Sårbar øystat rammes hardt av klimakrisen
I skyggen av hvite strender og asurblått hav skjuler det seg en helsekrise i den vakre, men sårbare øystaten Kiribati. Her finner vi en av de høyeste sykdomsbelastningene i Stillehavet, samtidig som tilgangen til helsetjenester er blant de laveste.
Victor Caringal/Leger Uten Grenser
Kiribati ligger omtrent midt mellom Australia og Hawaii, og består av til sammen kun 811 kvadratkilometer land. Med sin lille landmasse er øyene spesielt sårbare for stigende havnivå – det høyeste punktet ligger bare tre meter over havet.
Langs hele kysten er det tydelige tegn på at landmassen krymper. Hus forlates når vannet kommer nærmere, og ved høyvann slår bølgene inn over hovedveien og oversvømmer boliger.
Allerede i 2016 var så mye som 81 prosent av befolkningen på 120.000 direkte rammet av stigende havnivå.
Klimakrisen er en helsekrise
Klimakrisen er en helsekrise og en humanitær krise. Konsekvensene forventes å bli enda mer alvorlige etter hvert som planeten blir varmere. Det gjøres altfor lite for å beskytte de mest sårbare menneskene mot klimaendringene og deres fatale konsekvenser.
For befolkningen i Kiribati er klimakrisen en daglig helsetrussel. De stigende havnivåene forurenser ferskvannet, noe som fører til flere tilfeller av diarésykdommer, mens ekstremvær forstyrrer matforsyningen og dermed forverrer underernæring.
I tillegg vil klimaendringenes konsekvenser øker sårbarheten for både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer hos barn og voksne.
Varmere temperaturer vil øke forekomsten av myggbårne sykdommer som denguefeber, og varmen påvirker personer med hjertesykdom, diabetes og gravide kvinner. Disse utfordringene, kombinert med begrenset tilgang til helsetjenester, skaper en ond sirkel av dårlig helse og økt sårbarhet.
Joanne Lillie
Matmangel og ernæringsproblemer
Selv om Kiribatis landmasse er liten, strekker øysamfunnet seg over et relativt stort område – formet som en boomerang som tilsvarer avstanden fra England til Russland og videre ned til Tyrkia. Disse ekstreme avstandene mellom øyene har konsekvenser for transport av mat, varer, medisiner og avfallshåndtering.
Ekstreme værforhold og stigende havnivå som følge av klimaendringene truer både landbruksproduksjonen og livsgrunnlaget. Dette, kombinert med de logistiske utfordringene knyttet til mattransport, fører til ustabil tilgang på mat.
Over 15 prosent av barn under fem år i Kiribati er veksthemmet, 3,5 prosent er rammet av underernæring, og 90 prosent har begrenset tilgang til et variert og næringsrikt kosthold. Underernæring gjør barn mer utsatt for smittsomme og andre sykdommer.
Svekket lokal matproduksjon har bidratt til økt bruk av importert og bearbeidet mat, og pekes på som noen av årsakene til underernæring og mange ikke-smittsomme sykdommer i Kiribati.
Pratistha Koirala/Leger Uten Grenser
Vannkrise og sanitære utfordringer
Tilgang til rent og trygt vann er en daglig utfordring for befolkningen i Kiribati. Grunnvannet, som er forurenset av sjøvann, søppel og annet avfall, er den viktigste kilden til drikkevann. Den begrensede vanntilgangen på helsestasjonen er en betydelig utfordring som påvirker både pasientbehandling og de sanitære forholdene på klinikken. Uten innlagt vann på øya er helseklinikkene avhengige av regnvann eller vann som hentes fra nærliggende hjem.
Leger Uten Grenser samarbeider med helsemyndighetene for å teste kvaliteten på grunnvannet på øya og undersøke hvordan dette henger sammen med helsetilstander som høyt blodtrykk og diaré under svangerskap.
Den avsidesliggende beliggenheten, den høye sykdomsbyrden og de forverrede effektene av klimaendringene legger fortsatt et enormt press på helsevesenet i Kiribati. Med en voksende befolkning som står overfor stadig større helseutfordringer – blant annet underernæring, ikke-smittsomme sykdommer og begrenset tilgang til rent vann – er behovet for vedvarende medisinsk støtte kritisk. Klimakrisen er en helsekrise, selv på de vakreste øysamfunn.
Pratistha Koirala/Leger Uten Grenser
