Syria: Dype psykiske sår etter årevis med krig og ødeleggende jordskjelv 

Menneskene i Syria er fortsatt preget av konsekvensene av mer enn tolv år med krig, som har rammet landets infrastruktur, særlig helsevesenet, drevet folk ut i fattigdom og drept og fordrevet hundretusener av mennesker. 

Det anslås at 16,7 millioner mennesker vil ha behov for humanitær bistand i Syria i 2024, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Av disse er 5,5 millioner drevet på flukt. 

At krig og konflikt har satt dype spor, ser vi tydelig i Al-Hol-leiren. I tillegg har jordskjelvet i 2023 ødelagt livene til mange, og over ett år etter er de psykiske lidelsene fortsatt tydelige. Leger Uten Grenser har gitt psykisk helsehjelp til mennesker i Nordvest-Syria siden 2013. 

Krig og naturkatastrofer har satt dype spor hos den syriske befolkningen. Behovet for psykisk helsehjelp er enormt. 

Psykisk helsekrise i Al-Hol-leiren  

Teltene i flyktningleiren Al-Hol i Nordøst-Syria strekker seg så langt øyet kan se. Det bor over 46.000 mennesker i leiren, og hvert telt forteller en historie om flukt, traumatiske opplevelser og kampen for overlevelse. 

De psykiske sårene er dype, og behovet for psykisk helsehjelp er stort i leiren. I 2023 hjalp vi over 10.000 mennesker i leiren gjennom gruppeaktiviteter for både barn og voksne, i tillegg til 2000 individuelle psykisk helse-konsultasjoner.   

De utrygge og uhygieniske forholdene, og usikkerheten rundt fremtiden, har ført til et enormt behov for psykisk helsehjelp for menneskene i leiren. Våre ansatte som jobber i Al-Hol-leiren, ser tydelig disse store behovene. 

– På venterommet for å få psykisk helsehjelp i leiren er det alltid fullt. I gjennomsnitt får 25 pasienter individuell terapi daglig, og rundt 40 pasienter deltar i andre psykiske helseaktiviteter, forteller Sama, Leger Uten Grensers leder for psykiske helseaktiviteter i Al-Hol-leiren. 

En av Leger Uten Grensers rådgivere organiserer aktiviteter under en gruppeøkt for kvinner i Al-Hol-leiren. Foto: Leger Uten Grenser

Barn og kvinner er overrepresentert     

Menneskene i Al-Hol-leiren er preget av en utfordrende hverdag med begrenset tilgang til vann, dårlige sanitærforhold og et helsevesen som er svekket. Provisoriske telt er det eneste som skjermer befolkningen fra det kraftige og vedvarende regnet om vinteren og den brennende solen om sommeren. Det er et stort behov for bedre boforhold og bedre helsetjenester.  

Al-Hol-leiren ligger i den sørlige utkanten av byen Al-Hol i nordøstlige Syria, nær grensen til Irak. Etter at Den islamske staten (IS) ble bekjempet er leiren nå i praksis et utendørs interneringssenter der mennesker som ble drevet på flukt under kampene mellom Syrian Democratic Forces (SDF) og IS i 2018, holdes innesperret.  

Kvinner og barn utgjør 93 prosent av befolkningen i Al-Hol-leiren og godt over halvparten av disse er under 18 år. Vi har gitt psykisk helsehjelp i leiren siden september 2021. 

Omgivelsene har en forverrende effekt       

For de som har opplevd traumatiske hendelser, som vold eller at de har blitt tvunget på flukt, har de dårlige boforholdene i leiren forverret deres lidelse. Mange har tydelige symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst.  

Abu Omar*, en 43 år gammel irakisk flyktning, ble fordrevet med familien fra den irakiske provinsen Anbar i 2015 på grunn av intense kamper mellom irakiske styrker og IS. Han husker den perioden som om det var i går. 

– Bombingen stoppet aldri, det var konstant, både dag og natt. Vi så folk bli drept foran øynene våre. Barna mine var redde og søkte trygghet hos meg, men jeg var selv helt maktesløs. På et tidspunkt måtte vi spise blader og gress, på den tre dager lange reisen til Syria, forteller Omar.  

– Omstendighetene rundt flukten var vanskelige og påvirket min psykiske helse negativt. Kan du forestille deg at vi måtte forlate hjemmene våre og alt vi eide? 

Etter at han kom til Al-Hol har han slitt med søvnforstyrrelser og angst, og han er fortsatt sterkt preget av det han og familien har vært igjennom. 

