Flere av de mest ekstreme hendelsene rammet mennesker på flukt, og mennesker som søkte beskyttelse – inkludert brutale angrep på statlige sykehus. Millioner av mennesker har blitt fordrevet, ofte flere ganger, både innad i landet og til naboland.

Masseflukten førte til at flere beskyttelsesleirer for sivile ble opprettet på FN-baser i Sør-Sudan. Leger Uten Grenser har flere ganger kritisert de forferdelige leveforholdene inne i leirene.

Mange frykter for angrep utenfor leirene, og grusomme opplevelser fører til at innbyggerne i leiren sliter med store mentale helseproblemer.

Tidligere i år har det blitt annonsert at leirene skal stenges.

Millioner av mennesker i Sør-Sudan har opplevd eller sett svært traumatiske hendelser. Leger Uten Grenser har vært vitne til en økning i selvmordsforsøk, og har jobbet med å gi støtte til pasienter for å hjelpe dem med å håndtere posttraumatiske stresslidelser.

– Det vanskeligste med å være sørsudaner er frykten. Folk lever i frykt, og er redde når de sover. Dette har skapt mye traumer hos folk, fortalte Mundri, som jobber for oss i Sør-Sudan.

Sør-Sudan: Fra selvstendighet til borgerkrig og uro

– Etter 22 år med borgerkrig kom selvstendigheten vår i 2011. Hele befolkningen var i ekstase. Vi var lykkelige for at et nytt land var født, men håpet og drømmene forsvant raskt, forteller Yambio, som jobber i Leger Uten Grenser.

Da Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 var det andre kriser som rammet landet. Det var et økende konfliktnivå i flere deler av landet mellom lokale grupper, og det oppstod nye konflikter i grenseområdene til Sudan.

Likevel var de første årene med selvstendighet preget av forventning og optimisme og i størsteparten av landet, var det en relativt fredfull periode.

I desember 2013, mindre enn to år etter at landet ble selvstendig, endret situasjonen seg drastisk. Da brøt en forferdelig borgerkrig ut.

Det ble utført etniske massakrer, brutale og målrettede drap på sivile, rekruttering av barnesoldater og andre forferdelige handlinger.

Seksualisert- og kjønnsbasert vold ble brukt som våpen i krig. Det anslås at nesten 400.000 mennesker mistet livet i løpet av de fem årene borgerkrigen pågikk. Krigen blottla sårbarheten til det unge landet.

Bildet: Peter Gatlek (50) ble skutt i hodet da han forsøkte å rømme fra et angrep på landsbyen sin i nærheten av Leer. – De bare kom og angrep landsbyen vår. Jeg løp og måtte gjemme meg i sumpområdene. Noen av de som flyktet med meg ble skadet, andre ble drept, fortalte han til et Leger Uten Grenser team i 2015 etter å fått helsehjelp. Foto: Dominic Nahr/MAPS

Angrep på humanitærhjelp

Sør-Sudan er et av de farligste landene for hjelpearbeidere. Siden 2011 har 176 humanitærarbeidere mistet livet og 334 har blitt skadet.

Det er først og fremst lokale ansatte som tar den største risikoen, og utgjør 94 prosent av hjelpearbeidere som har mistet livet.

På ti år har 24 av våre sørsudanske kollegaer blitt drept. Fem ansatte var på vakt for Leger Uten Grenser da hendelsene inntraff.

Sykehus og klinikker har også blitt utsatt for voldelige angrep. Siden 2011 har det vært 56 voldshendelser mot Leger Uten Grensers prosjekter. Det innebærer blant annet angrep på klinikker, sykehus, boligområder, kjøretøy og plyndring av medisiner og utstyr.

Bildet: En operasjonssal på et Leger Uten Grenser-sykehus i Leer i Sør-Sudan ble plyndret, brent og ødelagt i starten av 2014. Vi hadde drevet sykehuset i 25 år og var det eneste sykehuset som ga spesialisert helsehjelp i Unity State. Foto: Michael Goldfarb/Leger Uten Grenser

Alle bildene over er tatt av Jan Grarup og er fra flyktningleiren Bentiu i 2020.  

