free css templates

KONFLIKTEN FORVERRER SEG I NORD- OG SENTRAL-MALI

Syv år med konflikt og ustabilitet har gått hardt utover sivilbefolkningen. Flere og flere blir tvunget på flukt, og flere voldsbølger har det siste året spredd seg sentralt i landet. 

Mali er et av Afrikas største land og i følge FN har tre millioner mennesker behov for humanitærhjelp. Det er kamper mellom mange ulike aktører lokalt, i tillegg til utenlandske styrker enkelte områder i landet.


Mange klinikker og sykehus har blitt forlatt av helsearbeidere på grunn av den usikre situasjonen, både av helsemyndighetene og humanitære organisasjoner. Flere lokalsamfunn har derfor ikke tilgang til helsehjelp de desperat trenger. Mange kommer seg ikke til sykehus i frykt for å bli utsatt for vold og angrep på veien.


Enkelte steder har myndighetene innført portforbud og forbud mot kjøretøy. Mange oppsøker helsehjelp først når de er alvorlig syke, eller dør fordi de kommer for sent.


168000

Internt fordrevne
i Mali
(FN mai 2019) 

139000

mennesker flyktet
til nabolandene
(FN mai 2019) 

Syv år med konflikt

I 2012 ble nordområdet i Mali okkupert av væpnede grupper, og siden da har konflikten spredd seg sentralt i landet. I 2015 inngikk myndighetene og en rekke væpnede grupper en fredsavtale, men fire år etter fortsetter kampene, de sivile lidelsene fortsetter og sikkerhetssituasjonen forverres.


I dag er det tre utenlandske militærintervensjoner, kamper mellom landets militære og ulike væpnede grupper. I tillegg er det interne konflikter mellom ulike lokalsamfunn, og kriminelle gjenger i regionen som tar utnytte av den ustabile situasjonen.


De pågående kampene og volden som har forverret seg i det sentrale Mali siden starten av 2019 fortsetter å drive mennesker på flukt.


Nesten 170.000 mennesker er nå på flukt i eget land, ifølge FNs kommissær for flyktninger. Dette er dobbelt så mange mennesker som tilsvarende periode året før. Mange må etterlate alt de eier og bor i provisoriske leirer eller hos vertskapsfamilier. 


Flesteparten av innbyggerne i sentrale-Mali er fattige bønder i avsidesliggende områder. Mange sliter allerede med å skaffe nok mat på grunn av regntiden, og kommende måneder hvor det er vanskelig å dyrke mat. Konflikten forverrer situasjonen. Mange blir fanget mellom kampene og får ikke muligheten til å jobbe og leve normalt. Det betyr også at veien til nærmeste helsehjelp er lang og farlig

Aichata Bah

Ténenkou

– De to barna mine var veldig små da de ble født, og den ene er nå underernært og syk. Jeg bestemte meg for å ta dem med til sykehuset i Ténenkou slik at de kunne få behandling. Vi ble fraktet på en tralle på kvelden og ankom sykehuset den neste dagen. Vi var veldig redde da vi reiste fordi det ofte er væpnede grupper på veien som angriper mennesker på denne reiseruten, særlig på natten. Jeg var livredd hele tiden. Veiene er også veldig dårlige og et av hjulene punkterte på veien og trallen ble ødelagt. Dette skjedde midt ute i skogen og det var ingen andre mennesker der. Jeg ble igjen livredd for hva som kunne skje og følte meg ikke trygg før vi ankom byen dagen etter.
Foto: Elise Mertens/Leger Uten Grenser

Mor og sønn som ikke vil bli navngitt

Ténenkou

– En dag ankom det væpnede menn til landsbyen vår og drepte 11 mennesker. Mange flyktet umiddelbart, flere til Diafarabé. Jeg var med barnet mitt, svigermoren min og søstrene mine. Vi løp i syv timer, jeg med barnet mitt I armene mine. Det gjorde at jeg ble dårlig også sønnen min. Han får ikke sove godt om natten, så jeg tok han med til en av Leger Uten Grensers mobile klinikker. De fortalte meg at han var underernært og anemisk. Jeg ble bedt om å ta han med til et annet sykehus, men jeg hadde ingen penger. Vi mistet alt under angrepet.

For å sørge for at pasienter blir henvist videre frakter Leger Uten Grenser pasienter videre i båter.
Foto: Lamine Keita/Leger Uten Grenser

Får ikke helsehjelp i tide

Frykten for å bli utsatt for vold og pågående kamper hindrer folk i oppsøke helsehjelp, og mange kommer ført til helsesentre når de er alvorlig syke. Myndighetene har også blant annet i Douentza-regionen innført forbud mot motorsykler og varebiler. Leger Uten Grenser opplevde at 40 prosent færre pasienter oppsøkte sykehuset vi jobber på i Douentza i en periode i Mopti-regionen i sentrale Mali etter dette forbudet.

I Bamamki ser vi også at flere lider av underernæring fordi de ikke får dyrket eller har råd til mat. Gravide kvinner føder hjemme og tør ikke å ta med seg sine nyfødte på kontroll i frykt for angrep. Det øker risikoen for komplikasjoner både for mor og barn. Mange barn blir heller ikke vaksinert, og i enkelte områder hvor vi jobber har vi møtt mennesker som ikke har oppsøkt helsehjelp på flere år.