Abu Omar*, en pasient ved Leger Uten Grensers klinikk for psykisk helse, på vei til en rådgivningssamtale i Al-Hol-leiren, nordøst i Syria. Foto: Leger Uten Grenser. 

*Navn anonymisert 

Jobber for å skape aksept for psykisk helsehjelp     

– I vårt samfunn blir en person som er deprimert ofte sett på som om sjelen er besatt og derfor trenger eksorsisme. Men jeg bestemte meg for å søke hjelp på Leger Uten Grensers klinikk. Jeg var flau over å fortelle naboene og vennene mine at jeg søkte psykisk helsehjelp, av frykt for at de skulle anse meg som gal. Jeg får virkelig utbytte av disse samtalene, fordi jeg nå vet at livet ikke bare handler om å ta vare på andre, det handler også om å ta vare på deg selv, forteller Um Khaled.  

For å møte det store behovet for psykisk helsehjelp i Al-Hol-leiren har det vært helt avgjørende å avstigmatisere det. Det å skape rom, og oppmuntre til åpne samtaler om psykisk helse, har vært et viktig steg for å fremme at det å søke hjelp må sees på som et tegn på styrke, fremfor et tegn på svakhet.  

Psykisk helsehjelp er en viktig del av det medisinske arbeidet i våre prosjekter. Det kan være med på å skape et trygt og støttende miljø der mennesker kan uttrykke følelsene sine, bearbeide opplevelsene sine og lære mestringsstrategier. Disse aktivitetene kan inkludere individuell rådgivning for milde til alvorlige psykiske lidelser og gruppeaktiviteter. Sama opplever nå at stigmaet rundt psykisk helse til en viss grad er i ferd med å brytes ned.  

– Våre pasienter forteller videre til venner og bekjente om sine erfaringer med psykisk helsehjelp. Ifølge statistikken fra 2023 kommer 70 prosent av nye pasienter til oss for hjelp etter at de har hørt om hjelpen gjennom slektninger, venner og lokalsamfunnet, forteller Sama.  

En liten gutt tegner på veggen i Leger Uten Grensers klinikk for psykisk helsehjelp i Al-Hol-leiren. Foto: Leger Uten Grenser.

Blir vitne til sine barns lidelse     

Pasienter* vi har snakket med i Al-Hol-leiren, har gitt et hjerteskjærende bilde av tilværelsen. Etter avviklingen av et henvisningssystem grunnet manglende finansiering av WHO, blir flere tvunget til å være vitne til sine egne barns lidelser.  

*Disse er anonymisert av sikkerhetsmessige årsaker

– Datteren min har kjempet mot nyresvikt siden 2023. Om fem dager vil hun gå tom for medisiner. Å være vitne til hennes lidelse er mer smertefullt enn grusomhetene vi opplever i Al Hol-leiren. Følelsen av hjelpeløshet når en av dine kjæreste lider, er overveldende. 
-----------------------------------

– For to år siden ble sønnen min diagnostisert med en sykdom som knuste oss helt. Den lille kroppen hans gjennomgikk nådeløs neseblødning og uutholdelig oppkast – lidelser som overgår selv grusomhetene vi har opplevd under konflikten og tiden i leiren. Nylig begynte han å få synsforstyrrelser og han mistet til slutt synet. Blødningen hans fortsetter, og hver dag skriker han av smerte. Vår tro på menneskeheten har svekket seg – medfølelse eksisterer ikke innenfor gjerdene til Al Hol-leiren.  
-----------------------------------

– Datteren min ble diagnostisert med en kronisk mageinfeksjon i 2023, en tilstand som krever henvisning til livsviktig behandling, da den nødvendige medisinen ikke er tilgjengelig i leiren. Dessverre ga hennes forrige henvisning ingen lindring. Siden da er medisinene brukt opp, og helsen har forverret seg betydelig. Til tross for uutholdelige smerter, kan ingen i leiren lindre lidelsene hennes. Nå står datteren min overfor fatale konsekvenser.  

Ett år etter jordskjelvet er de psykiske sårene fortsatt dype  

Kraftige jordskjelv rammet Sør-Tyrkia og nordvestlige Syria i februar 2023, noe som resulterte i over 59.000 dødsfall og mange skadde, i tillegg til omfattende skader på infrastruktur, inkludert folks hjem og medisinske tjenester. 

Konsekvensene av jordskjelvene har forverret den allerede prekære humanitære situasjonen for menneskene i Nordvest-Syria, og det har gått hardt utover deres psykiske helse. 