Sykdommer blusser opp under konflikt

Den livsfarlige parasittsykdommen kala-azar er en sykdom som i nesten alle tilfeller er dødelige uten behandling. Behandlingen som finnes er også 70 år gammel, krever avansert medisinsk utstyr og er til dels giftig for flere pasientgrupper.

Sykdommen finnes blant annet i land i Øst-Afrika og i Asia. Men fordi de som blir rammet ikke utgjør en lukrativ pasientgruppe, blir det ikke forsket og utviklet nok på effektive medisiner mot parasitten i denne regionen.

Men kala-azar er ikke den sykdommen som tar flest liv i Sør-Sudan.

På tross av gjentatte forsøk fra flere aktører for å sørge for verdige boforhold i flyktningleirer, fortsetter mennesker å leve under elendige forhold flere steder. Dårlige vann- og sanitærforhold øker risikoen for sykdomsutbrudd.

På det verste var Leger Uten Grenser vitne til at mellom tre og fem barn døde hver dag av sykdommer som vanligvis er enkle å forebygge i flyktningleirer.

Mennesker på flukt er særlig utsatt for å bli syke, også de som er tvunget til å leve utendørs - i skogområder eller sumpområder.

Malaria er den ledende årsaken til at mennesker mister livet i Sør-Sudan - en sykdom som vanligvis er enkelt og behandle, om man få helsehjelp i tide.

Leger Uten Grenser behandler hvert år flere hundretusen mennesker mot malaria, og vi har de siste årene sett et drastisk økning i tilfeller.

Flom rammer også hvert år Sør-Sudan og gjør at titusener av mennesker blir tvunget på flukt. Flom øker også risikoen for vannbårne sykdommer som kolera - en sykdom som potensielt er livsfarlig uten tilgang til helsehjelp.

Mange sliter psykisk

Millioner av mennesker i Sør-Sudan har opplevd eller vært vitne til svært traumatiske hendelser.

Leger Uten Grenser har sett en økning i selvmordsforsøk i løpet av de ti siste årene, og har derfor jobbet med å gi støtte til pasienter for å hjelpe dem med å håndtere posttraumatiske stresslidelser.

– Det vanskeligste med å være sør-sudaner er frykten. Folk lever i frykt, og er redde når de sover. Dette har skapt mye traumer hos folk, fortalte Mundri, som jobber for oss i Sør-Sudan.

Siri Kvam er psykolog og jobbet med å gi psykisk helsehjelp til tidligere barnesoldater i Sør-Sudan i 2018.

Hva er situasjonen i dag?

I dag regnes 8,3 millioner mennesker – mer enn to tredjedeler av befolkningen – til å ha kritisk behov for humanitærhjelp og beskyttelse.

2,2 millioner sørsudanere har krysset grensene for beskyttelse i naboland, og mer enn 1,6 millioner mennesker er på flukt i eget land.

Det gjør situasjonen til den største flyktningkrisen i Afrika. Selv i det best tenkelige scenarioet vil landet fortsette å være svært utsatt for humanitære kriser, og befolkningen vil trenge humanitær hjelp i tiden fremover.

Sør-Sudans ledere må ta alle nødvendige grep for å sikre beskyttelse av sivile. De må også sørge for at humanitærhjelp kommer trygt frem, uavhengig av politisk agenda.

– Mitt håp for de neste ti årene og fremtiden er et endret samfunn. Et samfunn hvor vi kan leve i fred sammen. Der jeg kan se på folk som mine søstre og brødre. Der jeg kan reise uten restriksjoner. Der jeg kan gi uttrykk for følelsene mine, til hvem som helst, uavhengig av rase, eller hvilken stamme de tilhører. Det er dette samfunnet jeg lengter etter. Det er den yngre generasjonen som vil inspirere generasjonene som kommer etter oss, sa en av våre ansatte i april 2021.

Leger Uten Grenser er en nøytral, uavhengig og upartisk medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Vi hjelper dem som trenger det mest – uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor.

Kontakt
Giverservice: 21 04 24 52
epost@legerutengrenser.no
Åpningstid: 09 - 16 (man - fre)

legerutengrenser.no

Postadresse
Postboks 8813 Youngstorget
0028 Oslo

Org.nr.: NO 977 097 495