responsive web templates

BURKINA FASO: NESTEN EN MILLION PÅ FLUKT I EGET LAND


Drap, plyndring og kidnappinger preger den østlige delen av landet i dag. Hvordan kan et relativt rolig land bli en så stor humanitær krise på to år?

Burkina Faso ligger i Vest-Afrika, og grenser blant annet mot Mali og Niger. De tre landene ligger i noe vi kaller Sahel-beltet og regionen har i mange år vært preget av vold og konflikt mellom ulike grupper.


Burkina Faso er nå episenteret av den voldelige konflikten i regionen etter at konflikten i Mali spredde seg til landet for to år siden. 


Det mangler nok mat og vann og det er ikke god nok tilgang eller nok helsehjelp og humanitærhjelp for å kunne dekke de store behovene som finnes. .


Mange hundre tusen mennesker er tvunget på flukt, og byer, landsbyer og lokalsamfunn sliter med massiv tilflukt av mennesker.


Væpnede grupper angriper landsbyer og sprer frykt i lokalsamfunn. Pasientene våre forteller grusomme historier om hva de har blitt utsatt for og flyktet fra, og hvordan hverdagen deres har endret seg dramatisk på kort tid.


920000

mennesker er på 
flukt i eget land 
(FN) 

1

million mennesker
har ikke tilgang 
til helsehjelp
(WHO)

– Vi var syv kvinner som sto i på gårdsplassen da vi så det begynte å ryke. Da vi så at røyken kom fra brennende hus forsto vi at det skjedde en massakre. Vi tok med oss barna våre og løp bak trærne i bushen. Her var vi i tre dager. Deretter gikk vi femti kilometer for å komme hit i trygghet. Jeg orker ikke lenger høre om landsbyen min. Mennene våre ble drept og tingene til barna våre ble brent, fortalte Haibata Leger Uten Grenser da hun oppsøkte helsehjelp i Barsalogho-leiren for internt fordrevne i starten av 2019. Foto: Caroline Frechard

Konflikten i Sahel

I 2012 ble nordområdet i Mali okkupert av væpnede grupper, og siden da har konflikten spredd seg sentralt i landet. Tre år etter inngikk myndighetene og en rekke væpnede grupper en mislykket fredsavtale.

Kampene, volden og de sivile lidelsene fortsetter og sikkerhetssituasjonen forverres.

I dag er det tre utenlandske militærintervensjoner i Mali, og det foregår kamper mellom landets militære og ulike væpnede grupper. I tillegg er det interne konflikter mellom ulike lokalsamfunn, og kriminelle gjenger i regionen tar utnytte av den ustabile situasjonen. 

Væpnede grupper får utvidet territoriet sitt og skaper store lidelser for sivilbefolkningene i særlig den østlige delen av Mali.

De pågående kampene og volden som har forverret seg i det sentrale Mali siden starten av 2019 fortsetter å drive mennesker på flukt.

For to år siden spredde konflikten i Mali seg inn i Burkina Faso og siden da har nesten én millioner mennesker blitt tvunget på flukt i eget land.

De siste årene har hele regionen vært preget av voldelige kamper og konflikt, noe som toppet seg i 2019.

Konflikten har rammet Burkina Faso hardt, og er i dag en av de fortest voksende flyktningkrisene i verden.  

Hva flykter de fra? 

– Ukjente menn tok seg inn i landsbyen vår og ba oss dekke til hodet. De drepte mennene våre og voldtok oss. De sa «vi kommer tilbake». I øyeblikket de dro tok jeg de tre barna mine med meg og flyktet fra Matiakoli. Nå ligger utfordringene i å finne et sted å bo, nok mat og vann. Nå har vi også forstått at covid-19 har kommet til landet. De forteller oss at det ikke finnes gode nok medisiner, bare måter å forsøke å unngå å bli smittet. Det sies at det spres i rekordfart, og dette bekymrer oss. Vi håper at vi en dag kan vende tilbake til hjemmet vårt. 