– Jordskjelvene førte til økt fattigdom, hjemløshet og fordrivelse, og forverret folks levekår. Det forverret også den økonomiske situasjonen og forårsaket skader på infrastrukturen. I tillegg har tusenvis av barn mistet foreldrene sine eller fått fysiske skader og gjennomgått amputasjoner. Alle disse faktorene har forverret den psykiske helsesituasjonen for tusenvis av mennesker, sier Thomas Balivet, leder for Leger Uten Grensers prosjekter i Syria.

Jordskjelvet etterlot seg store ødeleggelser og er et av de mest dødelige skjelvene på over 50 år. Foto: Hadia  Mansour

Forverret en allerede kritisk situasjon for mange   

Før katastrofen hadde mange mennesker i nordvestlige Syria allerede blitt fordrevet fra hjemmene sine på grunn av krigen. Etter jordskjelvet var mange igjen i en situasjon uten husly, mat, rent vann eller andre grunnleggende nødvendigheter. 

– Vi forlot hjembyen vår i Saraqib, øst for Idlib, på grunn av krigen og den konstante bombingen. Etter å ha vært på flukt i årevis i jakten på et trygt sted, bosatte vi oss i Afrin. Huset vi bodde i, hadde ingen vegger, så vi hang opp tepper for å få skygge og litt privatliv. Mannen min jobbet, men vi hadde knapt nok å spise. Så kom jordskjelvet, og vi mistet alt igjen, sier Hind, en 36 år gammel fembarnsmor i Afrin, nordvest i Idlib-provinsen i Syria.  

Det første skjelvet, med en styrke på 7,8, etterlot seg ødeleggelser som minner om krigsskadene som allerede preger nordvestlige Syria. 

– Vi bor i telt. Barna er redde for hus og bygninger. Vi er veldig slitne, sier Hind. 

Bilde fra da Leger Uten Grenser rykket ut for å dele ut nødhjelpsartikler til et mottakssenter for familier som ble drevet på flukt etter jordskjelvet som rammet Syria og Tyrkia. Foto: Omar Haj Kadour

Et allerede svekket helsesystem    

Allerede før jordskjelvet slet helsevesenet i Nordvest-Syria med begrensede og underfinansierte medisinske tjenester. Jordskjelvene ødela 55 helsefasiliteter, slik at de ikke lenger var i stand til å fungere fullt ut. 

Ett år senere er de fysiske ødeleggelsene etter jordskjelvene mindre synlige, men konsekvensene for folks psykiske helse er fortsatt tydelige. 

– Etter jordskjelvet har tilfellene av posttraumatisk stresslidelse og atferdsproblemer økt kraftig, særlig blant barn. I tillegg til panikkanfall, ulike typer fobier og psykosomatiske symptomer, sier Omar Al-Omar, veileder innen psykisk helse for Leger Uten Grenser i Idlib.

Som respons på jordskjelvene satte Leger Uten Grenser i gang et omfattende initiativ for psykisk helse som en del av nødhjelpsarbeidet. Mobile team med psykiske rådgivere ble utplassert på 80 steder i regionen for å gi psykisk helsehjelp og spesialisert rådgivning til pasienter. 

Vi har også hjulpet pasienter med å håndtere både de umiddelbare psykiske reaksjonene og følelsene som oppstår senere. I etterkant av jordskjelvet har vi gjennomført over 8000 individuelle psykologiske konsultasjonstimer i løpet av ett år. 

Klinikkene gir medisinsk behandling i en midlertidig leir i Syria, på grensen til Tyrkia, for dem som ble rammet av jordskjelvet. Foto: Omar Haj Kadour

Et pusterom i hverdagen     

Leger Uten Grenser har også startet opp et program med såkalte «safe spaces» på fire steder i de nordlige Aleppo- og Idlib-provinsene, i samarbeid med partnerorganisasjoner. Disse stedene gir kvinner og barn et pusterom fra den harde virkeligheten, hvor de kan delta i leker, aktiviteter, gruppesamtaler eller bare få et sted å hvile. Dette skaper en arena der kvinnene og barna for et øyeblikk kan få en pause fra alle problemene og bare puste ut. 

Rundt 25 000 kvinner og barn har benyttet seg av disse tilbudene, og Leger Uten Grensers team har også henvist 1900 til andre organisasjoner for oppfølging av fysiske eller psykiske helseproblemer. 

Hind benytter seg ofte av safe space-tilbudet og er ikke i tvil om at dette gir et pusterom i hverdagen.