Difteri – En nesten glemt sykdom dukker opp igjen i et rekord-utbrudd

Ved inngangen av året var omtrent 28.000 mennesker smittet og 800 hadde mistet livet i Vest-Afrika av denne infeksjonssykdommen som nesten har vært ikke-eksisterende globalt de siste årene.

Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at det globalt kun var 5.856 rapporterte tilfeller av difteri i 2022. I 2023 behandlet vi over 12.000 difteripasienter.  

En rekke land i Vest-Afrika rammes av difteri-utbrudd. Aldri før har det blitt registrert like mange tilfeller av den dødelige infeksjonssykdommen på kontinentet. Med vaksine er man fullstendig beskyttet, men utfordringen er at veldig få er vaksinert. 

Kouda Koulybalys datter får behandling med difteri-motgift, i Siguiri i Guinea. Den unge jenta hadde problemer med å puste og holde seg våken, og hun måtte raskt få medisinsk hjelp. Det var en stund uklart om jenta ville overleve, men hun overlevde heldigvis. Foto: Andrej Ivanov

Hva er difteri?  

Difteri er en smittsom og potensielt dødelig bakterieinfeksjon som har blitt utryddet i de fleste land etter systematiske barnevaksinasjonskampanjer de siste tretti årene. Dette har ført til at sykdommen nesten har blitt helt glemt. De siste årene har kriser som krig og mennesker på flukt ført til at denne glemte sykdommen har blusset opp igjen. Difteri angriper slimhinnene i svelget og luftveiene, iblant også huden. 

Difterivaksinen ble tilgjengelig på slutten av 1940-tallet i Europa og i Nord-Amerika. Før man fikk utviklet et godt vaksineprogram var difteri en utbredt sykdom og en av hovedårsakene til barnedødelighet. 

Difteri-bakterien finnes fortsatt i alle deler av verden, og sykdommen kan blusse opp hvis en stor nok del av befolkningen ikke er beskyttet med vaksine. I utviklede land er sykdommen riktignok nesten utryddet. 

Difteri smitter vanligvis fra person til person, gjennom luftsmitte eller direkte kontakt. Bakterien spres gjennom væske fra munn og nese når man hoster, nyser og snakker. I sjeldne tilfeller kan det også smittes hvis man er i kontakt med en pasient som har fått hudutslett.   

Ikke forberedt på så store utbrudd    

Difteripasienter i Vest-Afrika lider på grunn av mangel på vaksinering, da 65 prosent av dem aldri har fått en eneste vaksinedose. Dette gjør mange mennesker, spesielt små barn, sårbare for en sykdom som kan forebygges med nettopp vaksine. 

Inntil 30 til 40 prosent av personene som lider av difteri kan dø uten riktig behandling. For å redusere dødsrisikoen hos difteripasienter er det nødvendig med en motgiftsbehandling kalt difteriantitoksin eller DAT. Men det er mangel på DAT globalt, delvis fordi produsentene ikke forventet så store utbrudd av sykdommen.  

Økt etterspørsel etter vaksiner har også bidratt til vaksinemangel. Produsentene av både DAT og vaksinene har dermed ikke vært forberedt på å møte etterspørselen i tråd med den kraftige økningen.  

Difteriantitoksin (DAT) trekker opp i en sprøyte. DAT blandes med saltvannsværske før det gis via drypp til pasientene. Dosene varierer avhengig av hvor alvorlig tilfellet er. Det er imidlertid global mangel på DAT. Det tar tre uker å produsere ett enkelt hetteglass. Foto: Georg Gassauer

 – Difteri er en bakterieinfeksjon som angriper luftveiene, forteller Adélard Shyaka, medisinsk koordinator for Leger Uten Grensers.  

– Den smitter via luftbårne dråper og kan være dødelig, spesielt for små barn. Den kan også frigjøre et giftstoff som kan påvirke kroppens organer, blant annet hjertet og nyrene. Giftstoffet dreper blant annet cellene i hjertet, nervene og luftveiene. Det kan også dannes en pseudomembran på grunn av giftstoffet.  

Spesielt dødelig for små barn    

Sykdommen er nesten helt glemt fordi det i de siste 50 årene har vært et vaksinasjonsprogram som har forhindret de fleste tilfellene, og fordi det er god vaksinedekning i de utviklede landene. 