 – Vi flyktet fra landsbyen etter at væpnede menn tvang oss til å be og leve som fremmede i vårt eget land. De som nektet, ble drept. De sa de skulle komme tilbake hvis vi ikke fortsatte med å leve slik de ba oss om. Nå bor vi hos en familie, men det å ikke kunne være hjemme bekymrer meg. Det er heller ikke nok mat. Det er også covid-19-viruset, men på tross av alt dette dette har jeg håp for fremtiden og at vi en dag kan vende hjem igjen. 

– De siste månedene har vært preget av enormt frykt. Jeg er redd for å dø på grunn av den urolige situasjonen i landet. Folk blir kidnappet, og man ser de aldri igjen. Det er nesten dagligdags at folk skyter mot hverandre, og jeg frykter å bli drept i kryssilden. Mat og vann koster mye mer enn før, mange sliter. Jeg er redd for sykdommer som meslinger og korona. Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe, men jeg ber til Gud om å ikke få korona og at sitasjonen i landet vil bli bedre. 

Hva er utfordringene i Burkina Faso nå? 

Tilgang på helsehjelp

Foto: Leger Uten Grenser 

Ifølge FN har rundt to millioner mennesker behov for humanitærhjelp. Konflikten har rammet helsevesenet hardt. Ifølge Verdens helseorganisasjon er 300 klinikker og sykehus enten stengt eller nesten ikke i drift. Den usikre og voldelige situasjonen i landet gjør at mange heller ikke tør å oppsøke helsehjelp. På grunn av sikkerhet er det også enkelte områder hvor hjelpearbeidere ikke drar i frykt for å bli angrepet. Dessverre har det vært flere angrep på helsearbeidere og ambulanser tidligere. Den raskt voksende befolkningen av internt fordrevne legger press på flere lokalsamfunn og byer, og gjør tilgang til helsehjelp enda vanskeligere. På bildet ser du et av Leger Uten Grensers team på en helsepost i Pissila.

Regntid og matmangel

Foto: Noelie Sawadogo/Leger Uten Grenser 


Regntiden som starter i juni og varer frem til oktober øker risikoen for malaria og underernæring og gjør mennesker ekstra utsatte for sykdommer. Mange av landets internt fordrevne bor også i provisoriske hjem som ikke tåler kraftig regn. Bare i 2017 fikk 11 millioner mennesker malaria i landet. På grunn av fjorårets dårlige innhøsting er det for lite mat i landet, og FN anslår at rundt 105.000 barn lider av akutt underernæring i Burkina Faso. Regntiden byr også på utfordringer for å få humanitærhjelp frem. Regnet fører ofte til at veiene flommer over og det blir forsinkelser for å få på plass utstyr og nødhjelp slik som du ser på bildet.  

– Sikkerhetssituasjonen, særlig i den østlige delen av landet, går utover arbeidet vårt og fører til enorme utfordringer med å nå flere lokalsamfunn i avsidesliggende områder.

I midten av april måtte vi blant annet kansellere et besøk til Tawalbougo etter at et av teamene våre ble skutt mot. 

Vi var i stand til å starte opp igjen prosjektet etterpå, men det er ikke alltid det er mulig etter slike hendelser. 

Det er vanskelig å samle informasjon og få oversikt over den reelle helsesituasjonen og dødeligheten blant de internt fordrevne i enkelte områder på grunn av dette.

Det er også ekstra vanskelig å nå de mest sårbare på grunn av de mange væpnede gruppene som gjør reiseveien farlig. 

Det gjør at mange lever isolert og er fratatt muligheten til grunnleggende tjenester, også helsehjelp.

Tilgang til vann og mat

Foto: Noelie Sawadogo/Leger Uten Grenser 

Det er svært dårlige vann- og sanitærforhold i mange av de provisoriske flyktningleirene. Dette gjør at de allerede sårbare menneskene er ekstra utsatt for sykdommer som malaria, akutt underernæring og diaré. Det er også altfor lite mat og FN anslår at rundt 1,6 millioner mennesker i landet ikke har mat. Leger Uten Grenser jobber mye med vann og sørget for 49 millioner liter vann ble delt ut i landet
mellom januar og juni 2020. 

