I en urolig verden preget av krig og kriser, er det desto viktigere å også snakke om det som gir håp. 

Hva har behandling av akutte brannskader og diagnostisering av slangebitt og antibiotikaresistens til felles?

De er alle teknologiske nyvinninger som fortjener mer oppmerksomhet. 

Medisinsk innovasjon og kunstig intelligens som redder liv

Innovasjon er en sentral del av vårt medisinske arbeid. Siden tradisjonelle løsninger ofte hindres av væpnede konflikter, epidemier eller begrenset tilgang til helsehjelp, utvikler vi stadig nye behandlingsformer og arbeidsmetoder.

Vi jobber tett opp mot FNs bærekraftsmål, og dette arbeidet bidrar til mål nummer ni – industri, innovasjon og infrastruktur.  Her ser vi nærmere på noen av de mest spennende nyvinningene, og hva som skal til for at innovasjon fungerer i krevende kontekster. 

Siden kunstig intelligens (KI) gjør flere former for diagnostisering enklere og helsehjelp mer tilgjengelig, bruker vi teknologien i stadig flere av prosjektene våre.

AntibioGo: En app mot antibiotikaresistens

Frem til det kraftige legemiddelet penicillin ble oppdaget for nesten hundre år siden, døde folk av sykdommer og skader som i dag enkelt kan behandles med en antibiotikakur. Siden har oppdagelsen reddet millioner av liv verden over. Men hva skjer når det kraftige legemiddelet slutter å virke?  

Antibiotikaresistens er en voksende global helsekrise, og et økende problem i flere konfliktområder. En av grunnene er at antibiotika er utbredt i behandlingen av krigsskader.  

For å forebygge resistens og støtte helsearbeidere i felt, har vi utviklet diagnoseverktøyet AntibioGo Appen, som benytter kunstig intelligens for rask diagnostisering, gjør laboratorier overflødig og brukes spesielt i områder der multiresistente bakterier skaper store helseutfordringer. AntibioGo ble godkjent av WHO i 2025, og det er første gang en ideell organisasjon har fått godkjent en slik type nyvinning.  

Appen gir retningslinjer for valg av antibiotika ved ulike infeksjoner, og er skapt for å fungere i utfordrende omgivelser med liten tilgang til spesialkompetanse. AntibioGo bidrar også til å begrense overforbruk og feilbruk av antibiotika, noe som er avgjørende i arbeidet med å bekjempe multiresistente bakterier.

Ismael Diallo

Kunstig intelligens for rask diagnostisering av tuberkulose

Området Tondo i den filippinske hovedstaden er et av Asias tettest befolkede og fattigste områder, og menneskene som bor der er langt mer utsatt for tuberkulose enn i resten av landet. Befolkningen screenes via en mobil røntgenklinikk, men det er allerede utfordrende å påvise tuberkulose for radiologer – spesielt for helsepersonell uten trening i å tolke røntgenbilder.

Derfor har vi tatt i bruk KI-assistert programvare som gjør det enklere å påvise den dødelige infeksjonssykdommen. Programvaren analyserer røntgenbilder av lungene. Hvis den registrerer avvik, henvises pasienten for videre testing hos helsemyndighetene.  

– KI supplerer vurderingen til en lege eller radiolog, og gjør diagnostiseringen raskere og mer nøyaktig, forklarer medisinsk teamleder Marve Duka. 

Etter diagnostiseringen besøker vi pasienten for å gi informasjon om tuberkulose, sikre tilgang til gratis medisiner, teste nærkontakter og tilby forebyggende behandling.

På et lokalt bakeri, i Tondo i Manila, utfører vi brystrøntgen i forbindelse med tuberkulosescreeninger.

Innbyggere venter på sin tur til en gratis røntgenundersøkelse av brystet ved en av våre mobile enheter i prosjektet for tuberkulose-screening.

I prosjektet jobber vi også aktivt ute i lokalsamfunnene med kontaktsporing i husholdninger med bekreftede tuberkulosepasienter.

Identifikasjon av giftige slanger motvirker neglisjert helsekrise

Et annet eksempel på situasjoner der kunstig intelligens kan redde liv, er ved slangebitt. Rask behandling med riktig motgift er avgjørende, men identifikasjon av riktig slangeart kan være utfordrende: Tradisjonelt bruker sykehusene fotoalbum for å identifisere slangene, noe som er tungvint og tidkrevende.  

