Rectangle, Gesture, Font

William Jokite jobbet i Khartoum i Sudan da krigen brøt ut i april 2023. Lageret han jobbet på ble bombet, og 15 av de 20 ansatte ble drept. Dette skulle vise seg å bare være starten på en grusom og dramatisk flukt for William fra Sudan til Sør-Sudan. 

– Etter at vi trodde det hadde roet seg, etter bombingen, krøp vi ut. En av kollegaene mine reiste seg og løp. Men han ble skutt i nakken og døde momentant rett foran øynene våre. Vi fant til slutt en bil og kjørte til den gikk tom for drivstoff, og fortsatte til fots. Jeg ble hemmet av en tidligere skade, og vennene mine måtte forlate meg for å kunne flykte raskere, forteller William.

 

Alene og med store smerter gikk William i tre døgn uten hvile, noe som forverret skaden i foten. 

– Jeg fryktet at foten ville bli helt ødelagt, men jeg måtte bare fortsette for å gjenforenes med familien min. Jeg fant styrke i minnene om søsknene mine som leker. Jeg ønsket bare være sammen med dem igjen. 

 

William kom seg til slutt helt alene til grenseovergang i Joda, mellom Sudan og Sør-Sudan. Han fikk behandling av Leger Uten Grenser for skaden i venstre bein. Han er som mange andre i Sør-Sudan sterkt preget av krigshandlinger og flukt. 

Sør-Sudan: Psykisk helsehjelp et stigma hos en traumatisert befolkning

Sør-Sudan er et av verdens yngste land, men reisen fra selvstendighet i 2011 til dagens situasjon har vært preget av en rekke kriser og konflikter. Til tross for en kortvarig periode av håp etter selvstendigheten og relativt fredfulle perioder, lå det et økende konfliktnivå og ulmet.  

Optimismen ble knust i desember 2013 da en brutal borgerkrig brøt ut, preget av blant annet etniske massakrer, brutale og målrettede drap på sivile, tvangsrekruttering av barnesoldater og seksuell vold. I løpet av fem år mistet nesten 400.000 mennesker livet. 

Krigen førte til en massiv fordrivelse av befolkningen. Millioner ble tvunget på flukt, både internt og til naboland, og mange søkte tilflukt i leirer der de opplevde forferdelige boforhold. I flyktningleirene var også frykten for angrep konstant, og de traumatiske opplevelsene ga grobunn for alvorlige psykiske helseproblemer. 

I tillegg er landet vært preget av tilbakevendende flommer. Flommene fører til store ødeleggelser i lokalsamfunnet og områder som i århundrer har fungert som jordbruks- og beiteområder, har blitt forvandlet til sumpområder. Dette har ført til at flere har måttet flykte, fra både hjem og levebrød. De fire siste årene har vært preget av de verste flommene i Sør-Sudans historie. 

Millioner av mennesker i Sør-Sudan har opplevd svært traumatiske hendelser. De psykiske helsebehovene er store, og våre team har behandlet mange mennesker med selvmordstanker. I flere av leirene vi er til stede har folk forsøkt å ta sitt eget liv eller sliter med selvskading. 

Sør-Sudans innbyggere har lenge opplevd krig og væpnede konflikter, i tillegg til flere voldsomme flommer som tvinger titusener på flukt hvert år. Det er store behov for helsehjelp i landet, men mange får ikke den hjelpen de trenger. 

Over halvparten står uten helsehjelp 

I dag har Sør-Sudan over 2 millioner mennesker på flukt i eget land og behovene for helsehjelp er store. Av landets 2300 sykehus, klinikker og helsestasjoner er kun en tredel i drift og mindre enn halvparten av befolkningen har tilgang til helsetjenester i landet. 

Selv om 80 prosent av helsetjenestene i landet drives av humanitære- og hjelpeorganisasjoner, har Sør-Sudan fortsatt noen av de største helseutfordringene i verden: Det er det landet i verden hvor flest gravide og fødende dør, og malaria, diaré og lungebetennelse er fortsatt de vanligste dødsårsakene blant barn under fem år. 

– Jeg finner ikke ord for å beskrive hvor forferdelig situasjonen er. 

– Konflikten som herjer i Sudan er ubeskrivelig. Vi har flyktet fra en krigssone for så å havne i en ny konflikt her i Sør-Sudan. Vi har et stort behov for hjelp. Fremtiden er fortsatt usikker, spesielt for barna våre. Vil de noensinne komme tilbake til skolen? 

Mohammed Abakar er en av over 700.000 som har flyktet fra Sudan til Sør-Sudan på grunn av krigen. 

– Krigen har påført oss alvorlige traumer. Jeg har tre barn, og det yngste, som ble født midt i konflikten, er bare to måneder gammel. Den konstante bekymringen er uutholdelig. Barna mine er fratatt utdannelsen sin, de kan ikke utvikle seg eller lære. De gråter hver dag fordi de lengter etter å gå på skolen.  

Store mangler i de psykiske helsetilbudene  

I mangelen på helsetjenester, har psykisk helse nærmest blitt helt neglisjert i hele landet, dette til stross for de tydelige psykiske helseproblemene.  