Korona-pandemien

Foto: Leger Uten Grenser 

Så langt har det kun vært rapportert om rundt 1000 tilfeller av korona-viruset i ni av landets 13 regioner. Frykten for at viruset skal spre seg til de mange sårbare gruppene i landet er svært stor og Leger Uten Grenser støtter opp helsemyndighetenes respons. I likhet med andre områder vi jobber bekymrer vi oss for at korona-situasjonen også skal gå utover andre helsetilbud og hindre at både helsearbeidere og utstyr ikke kommer frem i tide. Det kan skape forsinkelser av vaksinasjonskampanjer og hindre at mennesker ikke får behandling for sykdommer som enkelt kan behandles hvis man har medisiner og helsearbeidere.

Hva er korona-situasjonen i Burkina Faso? 

Så langt har det blitt registrert rundt 1000 korona-tilfeller i landet siden starten av mars og frem til juli 2020.


MInst 53 mennesker har mistet livet til viruset. På grunn av lav test-kapasitet kan man regne med at mørketallene er høyere. 


Det betyr at situasjonen enda ikke har utviklet seg til å bli en akutt krise, men det krever nøye oppfølging og beredskap.


Nesten én million mennesker er internt fordrevne og mange bor under dårlige forhold med begrenset tilgang på helsehjelp.


Spesielt er det lite muligheter for pasienter som har behov for intensivbehandling - noe korona kan kreve.  


Om det skulle oppstå korona-utbrudd i områder hvor mennesker allerede bor tett som i flyktningleirer vil de vanlige tiltakene som avstand og håndvask være vanskkelig å gjennomføre. Et utbrudd i slike områder kan bli katastrofale for både flyktningene og vertssamfunnene. 


I likhet med andre land kan korona-responsen også gå utover andre helsebehov og forsinke annen humanitærhjelp.


Vaksinasjonskampanjer kan bli utsatt og reiserestriksjoner gjør at helsearbeidere og utstyr er vanskelig å få på plass i tide.


Slike forsinkelser eller avbrytelser av grunnleggende helsehjelp kan koste langt flere liv enn selve viruset i årene fremover. 

Hva er glemt? 

Burkina Faso befinner seg i en alvorlig dyp humanitær krise som følge av konflikten i Sahel-regionen, og er en av de fortest voksende flyktningkrisene i verden.


Det er helt nødvendig at landet får mer nødhjelp og at humanitære organisasjoner og andre aktører til å trappe opp arbeidet for å redusere lidelser og helsebehov i befolkningen.


Drap, bortføringer og plyndring skjer dessverre altfor ofte i Sahel-regionen, og flere og flere blir tvunget på flukt. Det har gått hardt utover tilgang til grunnleggende tjenester, husly, mat og vann.


Både de internt fordrevne og verstssamfunn lider, og situasjonen ser ikke ut til å bli bedre.


Heldigvis har ikke covid-19 nådd disse områdene enda, men det skaper likevel utfordringer for nødhjelp å komme frem til noen av de som trenger det mest.   


Sammen med humanitære organisasjoner, giverland og andre aktører må vi fortsette å rette fokus mot Burkina Faso som på bare to år har vokst seg til å bli en humanitær krise.


Mer nødhjelp og penger må på plass for å forbedre tilgangen til blant annet helsehjelp, mat og vann.


Man må gjøre det man kan for å sørge for at nødhjelp og hjelpearbeidere kommer på plass og at korona-responsen ikke går utover vanlig helsehjelp. 

Dette gjør vi i
Burkina Faso

Leger Uten Grenser startet å jobbe for første gang i Burkina Faso i 1995. I 2019 oppskalerte vi arbeidet vårt i landet for å respondere på de store humanitære behovene som følge av at mange ble tvunget på flukt. Vi jobber med å gi helsehjelp, vaksinerer, deler ut vann og nødhjelpspakker og støtter opp landets covid-19-respons. 

109552

Pasientkonsultasjoner mellom
januar og juni 2020

36284

paienter behandlet for malaria 
mellom januar og juni 2020

Del denne siden

Engasjer deg!

Bli med og skap endring!

Støtt oss

Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest,
uavhengig av politikk og myndigheter.

Bli feltarbeider

Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske
feltarbeidere til våre prosjekter.

Følg Leger Uten Grenser