Etter syv år med konflikt, en mislykket fredsavtale og konstant ustabilitet gjør at mange mennesker og forteller oss at de mistet motet og tillitt til de mange aktørene i landet. Flere organisasjoner har vært nødt til å nedskalere prosjekter eller trekke seg helt ut av landet fordi det er for farlig å jobbe der.


Her deler team ut nødhjelpspakker til internt fordrevne flyktninger fra Tindinbawen landsbyen nord i Mali. Til sammen er nesten 170.000 mennesker på flukt i eget land. Dette er flere enn dobbelt så mange siden august 2019. Vold og konflikt gjør det vanskelig for sivilbefolkningen og det er store humanitære behov som ikke blir dekket. Foto: Seydou Abdoulbaki Maïga/ Leger Uten Grenser 

I mars og juni 2019 ble befolkningene i Ogossagou og Sobane utsatt for massakre hvor det til sammen ble drept 160 mennesker, og 35 skadde. Etter dette satte Leger Uten Grenser opp nødhjelpsprosjekter hvor vi blant annet ga hjemmehjelp og mental helsehjelp i Ogossagou. Her ser du en kvinne og barnet hennes få helsehjelp i april i år i Ogossagou. Foto: Lamine Keita/MSF 

Livsfarlig sammenblanding

Det finnes tre utenlandske militærinvensjoner i landet: en fransk-ledet militæroperasjon, EU-styrker og FNs fredsbevarende styrker som alle støtter myndighetenes kamp mot ulike væpnede grupper. Som en del av dette arbeidet gir de også humanitærhjelp til sivilbefolkningen i enkelte områder. Denne sammenblandingen gjør at det kan være vanskelig for innbyggerne å skille mellom denne typen aktivitet og uavhengige hjelpearbeid. Noen ganger har de militære kjøretøyene ikke vært markert tydelig, og derfor lignet de hvite bilene som hjelpeorganisasjoner bruker. For uavhengige humanitære organisasjoner som Leger Uten Grenser kan denne sammenblandingen være livsfarlig.

For å kunne gi helsehjelp til de som trenger jobber vi etter prinsippene om å være nøytrale, uavhengige og upartiske. Å være nøytral betyr at vi ikke tar side eller part i en konflikt. Å være uavhengig betyr blant annet at vi selv velger hvor vi driver prosjekter basert på egne vurderinger. Det å være upartisk betyr at vi gir gratis helsehjelp basert etter behov. Det spiller ingen rolle hvilket land de kommer fra, hvilken religion de tilhører, eller hvilke politiske meninger eller ståsted de har.

Hvis vi ikke blir sett på som en nøytral, upartisk og uavhengig organisasjon kan dette påvirke hjelpearbeidet vårt og sette prosjektene våre i fare. Hjelpearbeiderne våre kan bli tatt for å være soldater eller en del av konflikten. I løpet av de siste 25 årene har aldri FNs fredsbevarende styrker blitt utsatt for så mange angrep som i Mali.

Når hjelpeorganisasjoner ikke lenger kan jobbe i områder på grunn av sikkerhet, er det først og fremst de sivile som lider.


Hva er glemt

Syv år med konflikt og ustabilitet fører til store sivile lidelser. Store helsebehov blir ikke dekket og den pågående usikkerheten gjør tilgang til humanitærhjelp verre. Flere og flere mennesker blir tvunget på flukt, eller hindres i jobbe og leve normalt.


For de som bor i avsidesliggende områder er veien til helsehjelp lang og farlig. Mange får først helsehjelp for sent. Den usikre situasjonen i landet skaper utfordringer for hjelpearbeidere og humanitærhjelp befolkningen desperat har behov for.


Vi må fortsette å sette fokus på den humanitære krisen i Mali og sørge for å legge press på de ulike aktørene slik at de sivile lidelsene blir færre. 

Hva gjør Leger Uten Grenser

Hva gjør Leger Uten Grenser

Leger Uten Grenser startet for første gang prosjekter i Mali i 1992. Vi jobber på flere sykehus og driver flere helsesentre, mobile klinikker og har team som reiser ut til avsidesliggende områder. I 2019 har vi satt opp flere nødhjelpsprosjekter for å bistå sivilbefolkningen som mangler helsehjelp. Vi tilbyr også her mental helsehjelp for de som blir rammet av konflikten.

I 2018 vaksinerte vi blant annet nesten 20.000 barn, behandlet 116.000 mot malaria og hadde flere enn 4000 barn behandlet på ernæringssentre.  

Trygve Thorson

Trygve har vært på flere oppdrag for Leger Uten Grenser, blant annet i Den demokratiske republikken Kongo, Niger, Tsjad og Jemen. Trygve jobber nå som humanitærrådgiver i Leger Uten Grenser. Foto: Privat 

Dette gjorde Leger Uten Grenser i Mali i 2018

261200

pasientkonsultasjoner

116100

pasienter behandlet
mot malaria

19600

mennesker ble vaksinert

Del denne siden

Engasjer deg!

Bli med og skap endring!

Støtt oss

Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest,
uavhengig av politikk og myndigheter.

Bli feltarbeider

Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske
feltarbeidere til våre prosjekter.

Følg Leger Uten Grenser