Krigen i Sudan har tvunget over 11 millioner mennesker på flukt, internt i landet og til nabolandene. Her er noen av de over 600.000 som har flyktet til nabolandet Tsjad.
Helsesystemet kollapser, og sykehuset har tydelige merker fra kuler og bomber. Tomhylser gir en grufull påminnelse om at sykehus har blitt til en slagmark.
Millioner av mennesker står igjen uten tilgang til grunnleggende helsetjenester. Siden den voldelige krigen brøt ut i Sudan i april 2023, har sykehus systematisk blitt rammet. I konfliktområder er kun 20-30 prosent av helsefasilitetene fortsatt i drift.
En av de største krisene i verden på flere tiår
Den 15. april 2023 brøt det ut intense kamper mellom Sudans væpnede styrker (SAF) og Rapid Support Forces (RSF) i Khartoum. Siden da har tusenvis av mennesker blitt drept og såret i kampene, som har spredd seg over det meste av Sudan.
Millioner av mennesker har blitt ofre for intense og brutale kamphandlinger, som luftangrep, bomber og beskytning. Utstrakt plyndring og angrep på sivile, inkludert seksualisert vold, er en del av krigens mange mørke sider. Mange lever i overfylte flyktningleirer med liten tilgang på mat, vann og husly, både i Sudan og i nabolandene. Situasjonen er ekstremt alvorlig.
Etter over ett år med krig har millioner av mennesker i Sudan knapt nok fått hjelp. De stridende partene hindrer hjelpen i å komme frem, og FN og internasjonale humanitære organisasjoner gjør altfor lite. Denne brutale krisen, som har drevet over 11 millioner på flukt både internt i landet og til nabolandene, får alt for lite oppmerksomhet. Pasientene vi har snakket med forteller om opplevelser som er ubeskrivelige og traumatiske, der ingen spares – selv ikke barn eller gravide.
Da krigen brøt ut, var Darfur-regionen allerede preget av vold, noe som forverret den pågående humanitære krisen. Etnisk målrettet vold i Vest-Darfur førte til to store massakrer i april i fjor, forferdelige krigsskader og det ble en massiv flukt av mennesker fra El Geneina til Øst-Tsjad.
Krigen i Sudan har gjort sykehus til slagmarker og etterlatt millioner uten tilgang til grunnleggende helsehjelp. Millioner av menneskeliv står i fare på grunn av de voldsomme kampene, og over halvparten av befolkningen er i en sultkrise. Til å være den største krisen vi har sett i verden på lenge, er det en øredøvende stillhet fra verdenssamfunnet.
Nafissa flyktet fra de brutale angrepene i El Geneina i juni 2023. Etter en dramatisk flukt kom hun seg til slutt til Øst-Tsjad og bor i dag sammen med to av barna sine i en av flyktningleirene. Mannen hennes ble drept for to år siden.
– Det var allerede vold og uroligheter her før krigen eskalerte i fjor. De siste årene har huset mitt blitt satt fyr på fire ganger. I fjor ble sønnen min drept, han ble bare 10 år gammel. Han ble skutt på gaten og døde av skadene tre dager senere. Så da jeg hørte om nye angrep i området, flyktet jeg med de to siste barna mine. Vi har aldri sett oss tilbake.
Reisen til Tsjad var både en farlig og traumatiserende opplevelse.
– Vi hørte skudd, væpnede menn begynte å skyte mot folkemengden, og folk flyktet i panikk. I alt kaoset mistet jeg datteren min. Etter en dag på flukt, med sønnen min, ble vi stoppet av væpnede menn. De prøvde å angripe ham med kniv, men jeg klarte å avlede angrepet med en klut viklet rundt hånden. Jeg kunne knapt tro at vi klarte å nå grensen til Tsjad med livet i behold. Ved grensen fant jeg datteren min igjen, hun var utslitt og redd. Jeg var så lettet over å se henne i live.
En hel befolkning utsettes for drap, tortur og overgrep
Menneskene i Sudan lever i en ekstrem situasjon der de daglig står i fare for å bli utsatt for vilkårlig vold, drap, tortur og seksualisert vold i den pågående krigen. Ingen spares i det som er en av de største krisene vi har sett på flere tiår.