Over hele verden samarbeider vi med myndigheter, motgiftprodusenter, givere og lokalsamfunn for å hjelpe mennesker som rammes av slangebitt. Sammen med eksperter fra Universitetet i Genève har vi opprettet en database med rundt 380.000 bilder av slanger fra forskjellige land. 

I to år har våre ansatte i Sør-Sudan samlet inn bilder og samarbeidet med lokale slangeeksperter for å trene KI-modellen, som er utviklet for å hjelpe helsepersonell. 

Programvaren kan skille mellom giftige og ufarlige slangearter, samtidig som den anbefaler den mest effektive behandlingsmetoden. 

– Bruken av appen i prosjektet hjelper ikke bare med å identifisere slanger, men gjør det også lettere for det medisinske teamet å bestemme behandlingen av pasientene. Dette bidrar enormt til å redusere sløsing med verdifull motgift, forteller Noon Makor (til venstre på bildet), som jobber for Leger Uten Grenser i Sør-Sudan. 

Christina Simons/Leger Uten Grenser

3D-printede masker til akutt brannskadde

Etter 15 år med krig er over syv millioner mennesker fortsatt på flukt i Syria. Siden mange lever i leirer uten elektrisitet eller andre trygge varmekilder, fører usikre alternative oppvarmingsmetoder til et høyt antall brannskader. 

I mars 2025 startet vi et helt nytt prosjekt ved spesialsykehuset vårt i Atmeh i Nordvest-Syria, som hvert år behandler tusenvis av alvorlig brannskadde pasienter. Sykehuset gir kirurgisk behandling, fysioterapi, psykisk helsehjelp samt 3D-printede ansiktsmasker som reduserer arrdannelse og fremmer tilhelingen.

Abdulrahman Sadeq/Leger Uten Grenser

Her jobber en av våre kollegaer med en 3D-printet kompresjonsmaske som brukes for å motvirke arrdannelse og hevelser, samtidig som den fremmer helingen.

– Med introduksjonen av 3D-printteknologi i Syria, kan vi nå oppnå best mulig resultat i behandlingen av arr i ansiktet, forteller veiledende fysioterapeut Wael Kassoum.  

Prosjektet tilbyr innovative og skreddersydde løsninger for alvorlige ansiktsforbrenninger, som kompresjonsmasker støpt i 3D-former. Den tradisjonelle behandlingsmetoden benytter lycra, som ikke gir tilstrekkelig trykk mot ansiktet.   

 – Vi har nå mulighet til å kontrollere trykket rundt øyne, nese og munn, og produsere et større antall transplantater til huden i ansiktet på rekordtid og med større presisjon, forteller fysioterapeut Abdeer Abdulhadi.

Jouds historie

Fire år gamle Joud fikk alvorlige brannskader i ansiktet da skolen han og familien hadde søkt tilflukt i ble rammet av et israelsk angrep i 2024. Moren hans ble drept i angrepet.

På klinikken vår i Gaza by har Joud fått en 3D-printet maske som er sentral i behandlingen og blant annet forebygger varige ansiktsskader.

Her leker fysioterapeut Mohammed Qatrawi med Joud på klinikken vår i Gaza by.

Kollegaen hans, Ibtihial, viser Joud hvordan 3D-scanneren virker, for at han skal føle seg så trygg som mulig.

Her tilpasser Ibtihal passformen til Salams maske under behandlingen av brannskadene hennes.

Vi er de eneste som lager 3D-printede masker i Gaza, hvor vi behandler et stort antall pasienter med alvorlige brannskader. 85 prosent av dem er barn som har blitt rammet av israelske angrep. 

Maskene sikrer et jevnt trykk på ansiktet og forhindrer arrdannelse som kan svekke ansiktets funksjoner og mimikk, samt pasientens evne til å puste. Teknologien kan i utgangspunktet benyttes i stor skala og behovene er massive.  

Men etter at de israelske myndighetene opphevet registreringen vår, har vi ikke fått inn nødvendige medisinske forsyninger, som fargestoffer og materialer som kreves for å lage disse maskene. Det finnes kun to fungerende 3D-scannere i hele Gaza, og reservedeler til printerne rammes også av den strenge blokaden.

