fryktar for livet på flukt, og plyndring av heimar og avlingar er utbreidd.

Ber om kassavablad og rotne bananar

Då kampane braut ut i Rushashi, rømde Kinoko* saman med mannen sin og seks barn. Væpna grupper tok over avlingane deira, noko som tvang dei til å forlate heimstaden, og dei mista kontakta med sine næraste. Dei var på flukt i skogen i fleire veker.

Familien kom til Bambo i juni og bur på ein skule, éin av dei 24 tilhaldsstadane for internt fordrivne i byen. Mellom mai og juli vart talet på fordrivne nesten dobla. No bur det over 51.000 flyktningar i Bambo – dei fleste er kvinner, barn og eldre. Dei utgjer meir enn 80 prosent av alle om bur i byen.

– Det er vanskeleg å sove, det er for mange menneskjer her. For å overleve, går me ut på åkrane og ber innbyggjarane om kassavablad og rotne bananar, men til og med då slit me. Barna er så svoltne, seier Kinoko.

Bambo har blitt ein skjør tilfluktsstad for folk som flyktar frå kampane. Mange er traumatiserte, og det finns atskillege vitnesbyrd om vald utført av væpna grupper.

Leger Uten Grenser
Leger Uten Grenser gir helsehjelp til rundt 3700 menneske kvar veke, men dei humanitære behova er mykje større enn det me kan dekke. Foto: Leger Uten Grenser

Truga på livet

Éin som nyleg kom til Bambo forklarte at han rømde til byen etter at han høyrde bomber eksplodere nær til åkrane der han budde.

– Me blei åtvara om at dei som blir att, blir drepne, fortel han.

– Ein soldat tok opp ei høne og kutta av hovudet framfor meg, som for å seie at eg er neste, seier ein annan som greidde å kome seg unna.

– To i min familie blei drepne, legg han til.

I Bambo lever dei fleste menneskja på flukt under ekstremt vanskelege forhold. Mange har ikkje tilgang til reint vatn, sanitæranlegg og mat. Prisen på bønner på den lokale marknaden er dobla, og dei få som finn arbeid, tener som regel mindre enn éin dollar om dagen ved å arbeide på åkrane.

Fleire må hjelpe

Me har vore i Bambo sidan 2017, og dei medisinske dataa speglar alvoret i krisa: Bambo sjukehus tek imot mange pasientar som er underernærte, og avdelinga for underernæring har vore overbelasta i fleire veker.

Ved ein klinikk me støtter, er no to tredelar av pasientane internt fordrivne. Fleire titals overlevande etter seksuell vald oppsøker helsestasjonane i byen kvar veke. Menneskje på flukt er spesielt sårbare for væpna menn medan dei leiter etter mat på åkrane og i skogane rundt Bambo.

Me er éin av få internasjonale medisinske organisasjonar i området, og behova er mykje større enn det me kan handtere. Det er i tillegg auka bekymring for nye utbrot av meslingar og kolera, som følge av matmangel og lågare immunforsvar, og at folk bur så tett under dårlege sanitære forhold.

– Leger Uten Grenser vil fortsette å gi livsviktig medisinsk behandling i Bambo, men me kan ikkje dekke dei auka humanitære behova på eiga hand. Det er avgjerande at andre organisasjonar mobiliserer for å forhindre en katastrofe, åtvarar landsjef François Calas i DR Kongo.

Les mer om: Flyktninger og internt fordrevne, Krig og konflikt, DR Kongo