Den sudanske hæren (SAF) og Rapid Support Forces (RSF) og deres støttespillere utøver grusomme voldshandlinger mot befolkningen i hele landet. Krigen har hatt en katastrofal innvirkning siden den startet i april i fjor med angrep på sykehus, markedsplasser og hjem.
Omfanget av seksualisert og kjønnsrelatert vold er også sjokkerende, spesielt i Darfur. Av 135 overgrepsofre som ble behandlet av Leger Uten Grenser mellom juni og desember i flyktningleirer i Tsjad, var 90 prosent angrepet av væpnede overgripere, 50 prosent var forgrepet i sitt eget hjem, og 40 prosent hadde blitt voldtatt av flere overgripere.
Flere pasienter har også gitt vitneskildringer om målrettet etnisk vold mot mennesker i Darfur. Sommeren 2023 gikk RSF og tilknyttede militser fra dør til dør og plyndret, slo og drepte mennesker som tilhørte masalit-folket og andre ikke-arabiske folkegrupper.
– Væpnede menn ødela vanntilførselen i El Geneina, og de som prøvde å hente rent vann ble skutt på av snikskyttere. De kom til nabolagene våre, fullt bevæpnet, de drepte alle de så, plyndret hus og satte fyr på hele nabolaget. Jeg så mange døde og sårede mennesker som lå på bakken.
Sammen med flere titalls tusen flyktet Nour fra El Geneina til Adré. På flukten ble han skutt i ansiktet, men overlevde heldigvis.
– Da væpnede sammenstøt og bombing nærmet seg landsbyen, flyktet vi. Underveis har det vært angrep, mennesker har blitt drept. Livet er veldig vanskelig her. Det som bekymrer meg mest, er barna mine. Jeg kan ikke forsørge dem.
Enorme behov for nødhjelp – helsesystemet kollapser og utsettes for angrep
Siden april 2023 har vi sett at behovet for medisinsk hjelp har vært ekstremt høyt. I konfliktområdene har vi behandlet mennesker som er såret som følge av krigen. Det har vært skuddskader, inkludert streifskudd, eksplosjonsskader og skader påført av splinter.
Tilgangen til helsehjelp er lav og flere steder fraværende da helsesystemet kollapser. I konfliktrammede områder er mellom 70 og 80 prosent av sykehusene ute av drift. Samtidig angripes helsepersonell og helseinstitusjoner jevnlig. I en kontekst der 25 millioner, halvparten av Sudans befolkning, er i nød og like mange er i en sultkrise, er mangel på nødhjelp katastrofalt.
De indirekte helsekonsekvensene av krigen er like nedslående. Mange mennesker må reise svært langt under ekstremt usikre forhold for å få helsehjelp. Elendige levekår, mangel på rent vann, vaksiner og helsehjelp skaper i tillegg en stor risiko for sykdomsutbrudd.
Mangel på behandling kan være livstruende ikke bare for krigsskadde, men også for fødende kvinner, småbarn rammet av malaria, underernæring og kreftpasienter. Når helsevesenet kollapser, går utallige liv tapt på grunn av sykdommer som ellers kunne vært forebygget og behandlet.
Til tross for de store behovene blir nødhjelpen systematisk hindret over hele Sudan. Det gjelder særlig i områder av landet som RSF kontrollerer. I tillegg ser vi at sykehus gjentatte ganger har blitt plyndret og angrepet i krigen.
Kulehull i vegger og vinduer og tomhylser på gulvene vitner om hvordan sykehus har blitt en del av slagmarken. Vi har blant annet registrert minst 60 tilfeller av vold eller angrep mot ansatte, utstyr eller bygninger.
Kirurgisk avdeling før rehabiliteringen vi gjorde av sykehuset i Zalingei. Foto: Juan Carlos Tomasi
Et helsebygg i nærheten av El Geneina som har blitt forlatt etter tilsynelatende ødeleggelser. Foto: Leger Uten Grenser
– Helsetilbud er helt fraværende
Øystein Bjarne Skjærvik kom nylig hjem fra Darfur i Sudan, der han jobbet som logistikkleder for Leger Uten Grenser. På et av sykehusene i området var omfanget tydelig.
