Velkommen til Europa: Stengte grenser og umenneskelig behandling

Mennesker på flukt, blant dem tusenvis av Leger Uten Grensers pasienter, blir utsatt for stadig flere umenneskelige behandlinger i EUs intensjon om å fange, blokkere, og nekte mennesker sikkerhet.  

De fleste av disse menneskene flykter fra land med høy forekomst av vold og forfølgelse eller krig og konflikt. Mange opplever grufulle reiser og får både fysiske og psykiske skader, inkludert krigsskader, blir utsatt for seksualisert vold og menneskehandel. Nye traumatiske opplevelser på flukten forverrer den allerede dårlige fysiske og psykiske helsen til disse sårbare menneskene. 

Leger Uten Grenser har i årevis slått alarm om de menneskelige kostnadene av europeisk migrasjonspolitikk. Likevel viser myndighetene få tegn til endring – snarere tvert imot ser vi en normalisering av vold mot menneskene på flukt. 

Mennesker blokkeres ved EUs grenser av murer, piggtrådgjerder og såkalte “pushbacks”, som er ulovlig bortvisning eller tvangsretur gjort på en voldelig og systematisk måte. Mange av de som klarer å ta seg inn i EU, blir anholdt. Pasientene som holdes under disse fengselslignende ordningene lider av depressive lidelser, posttraumatisk stress og angst. 

– De tok skoene og jakken min, la en løkke rundt håndleddene mine, dyttet ansiktet mitt ned i bakken og slo meg med stokker på beina. De fortsatte å slå meg mens de lo, forteller en av pasientene vi behandlet i Bulgaria. 

Mennesker på flukt som kommer til Europa møter stengte grenser, og mange blir utsatt for vold og har begrenset tilgang på helsehjelp. Forsøket på å forbedre livssituasjonen ender i død, desperasjon og nød for mange. 

Etter en lang reise til sjøs har de 134 mennene, kvinnene og barna som ble reddet av Leger Uten Grenser på havet gått i land i Nord-Italia. Foto: Mohamad Cheblak

Menneskers helse, tilstand og verdighet undergraves   

Våre aktiviteter i tolv land i Europa og Afrika, mellom august 2021 og september 2023, vitner om sjokkerende funn. Disse funnene kommer frem i en rapport og baseres på opplevelsene til våre kollegaer og pasienter og fra over 20.000 medisinske konsultasjoner og mer enn 8400 mennesker reddet på havet.  

Rapporten viser hvordan menneskers helse, tilstand og verdighet systematisk undergraves på hver etappe av reisen til og innenfor EU. 

– Hver dag konfiskerer politiet teppene og teltene som de frivillige organisasjonene har gitt oss. Jeg sov i regnet, i kulden. Vi prøvde å holde varmen ved å tenne bål, men politiet kom og slukket det med brannslukningsapparater og kastet vann på oss. Med min funksjonsnedsettelse er hver minste lille oppgave komplisert, enten det er å vaske meg, skaffe mat eller bare det å sitte oppreist, forteller en pasient vi behandlet i Frankrike. 

Mennesker som søker beskyttelse, hovedsakelig fra land i Afrika, Midtøsten og Asia, sperres inne i land utenfor EU uten tilgang til helsehjelp eller beskyttelse. De som klarer å komme seg til EU, møter mange hindringer som forverrer deres helse. 

I Libya er personer som blir avskåret til sjøs og returnert til interneringssentre, utsatt for svært farlige forhold, vold og overgrep. Folk lider av angst, depresjon, selvskading og selvmordsforsøk. I Libya og Niger behandlet Leger Uten Grenser også personer som tidligere ble anholdt av den tunisiske kystvakten og deretter utvist til Algerie og Libya.  

Blokkeres, sperres inne og anholdes    

Mennesker som krysser grensene til EU, dør av dehydrering, hypotermi og skader i ørkener, skoger og fjellområder i forsøket på å komme seg i sikkerhet eller flykte fra voldelige bortvisninger. Andre drukner i Middelhavet eller Egeerhavet på grunn av mangel på hjelp og en koordinert søk- og redningstjeneste, samt farlige manøvrer og avvisningsmetoder utført av kystvakten. 

Gjennom 2021 og 2023 behandlet vi over 28.000 mennesker ved EUs grenser som hadde skader på grunn av grensemurer, pushbacks eller mangel på søk- og redningstjenester, noe som gjorde de farlige reisene enda farligere. 

Eksempelvis hadde nesten 40 prosent av pasientene vi behandlet ved den polske grensen skader fra grensemurer og gjerder. Ved grensene til Hellas, Bulgaria, Ungarn og Polen behandlet vi pasienter med skader forårsaket av voldelig tvangsretur. 

På grensen mellom Polen og Belarus blir menneskene møtt med piggtråd og sperringer i naturparken Kozie Borki. Foto: Jakub Jasiukiewicz

Om bord på Geo Barents er 249 mennesker, deriblant mange barn, sakte på bedringens vei etter en dramatisk helg. De er i ferd med å komme seg etter traumer og sjokk etter en alvorlig hendelse med den libyske kystvakten og en båt som kantret og gjorde at mange falt i havet. De fleste av dem føler seg endelig trygge for første gang på lenge, forteller de til Leger Uten Grenser. Foto: Stefan Pejovic

Bevisst og systematisk umenneskelig behandling    

Personer som hindres videre reise fra Libya, Niger, Tunisia og Serbia utsettes for et alarmerende høyt nivå av vold og tvang, slik som oppsamling, utkastelse og raid utført av sikkerhetsstyrker.  

