— Leger Uten Grenser ber europeiske myndigheter om å vise grunnleggende anstendighet og huske på at vi her snakker om menneskeliv og menneskelig lidelse. De kan starte med å sette i gang søk og redning og tilrettelegge for en rask ilandstigning i trygge havner. Det betyr ikke Libya, sier Lindis Hurum, nødhjelpskoordinator for Leger Uten Grenser, som selv har drevet søk og redningsarbeid på Middelhavet.

Forrige uke var den dødeligste uken så langt i år på Middelhavet hvor hvertfall 220 mennesker druknet. Dette var en unngåelig tragedie. Europeiske myndigheter har blokkert søk og redningsoperasjoner gjort av NGOer og gitt ansvaret over til den libyske kystvakten.

Ekstrem vold

Europeiske myndigheter finansierer, trener og utstyrer den libyske kystvakten til å stanse båter i havsnød og sende dem tilbake til Libya, hvor mennesker blir holdt i inhumane forhold. Sist helg ble om lag 2.000 mennesker – en rekord – returnert til Libya. Da de ankom ble de vilkårlig fengslet uten lov eller dom.

— EUs medlemsland gir opp sitt ansvar med å redde liv på havet og dømmer med viten og vilje sårbare mennesker til å bli fanget i Libya, eller dø på sjøen, forklarer Hurum.

De samme europeiske myndighetene som for bare få måneder siden sterkt kritiserte rapportene om slavemarkeder i Libya, virker å ikke nøle med å utføre en politikk som vil øke lidelsene til menneskene som er fanget der. Mennesker, som hvis eneste forbrytelse er at de flykter fra konflikt, vold eller fattigdom.

— Dette gjør de selv om de er fullt klar over den ekstreme volden og misbruket av migranter og flyktninger i Libya, sier Hurum.

Mennesker som er fanget i libysk fangenskap er i det store og hele uten noen hjelp. Tilgang for å hjelpe for humanitære organisasjoner eller FN er svært liten, noe som også gjør det vanskelig å overvåke situasjonen. Den siste måneden har likevel Leger Uten Grenser utført over 3.300 medisinske konsultasjoner i fire interneringsleirer i Libya. De fleste helseplagene folk lider av er knyttet til de dårlige leveforholdene, som overfylte rom og mangel på vann og sanitærforhold.

Humanitær hjelp ikke velkommen

Samtidig, selv om det er et stort behov for søk og redningsarbeid, er det en kampanje for å stanse NGOers søk og redningsoperasjoner i Middelhavet. Uavhengig søk og redningsarbeid blir stadig hindret fra å drive sitt arbeid i internasjonalt farvann og NGOer blir nektet adgang til lokale havner. Denne helgen var Aquarius det eneste av tre dedikerte søk og redningsskip i det sentrale Middelhavet.

— Å redde liv er ingen forbrytelse. Men beskjeden fra europeiske myndigheter er klar: humanitær hjelp er ikke velkommen. Ved å skylde på NGOer dekker man over hovedproblemet: en mangel på solidaritet blant EUs medlemsland og et ødelagt asylsystem. Denne taktikken blokkerer oss fra å gjøre den jobben EU ikke klarer selv, samtidig som mennesker i nød blir dehumanisert. Alle dødsfall forårsaket av dette er nå i deres hender, forteller Hurum.