I tillegg tilbys beskyttelse mot difteri normalt gjennom rutinemessige vaksinasjonsprogrammer. I mange land har imidlertid disse vaksinasjonsprogrammene blitt påvirket av underfinansiering og nedprioritering, noe som har ført til en økning i antall tilfeller og utbrudd. 

Med en kraftig økning ser vi at selv våre egne ansatte møter på utfordringer fordi de rett og slett mangler difteri-erfaring – hvordan de skal gjenkjenne og behandle sykdommen.  

Doussou Keita holder sønnen sin som akkurat har fått antibiotika for å behandle difteri. Foto: Andrej Ivanov

Pseudomembranen er et tykt, grått belegg, og kalles det fordi det ikke produseres naturlig av kroppen. Hvis pasienten ikke får antitoksin, kan membranen vokse raskt og blokkere luftveiene og dermed skape pusteproblemer. Foto: Ehab Zawati

– Det starter ofte den andre dagen etter smitte med moderat feber, etterfulgt av betennelse i svelget eller strupehodet og problemer med å spise og puste. Pseudomembranen dukker vanligvis opp på den tredje eller fjerde dagen, sier Shyaka.  

Lav vaksinedekning og mangel på vaksiner åpner for rekord-utbrudd 

Den beste måten å forebygge og stanse difteri-utbrudd på er vaksinering. 

Men med en svært lav vaksinedekning har sykdommen fått spre seg i rekordfart siden de første rapporterte tilfellene i Niger i august 2022 og Guinea i juli 2023. En av årsakene til den lave dekningen, er at en rekke vaksinasjonskampanjer ble avlyst eller utsatt da covid-19-pandemien herjet som verst. 

­– Rutinevaksiner er den eneste varige løsningen for å kontrollere og forhindre fremtidige utbrudd av sykdommer som kan forhindres, som difteri, meslinger, polio eller stivkrampe, sier Hussein Ismail, Leger Uten Grensers prosjektkoordinator i delstaten Kano i Nigeria. 

Mange av pasientene som Leger Uten Grenser har tatt imot, har aldri fått en eneste vaksinedose, noe som gjør dem sårbare for sykdommen. Dersom en person med difteri heller ikke får rask behandling er det stor risiko for å dø, spesielt for små barn. 

– Mange av dødsfallene vi ser på behandlingssentrene våre, der de fleste er barn, kunne vært unngått hvis barna var fullvaksinert, sier Ismail.  

En sykepleier gir en vaksine til et barn i Siguiri, Guinea, som har fått behandling for difteri. Leger Uten Grenser har siden midten av august i 2023 arbeidet med å håndtere difteriutbruddet i regionen, som ikke har vært sett tegn til sykdommen de siste 30 årene. Foto: Andrej Ivanov

Difterivaksinen beskytter mot alvorlige former av sykdommen og forhindrer at personer smitter andre. Det trengs minst to doser av vaksinen for å oppnå et betydelig beskyttelsesnivå. Dessverre er det mangel på difterivaksiner på verdensbasis på grunn av lang produksjonstid og restordre. 

Leger Uten Grenser responderer på utbruddene ved å behandle pasienter og ved å vaksinere titusenvis av mennesker i utsatte områder. I tillegg sprer vi informasjon om sykdommen for å øke kunnskapen og for at befolkningen kan gjøre forebyggende tiltak. 

Omfattende og ressurskrevende behandlinger  

Før utbruddet i Guinea var det over 30 år siden det siste registrerte tilfellet i landet. De fleste lokalt ansatte helsearbeidere har derfor aldri tidligere vært borti pasienter med difteri. 

– Vi mangler helsearbeidere som vet hvordan de skal gjenkjenne og behandle denne sykdommen, sier lege Charles Tolno, som er medisinsk koordinator for Leger Uten Grenser i Guinea. 

– Behandlingen er omfattende og ressurskrevende. Ettersom det er knapt med antitoksiner, har vi ikke noe annet valg enn å være selektive og gi det til de pasientene med de mest alvorlige symptomene, sier han. 

Det er også viktig at mennesker som har vært i kontakt med en som er syk får en forebyggende antibiotikabehandling og blir vaksinert. 

Dette hindrer at man blir syk med difteri fordi man tar knekken på bakterien før den får laget giften. Man kan heller ikke spre bakterien videre. Slik kan man kontrollere og stanse et utbrudd.