Hvert år ødelegges millioner av liv av seksualisert vold.
Verden over blir tusenvis av kvinner, barn og menn utsatt for overgrep. Likevel drukner temaet i tabu og taushet.
Ofrene trenger rask medisinsk og psykologisk hjelp, men altfor mange står helt uten tilgang til behandling.
Seksualisert vold: En tabubelagt helsekrise
Seksualisert vold rammer millioner og ødelegger livene til kvinner, menn og barn på brutalt vis. Overgrepene krever rask medisinsk oppfølging, men altfor mange står uten tilgang til den sårt nødvendige helsehjelpen.
Ingen statistikk over seksuell vold gir et fullstendig bilde av problemet eller omfanget. Mørketallene er enorme. Skam, frykt, stigmatisering og en rekke andre hindringer gjør at mange ofre aldri søker hjelp eller får behandling.
Etter seksuelle overgrep er det avgjørende å få medisinsk hjelp så raskt som mulig. Tiden er kritisk: for å hindre hiv, andre seksuelt overførbare sykdommer og uønskede svangerskap må behandlingen, kjent som posteksponeringsprofylakse (PEP), gis innen 72 timer.
Seksualisert vold er utbredt i mange av områdene der vi jobber, særlig i konfliktområder. Bare i 2024 behandlet vi 73.800 ofre over hele verden.
– Jeg var elleve år da jeg ble voldtatt. Det snudde helt om på livet mitt. Jeg fortsatte på skolen, men satt alltid for meg selv i et hjørne. Når jeg sover, dukker bildene av det de gjorde mot meg opp hver eneste natt. Foreldrene mine sier at jeg er ødelagt, at jeg ikke vil komme noen vei i livet.
Lidia, 19 år, Bangui i Den sentralafrikanske republikk.
Hva er seksualisert vold?
Seksualisert vold er alle former for vold som innebærer seksuelle handlinger, og vold som er seksuelt motivert. Seksualisert vold rammer kvinner, menn og barn verden over. Volden kan være alt fra voldtekt til kjønnslemlestelse.
I krig og konfliktsituasjoner blir voldtekt og overgrep ofte brukt som våpen, eller som belønning for soldater.
Mennesker på flukt eller mennesker som bor i flyktningleirer kan være ekstra sårbare mot seksualisert vold.
Voldtekt og andre former for seksuelt misbruk brukes også som tortur, og vi har mange pasienter som forteller grusomme historier om hva de har opplevd eller vært vitne til.
Veldig mange sliter psykisk som følge av seksualisert vold, og føler på skam og skyldfølelse.
Det kan være svært tabubelagt i mange samfunn, og i noen av prosjektene våre er dette særlig tilfelle for menn. Derfor er helseinformasjonsarbeid en svært viktig del av arbeidet vårt, blant annet for å gi informasjon om hvor man søke helsehjelp i trygge omgivelser.
Det er også svært viktig at man i tillegg til å gi ofrene medisinsk helsehjelp, også støtter opp med psykisk helsehjelp.
Overgrep som våpen
Voldtekt og andre former for seksualisert vold er ofte utbredt i konfliktsituasjoner, hvor de kan brukes til å ydmyke, straffe, kontrollere, skade, skape frykt og ødelegge lokalsamfunn. Eller brukt som belønning eller betaling for å motivere stridende tropper.
I et av våre største landprogrammer, Den demokratiske republikken Kongo, ser vi også noen av de verste forekomstene av seksualisert vold.
Den humanitære situasjonen i landet har forverret seg siden 2022 og volden i Øst-Kongo fortsetter å eskalere. Det er sivilbefolkningen som betaler den høyeste prisen: kvinner, barn og hele familier blir mål i en voldsbølge som stadig når mer ekstreme nivåer. Seksualisert vold er et av de mest grusomme våpnene i konflikten.
I første halvår av 2025 behandlet vi nær 28 000* personer for seksualisert vold i provinsene øst i landet. Dette er et rekordhøyt antall. 97 prosent av dem var kvinner og jenter, og 10 prosent var mindreårige. Mange kvinner får psykiske helseproblemer og tør ikke lenger gå ut for å skaffe mat i frykt for å bli voldtatt. Barna deres går sultne.
I tillegg fører bistandskuttene til en akutt mangel på behandling mot hiv. Dette er en direkte konsekvens av bistandskutt som fratar ekstremt sårbare mennesker i langvarige, glemte kriser muligheten til å bli behandlet og beskyttet mot smittsomme sykdommer.
