Kinoaktuelle «Før Mørket» belyser en glemt krise
Den sentralafrikanske republikk har vært preget av væpnet konflikt og borgerkrig i en årrekke. Nå er dette for mange glemte landet sentrum for en norskprodusert spillefilm, basert på 15 intense timer på vårt feltsykehus i Bangui julaften 2013.
FantefilmVår tidligere feltarbeider og nåværende generalsekretær Lindis Hurum var prosjektleder for klinikken, som lå midt i Mpoko flyktningleir rett ved flyplassen. Like før hadde det brutt ut borgerkrig mellom to militsgrupper; den muslimske Séléka og kristne anti-Balaka. Gruppene kjempet intenst og splittet hovedstaden Bangui i muslimske og kristne områder.
Feltsykehuset Lindis jobbet ved lå i det kristne området. Vi drev også klinikker og sykehus tilknyttet muslimske områder. Som en nøytral og upartisk nødhjelpsorganisasjon gir vi helsehjelp til dem som trenger det mest, uavhengig av hvem de er og hva de tror på.
Som en nøytral og upartisk nødhjelpsorganisasjon gir vi helsehjelp til dem som trenger det mest, uavhengig av hvem de er og hva de tror på.
Pierre Terdjman/CosmosStadige og brutale kamper drev hundretusener på flukt, og denne leiren ga en viss trygghetsfølelse siden franske spesialsoldater var utstasjonert for å bevokte flytrafikken. Feltsykehuset var beskyttet av et gjerde og var våpenfri sone, noe som hadde blitt respektert frem til denne dagen. For da en livredd muslimsk mann inn og gjemte seg på feltsykehuset på selveste julaften, ble det lynsjestemning.
I biografien Det finnes ingen de andre – det er bare oss fra 2016, skriver Lindis Hurum: “De er armert til tenna med hjemmelagde våpen av alle slag: Macheter, kampesteiner, klubber med spiker slått halvveis inn, kniver. De er rusa på mer enn hat, skjønner jeg av den sløve talen. Han med kampesteinen står rett foran meg med steinen hevet høyt over hodet. Jeg rekker å legge merke til arrene på de dirrende armene og de blodsprengte øynene”.
Alexandra Malm/MSFVerdien av et menneskeliv
Det var ikke et alternativ for Lindis og teamet å utlevere mannen, som de kalte Albert fordi han ikke ville si hva han het, til en sikker og voldsom død. Samtidig utgjorde han en stor fare for leger, sykepleiere og pasienter. De måtte handle raskt, og ta et umulig valg mens mørket og portforbudet nærmet seg.
Siden «Før Mørket» er en fiksjonsfilm som komprimerer 15 timer ned til 1,5, er det flere ting som ikke nøyaktig gjenspeiler den sanne historien. Teamet visste at så lenge de internasjonale hjelpearbeiderne fortsatt befant seg på klinikken, spesielt prosjektlederen som hadde bygget en relasjon til militslederen gjennom forhandling, var det lite sannsynlig at militsen ville angripe for å drepe. Avgjørelsen ble tatt samlet som team, i samråd med de lokalt ansatte som også bodde i leiren.
Avgjørelsen ble tatt samlet som team, i samråd med de lokalt ansatte som også bodde i leiren.
Samuel Hanryon/ Leger Uten GrenserEn glemt krise
Den sentralafrikanske republikk har omtrent like mange innbyggere som Norge. Litt under halvparten – nesten tre millioner mennesker – er avhengige av nødhjelp. Et av verdens fattigste land har bare noen få leger, og forventet levealder er skarve 54 år.
Leger Uten Grenser har jobbet i Den sentralafrikanske republikk siden 1997, og har i dag ti prosjekter i landet. Vi tilbyr grunnleggende helsehjelp, intensivbehandling, akuttkirurgi og behandling av sykdommer som malaria, meslinger, hiv og tuberkolose. Vi jobber også med barnehelse, ernæring, samt seksuell og reproduktiv helse.
Lindis Hurum/Leger Uten GrenserDe sivile lidelsene har plassert landet på vår liste over glemte kriser i årevis. Den sentralafrikanske republikk er et av verdens farligste land for barn, og rundt 40 prosent av alle barn under fem år er kronisk underernært. Landet er også et av de farligste landene for helsepersonell å jobbe i, og de siste årene har vi opplevd en rekke angrep på klinikker og ansatte. Flere helsesentre har blitt tvunget til å stenge.