– Da Leger Uten Grenser kom til sykehuset var nærmest alle avdelinger ute av drift på grunn av intens krigføring og regelrett plyndring. Bygningene hadde både skuddskader og treff med rakettdrevne granater. Takplater hadde falt ned, og selv sykesengene manglet. Hvert sykehus som går ut av drift, betyr mangel på livreddende hjelp for tusenvis av mennesker i nød, forteller Øystein.
Han forteller også om behovene til flere millioner mennesker som står uten tilgang til grunnleggende helsetjenester, og hvordan det gir en følelse av å ikke strekke til da responsen fra verden er lav.
– Helsetilbud er helt fraværende. Kanskje det vondeste med å oppleve situasjonen i Darfur er at dette foregår utenfor resten av verdens oppmerksomhet. Krisen i Sudan er en av de verste vi har sett på flere tiår. Likevel opplever vi i Leger Uten Grenser å stå nærmest alene i å respondere på de enorme behovene.
Krigen har hatt en katastrofal innvirkning på tilgangen til mat
Samtidig som den brutale konflikten tvinger mennesker på flukt, hindrer urolighetene tilgangen til mat og medisinsk hjelp, noe som fører til matmangel og underernæring.
Dette fører til en bekymringsfull økning i antall underernærte barn. Mange mennesker har måttet flykte fra hjemmene sine og en allerede kritisk humanitær situasjon forverres. Over halvparten av befolkningen på nesten 47 millioner er i en sultkrise.
Underernæringskrisen i Zamzam-leiren i Nord-Darfur er et eksempel. Her har det ikke vært distribuert mat fra FNs matvareprogram siden mai 2023. Da Leger Uten Grenser utførte en undersøkelse i leiren i januar i år, avdekket vi at et barn døde av underernæring annenhver time.
Rundt 30 prosent av barn i alderen seks måneder til fem år er akutt underernærte. I tillegg er hele 40 prosent av gravide og mødre som ammer underernærte. Zamzam er sannsynligvis bare toppen av isfjellet.
Leger Uten Grenser er alene om å tilby helsehjelp i Zamzam-leiren. Den lille klinikken er overbelastet av det høye antallet alvorlig syke pasienter. Underernæringsprogrammene i delstatshovedstaden El Fasher eksisterer ikke lenger. Det finnes ingen steder i byen folk kan gå til for primærhelsehjelp for barna sine.
Skjer rett foran øynene våre – verden svarer med å lukke øynene
Denne ekstreme volden, millioner av mennesker som har blitt tvunget på flukt og de umenneskelige forholdene sivilbefolkningen lever under, blir møtt med en øredøvende stillhet fra verdenssamfunnet. Med fraværet fra andre organisasjoner som FN, står vi mer eller mindre igjen alene i den medisinske og humanitære responsen. Spørsmålet er: Hvor lenge?
Det er et spørsmål om liv og død for millioner av mennesker som umiddelbart trenger tilgang til nødhjelp. Det internasjonale samfunnet har lukket øynene for at partene i krigen har blokkert humanitære organisasjoner og muligheten til å gi nødhjelp. Dette fraværet av innsats for å sikre trygg og uhindret tilgang forverrer den allerede desperate situasjonen ytterligere.
Verden må våkne opp. Det nytter ikke å se bort, lukke øynene og forholde seg passivt til skrekkscenarioene som skjer rett foran øynene våre. De krigførende partene må følge internasjonal humanitærrett, beskytte sivile og sivil infrastruktur, og boligområder, sørge for humanitær tilgang til alle deler av Sudan, og stanse blokadene.
Nyankomne sudanske flyktninger sitter utenfor provisoriske telt i nærheten av Adre i Tsjad. Over 2 millioner mennesker har flyktet fra Sudan til nabolandene.
Flyktninger, hovedsakelig kvinner og barn, venter på at et utleveringssted for mat skal åpne i en midlertidig leir i Adre i Tsjad. Tilgangen til mat er kritisk for de mange millionene som har blitt tvunget på flukt.
En mann fra Sudan med et skadet ben etter å ha blitt skutt av RSF, blir undersøkt av medisinsk personell på en traumeavdeling. Den brutale volden og intensivering i kampene øker faren for sivilbefolkningen, medisinsk personell og pasienters sikkerhet.