 En gammel 3D-printet maske med Spider-Man-motiv står på en hylle i vår avdeling for 3D-fysioterapi i Gaza by.

Sol ute – strøm inne

Når vi snakker om teknologisk innovasjon i prosjektene våre, kommer vi ikke utenom solenergi. Solcelleanlegg gir sykehus og helsesentre en mer stabil og bærekraftig strømforsyning, samtidig som de reduserer både driftskostnader og miljøpåvirkning fra dieselgeneratorer i sårbare lokalsamfunn.  

Prosjektene våre spenner fra store solcelleanlegg som forsyner hele sykehus og helsesentre med strøm, blant annet i Nigeria og Somalia, til containere med solcellepaneler for rask nødhjelp i land som Tsjad.   

I Den sentralafrikanske republikk har bare en av syv personer tilgang på strøm, noe som i betydelig grad begrenser kvaliteten på helsehjelpen vi kan gi. For å sikre en stabil, rimelig og ren energikilde som bidrar til bedre helsetjenester, har vi over flere år installert solcellepaneler på sykehus og helsesentre over hele landet. 
 
Fordelene er mange og store: Operasjonssaler, laboratorier og kjølerom på sykehusene har tilgang til stabil energi. Pasientene er tryggere takket være bedre belysning og kontinuerlig drift av medisinsk utstyr. Helsesentre i avsidesliggende områder kan oppbevare vaksiner kjølig, og tilby fødselshjelp og akuttkirurgi også om natten. 

Amadou Barazé/Leger Uten Grenser

– Siden solcelleanleggene ble tatt i bruk for seks måneder siden, har ikke sykehuset lenger vært avhengig av dieselgeneratorer. Strøm er tilgjengelig døgnet rundt, forteller Clément Dakha, radiograf ved Batangafo sykehus i Den sentralafrikanske republikk. 

Her står han ved en ny røntgenmaskin, drevet av solenergi.

I tillegg har solenergien redusert kostnadene til drivstoff og bidrar også til målet om å redusere karbonutslippet vårt med 50 prosent fra 2019 til 2030.

Energisjef Goumar Attama Abdoul Aziz inspiserer solcelleanlegget på sykehuset Batangafo i Den sentralafrikanske republikk.

Her brukes solenergi til en holde liv i en solcelledrevet pumpe som distribuerer vann i Adré i Tsjad.

Her rigges en container med uttrekkbare solcellepaneler opp i det østlige Tsjad, der vi gir helsehjelp til flere titalls tusen mennesker som har flyktet fra volden i nabolandet Sudan.

Epicentre – forskningssenter for innovasjon

Visste du at vi har et eget forskningssenter i Paris? Epicentre ble opprettet i 1986 og gjennomfører epidemiologiske aktiviteter, forskningsprosjekter og opplæring for at vi enklere og raskere kan gi helsehjelp ved konflikter, epidemier, katastrofer og i områder hvor tilgangen til helsetjenester er begrenset.

Dette er noen av prosjektene episenteret har drevet frem:

F-75 er en ny type morsmelkerstatning med et høyt innhold av energi, fett og protein, som er lett å få i små barn gjennom en nesesonde.

Tom Brown er en livreddende matoppskrift mot underernæring, som benytter vekster og ingredienser som er enkelt tilgjengelig i omgivelsene.

Et prosjekt som slipper ut millioner av mygg infisert med den naturlige bakterien wolbachia for å drepe myggarten som sprer dengueviruset. Prosjektet ble først introdusert på Honduras, som er hardt rammet av denguefeber, i 2023. Nå forsker senteret på hvorvidt wolbachia-mygg også kan bekjempe malaria.

Innovasjon for en tryggere fremtid

I en verden med et overveldende antall humanitære kriser og væpnede konflikter, kan forskningsbaserte nyvinninger gi håp.  

Teknologi og medisinsk KI gir raske resultater der tiden er knapp og tilgangen begrenset. Ved å dele kunnskap kan vi hjelpe flere der behovet er størst – fordi færre dør når flere vet.

Biopsiprøver tatt med en myk børste som gjør inngrepet mindre invasivt.  Det nye verktøyet er ledd i et program som skal forbedre screening for livmorhalskreft med en kombinasjon av PCR-test og kunstig intelligens.