– I løpet av de siste 11 månedene har våre medisinske team sett et alarmerende antall selvmordsforsøk og selvskading blant flyktningene og asylsøkerne vi behandler, sier lege og styreleder i Leger Uten Grenser, Karine Nordstrand.

Australske myndigheter har i flere år brukt den lille Stillehavsøya Nauru som permanent oppbevaringsplass for asylsøkere og flyktninger som har forsøkt å ta seg sjøveien til Australia. Regjeringen i Nauru har nå beordret Leger Uten Grenser om å stanse arbeidet med å gi sårt tiltrengt psykisk helsehjelp til asylsøkere, flyktninger og lokalsamfunnet på Nauru. En avgjørelse Leger Uten Grenser fordømmer på det sterkeste.
 
– Behovet for mental helsehjelp på Nauru er prekært, og vi frykter at dette tilbudet nå vil opphøre eller reduseres dramatisk. Opplevelsen av å være fanget på øya uten framtidsutsikter er ødeleggende for flyktningenes mentale helse. Å påstå at vår hjelp ikke lenger er nødvendig, er rett og slett forkastelig, forklarer Nordstrand.

Kritisk for barna

Minst 78 av pasientene til Leger Uten Grenser har forsøkt å begå selvmord, har selvmordstanker eller har skadet seg selv. Den psykiske helsesituasjonen for flyktningene på øya er desperat og Leger Uten Grenser krever en øyeblikkelig evakuering av alle asylsøkere og flyktninger på øya.
 
Samtidig må det bli en slutt på den australske politikken om “offshore”-internering i tredjeland.
 
– Situasjonen for mange av barna er særlig kritisk. Vi har sett stadig flere som lider av såkalt resignasjonssyndrom, en tilstand hvor barna slutter å spise, snakke og bevege seg. De inntar en langvarig koma-lignende tilstand, hvor det ikke er mulig å få noen form for kontakt med dem. Det er rett og slett hjerteskjærende, ikke minst for deres foreldre og nærmeste, forteller Nordstrand.
 
Mange av flyktningene har mistet lysten til å leve. Ni år gamle barn har fortalt Leger Uten Grenser at de heller vil dø enn å bli værende i en håpløs situasjon på Nauru. Blant de mest alvorlig syke pasientene er de som er skilt fra sin nærmeste familie som følge av Australias innvandringspolitikk.

Ingen medisinsk løsning

I de siste 11 månedene har Leger Uten Grensers psykologer og psykiatere gitt akutt psykisk helsehjelp for å stabilisere og håndtere symptomene hos mange pasienter.
 
– Våre pasienter beskriver ofte situasjonen som langt verre enn fengsel, fordi i fengsel vet du i det minste når du kommer deg ut, sier Nordstrand.
 
– Vi har kunnet gi støttende terapi, men så lenge disse pasientene er fanget på øya er det ikke mulig å gi dem adekvat behandling som kan sørge for varig bedring. Jeg frykter at liv vil gå tapt som følge av at Leger Uten Grensers psykiske helsehjelp på Nauru nå opphører, fortsetter hun.
 
Mange av flyktningene på Nauru har opplevd traumer i landene de kommer fra, eller i løpet av flukten. Likevel er det den australske regjeringens politikk med “offshore” frihetsberøvelse på ubestemt tid som har ødelagt deres mentale helse og knust alt håp om en dag å leve trygge og meningsfulle liv.
 
– Å splitte familier og å holde menn, kvinner og barn fanget på en fjern øy på ubestemt tid uten håp eller framtidsutsikter, er grusomt, umenneskelig og krenkende, sier Nordstrand.

Åpent fengsel

Leger Uten Grenser har gitt psykologisk og psykiatrisk hjelp til flyktninger, asylsøkere og lokalbefolkningen i Republikken Nauru siden november 2017. Helsetilbudet ble stanset den 5. oktober 2018 da regjeringen på Nauru informerte Leger Uten Grenser om at tjenestene "ikke lenger er tiltrengt". Leger Uten Grenser fikk 24 timer på å avslutte aktivitetene.
 
– Den australske regjeringen omtaler denne “offshore”-interneringen som en humanitær politikk. Men det finnes ikke noe humanitært i å redde folk fra sjøen bare for å forlate dem i et åpent fengsel på Nauru – det beviser vår erfaring. Denne skammelige og umenneskelige politikken må stanses umiddelbart og bør ikke kopieres av noen regjering noe sted, sier Nordstrand.
 
– Det er ikke Leger Uten Grensers psykiatere og psykologer som skal forlate Nauru. Det er de hundrevis av asylsøkere og flyktninger som Australia har holdt fanget på øya de siste fem årene som må få komme vekk derfra, sier hun.
 
Nesten alle de 900 asylsøkerne og flyktningene på Nauru, inkludert 115 barn, har vært på øya i mer enn fem år uten en klar asylprosess eller muligheter for permanent gjenbosetting.

Bildet i toppen: En pasient får behandling av Leger Uten Grensers psykologer. Foto: Leger Uten Grenser.