Vi er en av få organisasjoner som fortsatt gir omfattende behandling til ofre for seksuell vold i DR Kongo, men behovene øker raskt, og samtidig kollapser helsesystemene. Klinikker og sykehus plyndres, og personell tvinges på flukt.
To ofre for seksuell vold på venterommet ved helsestasjonen i Goma, DR Kongo.
15 år gamle Denisa* ble tatt med av sin mor til helsesenteret i Goma etter at hun ble utsatt for seksualisert vold. Moren er selv tidligere utsatt for seksuelle overgrep.
Sandra, en av våre veiledere ved helsesenteret i Goma, sitter overfor kvinner som har vært utsatt for seksuell vold. Hun lytter aktivt til deres bekymringer som en del av omsorgen hun gir dem.
En kamp mot klokka
– Tenkte på å ta mitt eget liv
I Den sentralafrikanske republikk har seksualisert vold utviklet seg til å bli et folkehelseproblem de siste ti årene, der kvinner og barn er de mest berørte.
Ofte kjenner offeret gjerningspersonen godt.
– Etter overgrepet tenkte jeg på å ta mitt eget liv, sier Charlotte*, 18 år, ofre for seksualisert vold, fra Bangui, landets hovedstad.
Da moren hennes døde, bodde Charlotte hos tanten og onkelen sin. Faren hennes nektet å ha noen form for kontakt. I sorgprosessen etter morens bortgang ble Charlottes liv ytterligere ødelagt da hun ble voldtatt av onkelen.
Tiden etter overgrepet var preget av at hun følte seg alene og desperat. Tanten nektet å tro henne, og det førte ingen vei å gå til politiet. Etter å ha snakket med en kusine bestemte hun seg for å søke hjelp.
Sårbar, både fysisk og psykisk, oppsøkte hun hjelp ved støttesenteret for ofre etter seksualisert vold, Tongolo. Tongolo betyr «stjerne» på det lokale språket og symboliserer «håp».
Charlotte er en av mange ofre etter seksualisert vold som siden 2017 har mottatt medisinsk, psykologisk og psykososial behandling gjennom Tongolo-prosjektet i Bangui. Selv om historien hennes er grusom, er den dessverre ikke unik.
*navn anonymisert av hensyn til pasient.
Menn er også ofre
Seksuell vold mot menn og gutter omfatter voldtekt, seksuell tortur og seksuelt slaveri. Menn og gutter anmelder slike overgrep langt sjeldnere enn kvinner, på grunn av frykt for stigmatisering og det sterke tabuet rundt temaet.
Seksualisert vold mot menn forblir derfor særlig usynlig og underrapportert, og det å møte behovene til mannlige ofre på en god måte er en stor utfordring.
– Hvis vi ikke snakker ut, vil det aldri ta slutt
Gjennom 2024 behandlet vi i gjennomsnitt over 200 personer for seksualisert vold hver dag. Bak tallene finnes det like mange stemmer fra ofre, samt våre kollegaer og lokalsamfunn som kjemper mot stigmatiseringen de møter.
De usynlige konsekvensene av seksualisert vold kan være alt fra posttraumatisk stresslidelse og angst til depresjon. Noen får selvmordstanker og forsøker å ta sitt eget liv. Siden temaet fortsatt er tabulagt, blir ofre i mange tilfeller nektet å snakke om overgrepene de har vært utsatt for på grunn av skammen som kan påføres familien.
Problemet blir ofte «løst» i stillhet innenfor familien, uten at behovet for verken medisinsk eller psykisk helsehjelp blir tatt på alvor.
Euphrasie Yandoka, som har overlevd seksualisert vold, ønsker at hennes historie skal bli kjent:
– De slo meg for å voldta meg. De voldtok meg, slo meg og gjorde hva de ville med meg. Etterpå falt jeg i koma. Hvis vi ikke snakker om det, vil det aldri ta slutt.
Når hun forsøker å snakke med moren sin om hva hun har vært gjennom, får hun til svar: «Du må ikke snakke om det. Hvis du snakker, vil du være familiens skam.»
– Hver dag blir kvinner voldtatt. Vi er blitt objekter. Derfor trenger vi rettferdighet. Vi trenger at folk snakker ut – på radio, sosiale medier, YouTube, Twitter og overalt – for å snakke om oss.