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), er det kun én person som jobber innenfor psykisk helse per fire millioner mennesker

Den manglende tilgangen til psykisk helsehjelp, støttes også av South Sudan Medical Journal, som hevder at Sør-Sudan har en av de største manglene på psykisk helsehjelp i verden. De anslår at det er et svimlende gap på 99 prosent mellom behandlingsbehovet og behandlingen som faktisk gis til personer med psykiske lidelser i befolkningen. De psykisk syke blir i tillegg ofte neglisjert eller fengslet, i stedet for å få den hjelpen de trenger. 

Det medisinske tidsskriftet omtaler også psykisk helse i Sør-Sudan som en tikkende bombe. En studie fra hovedstaden Juba viser at 36 prosent av innbyggerne viser tegn på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). For å tydeliggjøre det fraværende psykiske helsetilbudet ytterligere: I 2018 hadde Sør-Sudan kun to praktiserende psykiatere i hele landet, fordelt på en befolkning på nesten 13 millioner. 

Forståelsen for psykisk helse er fortsatt lav i Sør-Sudan, særlig i isolerte lokalsamfunn.  

– En gang var jeg universitetsstudent og studerte dyrevern, men nå virker drømmene mine fjerne. Jeg har mistet kontakten med alle vennene mine, og jeg vet ikke hvordan fremtiden min blir. Det er veldig uklart. Jeg skulle ønske det kommer til å gå bra, men jeg vet ærlig talt ikke. Til tross for at jeg føler at familien min er i ferd med å gå i oppløsning, klamrer jeg meg til håpet. 

Chira Casah, 24 år, måtte flykte sammen med familien til Sør-Sudan, da krigen brøt ut i Sudan.

Da krigen brøt ut, ble vi fanget i hjemmet vårt mens volden eskalerte utenfor. Vi solgte eiendelene våre for å overleve, og etterlot oss våre nærmeste da vi flyktet fra Khartoum. Livet i leiren er hardt, utryggheten og kriminaliteten er stor her

Enorme behov for en preget befolkning

I Yei, helt syd i Sør-Sudan, er behovene for psykisk helsehjelp enorme. Området har vært preget av væpnede konflikter, og befolkningen har blitt fordrevet og utsatt for overgrep, trakassering, bortføringer og seksuell vold i flere tiår. Kvinner og menn i alle aldersgrupper sliter med traumer og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). 

Som en del av vårt medisinske arbeid gir vi også behandling innen psykisk helse på klinikken i Yei og på syv andre steder i området. Leger Uten Grenser er den eneste organisasjonen som tilbyr omfattende psykiske helsetjenester i området og har gjort dette siden 2017. 

«Pust inn, pust ut»

Under en teltduk sitter en gruppe tenåringsgutter med beina i kors og lukkede øyne. Lyden av vinden som rasler i teltduken er alt som kan høres. 

Stillheten brytes med jevne mellomrom av en stemme som sier: «Pust inn, hold pusten, og pust ut. En gang til». 

Stemmen tilhører Eunice Soro, en psykologisk rådgiver som jobber for Leger Uten Grenser. Hun gjennomfører en pusteøvelse med tenåringsguttene for å lære dem hvordan de kan håndtere stress. 

Leger Uten Grenser setter jevnlig opp mobile klinikker for å kunne tilby viktige helsetjenester til isolerte lokalsamfunn. Eunice blir alltid med teamene for å øke bevisstheten og gjennomføre individuelle samtaler og gruppesamtaler om psykisk helse med menn, kvinner og ungdom. 

Watch, Table, Leisure, Community

Eunice Peter Soro, psykologisk rådgiver i Leger Uten Grenser, her under en samtale med en av våre pasienter om psykisk helse. Foto: Manon Massiat

Traumatiserte lokalsamfunn  

Sør i Sør-Sudan er mange lokalsamfunn traumatisert på grunn av væpnede konflikter i området. Mange mennesker har blitt drevet på flukt og utsatt for overgrep i flere tiår. 

– Vi har møtt pasienter som har vært utsatt for vold, bortføringer og tortur. Mange har mistet familiemedlemmer. Som følge av dette lider mange av dem av posttraumatisk stresslidelse, noe som har stor innvirkning på helsen deres og hindrer dem i å komme seg fysisk, sier Eunice.  

Leger Uten Grensers psykisk helse-team har et tett samarbeid med ledere i lokalsamfunnet, spesielt når det gjelder overlevende etter seksualisert og kjønnsbasert vold. Leger Uten Grenser har innført et system for å sikre at behandlingen skjer på en trygg og konfidensiell måte. 

– Psykisk helsearbeid i forbindelse med seksuell vold er svært viktig og bør i stor grad integreres i helsetjenestene, sier Eunice.   

Psykisk helse er fortsatt en kamp i Sør-Sudan 

I befolkningen i Sør-Sudan er psykisk helse fortsatt ikke ansett som viktig, spesielt ikke blant dem som bor i isolerte områder. Eunice og kollegene hennes er imidlertid optimistiske. 

– Psykisk helse er fortsatt en kamp. Det er ikke noe som er lett og vi må snakke om det hver dag, men lokalsamfunnene viser interesse for aktivitetene våre, og de setter pris på støtten vår. Dette er grunnen til at jeg bestemte meg for å jobbe for Leger Uten Grenser. Vi gir psykisk helsehjelp til lokalsamfunn som sårt trenger det, sier hun.