Mennesker i Serbia, Niger og Libya tvinges ut i svært vanskelige forhold, samtidig som de blir helt skjermet for muligheten til helsehjelp. Hudsykdommer, luftveisinfeksjoner og mage- og tarmlidelser, som kan forebygges, er de største sykdomsproblemene Leger Uten Grenser behandler i disse sammenhengene.   

Mange av de som kommer seg videre til EU anholdes i fengselslignende bygg der leveforholdene er elendige og hygienen er dårlig, noe som fører med seg flere sykdommer. Depressive lidelser, posttraumatiske stresslidelser og angstlidelser er utbredt blant pasientene, inkludert barn. 

Leger Uten Grensers team laster bilen med utstyr til en medisinsk nødhjelpsrespons på øya Lesvos i Hellas. Mellom januar og mars 2024 ga vi medisinsk nødhjelp til 1305 mennesker på øya, hvorav 36 prosent var barn. Foto: Evgenia Chorou

Flykter fra vold – møtes med vold 

Menneskene blir møtt med aggresjon, nedverdigende behandling og fysisk vold på de greske øyene i Egeerhavet. De utsettes for mishandling, settes i håndjern, tvinges til kroppsvisitasjoner, får eiendeler beslaglagt og tvinges tilbake på havet.  

Mange av disse menneskene flykter fra vold og forfølgelse i sine hjemland og har allerede gjennomgått en farlig og ofte traumatisk flukt. Noen pasienter forteller at de møtes med vold allerede før de når land.  

En av våre kolleger sitter sammen med en gruppe nyankomne mennesker på Lesvos.  Leger Uten Grenser gir nødhjelp – medisinsk og psykisk helsehjelp – til mennesker som ankommer øya. Hjelpen vår omfatter også henvisning til sykehus, samt utdeling av mat, vann og tørre klær. I juli 2023 hjalp Leger Uten Grenser 1031 mennesker, hvorav 26 prosent av disse var barn. Foto: Evgenia Chorou

– Så fort vi entret gresk farvann, kom det en liten grå båt i vår retning. En mann kledd i svart og med tildekket ansikt hoppet om bord i båten vår. Han hadde et slagvåpen i hånden og begynte å slå den nærmeste personen. Deretter løsnet han av motoren på båten og slapp den i vannet. Vi ble etterlatt midt ute på havet uten motor, forteller Fatima*.  

Andre pasienter beskriver hvordan de, etter å ha kommet til Lesvos eller Samos med små båter, ble stanset av uniformerte personer eller uidentifiserte maskerte menn og utsatt for nedverdigende og voldelig behandling. Flere melder at de har fått håndledd eller ankler bundet, blitt slått med batonger eller stokker, at de har blitt fornærmet verbalt og tvunget til kroppsvisitasjoner foran fremmede.  

Elisabeth* beskriver hvordan noen i gruppen hun var på flukt med, inkludert en gravid kvinne, ble satt i håndjern og slått:   

– De dro henne langs bakken. Alle ble bundet, inkludert den gravide kvinnen. De tråkket på magen hennes samtidig som de slo.  

*Navn anonymisert 

Leger Uten Grenser gir medisinsk og psykologisk førstehjelp til en mann som nettopp har ankommet en avsidesliggende strand på Samos. Mannen sitter på bakken og henter pusten mens legen undersøker ham. Foto: Myrto Mouzaki

Livsfarlige fluktruter over havet   

Ifølge FN har over 165.000 så langt i år kommet seg til Europa sjøveien over Middelhavet. Mellom juni 2021 og september 2023 har våre søk og redningsaksjoner, med Geo Barents, reddet 9411 personer i Middelhavet.

Alle som flykter sjøveien, befinner seg i en sårbar situasjon. For kvinner utgjør kjønnsdiskriminering og, altfor ofte, kjønnsbasert vold en ekstra trussel underveis. Mange av kvinnene vi har reddet, forteller også at de har opplevd ulike former for vold, inkludert psykisk vold, seksuell vold og tvangsprostitusjon. 

Blant disse kvinnene er Decrichelle, som flyktet fra et tvangsekteskap med en voldelig ektemann, sammen med barnet sitt. De forlot hjemlandet Nigeria og reiste via Niger til Algerie. Da de kom til ørkenen, ble datteren syk. Uten tilgang til helsehjelp eller medisiner fikk datteren ikke nødvendig behandling. Den lille jenta døde, og Decrichelle måtte etterlate henne før hun kunne fortsette reisen til Algerie. Dette har blitt en enorm og utrøstelig sorg for henne.  

Decrichelle forsøkte først å krysse havet, men ble arrestert og satt i fengsel. Hun ble raskt løslatt, men deretter kjørt med taxi til et bordell. Heldigvis fikk hun hjelp fra noen venner til å rømme. I seks måneder bodde hun i forlatte bygninger eller på store utendørsarealer nær sjøen, hvor menneskesmuglere samler migranter. Til slutt skrapte hun sammen penger til å betale for en ny flukt over havet.