Takket være solide team på bakken, der de fleste er lokalt ansatte sentralafrikanere som kjenner forholdene godt, kan vi likevel gi trygg og gratis helsehjelp. I 2023 var 2500 hjelpearbeidere, både lokale og internasjonale, på jobb for Leger Uten Grenser i Den sentralafrikanske republikk.
Juan Carlos Tomasi/MSFLokal forankring var en forutsetning
Hjemme i Norge noen måneder senere, fortalte Lindis Hurum om opplevelsene til sine beste venner, Ellen og Martin. Når Martin, som eier Fantefilm, foreslo at historien må filmatiseres, kom svaret kontant: – Absolutt ikke. Aldri. Glem det!
Etter flere år med forespørsler, svarte hun til slutt likevel ja, og har vært involvert som konsulent for å sikre størst mulig troverdighet. Håpet er at en helaftens spenningsfilm vil spre bevissthet rundt humanitært arbeid og den glemte krisen i Den sentralafrikanske republikk til et helt nytt publikum.
– Jeg håper at filmen kan være en samtalestarter, som åpner for diskusjoner vi ikke ellers ville hatt: Om verdien av et liv og hva vi gjør i møte i med andre menneskers lidelse. Om alt som binder oss mennesker sammen uansett hvem vi er og hvor vi bor. Vi håper at filmen vekker følelser, og at samtalen fortsetter lenge etterpå, sier Lindis.
«Jeg håper at filmen kan være en samtalestarter, som åpner for diskusjoner vi ikke ellers ville hatt: Om verdien av et liv og hva vi gjør i møte i med andre menneskers lidelse.» Lindis Hurum
Under forarbeidet til innspillingen, tilbrakte hun, regissør Eirik Svensson og deler av filmteamet 36 timer i hovedstaden Bangui. Der fikk Eirik møte den sentralafrikanske hjelpearbeideren Sympho, filmens «Marcel». Reisen og møtet var viktig for filmens troverdighet.
Tre av skuespillerne er opprinnelig fra Den sentralafrikanske republikk. Selve innspillingen foregikk i Sør-Afrika, og «Albert» spilles av kongoleseren Chris Djuba som bor der.
FantefilmFra medisinstudent og flyktning til barnelege
– Det var vanskelig. Det var smertefullt, sier barnelege Ulrich Gamanandji-Hoza. Han var medisinstudent da borgerkrigen i Den sentralafrikanske republikk brøt ut i 2013, og ble tvunget til å flykte til Mpoko-leiren.
– Da jeg kom til leiren, husker jeg at Leger Uten Grenser var der. Jeg spurte etter sjefen for å fortelle ham at jeg var medisinstudent, og at jeg var klar til å hjelpe mine landsmenn som led. Det var slik jeg startet å jobbe for Leger Uten Grenser, forteller Ulrich. Han jobbet med Lindis den skjebnesvangre julen, og har siden jobbet som barnelege for oss, etter hvert som internasjonalt ansatt i Guinea, Nigeria, Haiti og Mali.
– Krisen i Den sentralafrikanske republikk er en glemt krise. Men det er en stor forbedring i sikkerhetssituasjonen nå. Jeg vet ikke om denne freden vil vare lenge, fordi situasjonen fortsatt er ustabil, sier Gamanandji-Hoza.
«Færre dør når flere vet, sier vi, og dette er en ny måte å bære vitne på.» Lindis Hurum
Vi håper at “Før Mørket” vil bidra til å belyse den glemte krisen i et land det er umulig å ikke bli glad i tross sine mange utfordringer. For som Lindis sier:
– Vi har et sterkt ønske om at Den sentralafrikanske republikk skal bli googla på vei hjem fra salen fordi noen har blitt interesserte og nysgjerrige på å lære mer om dette vakre landet, hvor alt for mange i flere tiår har levd i en glemt humanitær krise der mangel på legehjelp tar mange liv hver uke. Færre dør når flere vet, sier vi, og dette er en ny måte å bære vitne på.
Filmen har premiere over hele landet fredag 28. februar.
GRAHAM BARTHOLOMEW
