Klimakrisen – en helsekrise som rammer de mest sårbare hardest 

Klimaendringene – eller klimakrisen – påvirker oss alle, både direkte og indirekte. Det påvirker sykdommer som malaria og underernæring, og kan bidra til konflikt og fordrivelse. I prosjektene våre er vi vitne at de som bidrar minst til utslippene blir ufortjent hardt rammet av konsekvensene av klimaendringene. De minst ansvarlige betaler den største prisen for et problem de ikke har skapt. De betaler med livene sine og helsen sin.  

Dessverre er vi ikke på vei i riktig retning. 

Klimaendringene vil sannsynligvis føre til 14,5 millioner flere dødsfall innen 2050, ifølge en rapport utarbeidet av World Economic Forum. Rapporten hevder også at ytterligere 500 millioner mennesker vil bli utsatt for vektorbårne sykdommer. Ifølge WHO dør omtrent 700.000 mennesker av slike sykdommer årlig. Med 500 millioner flere utsatt, vil dette tallet med stor sannsynlighet stige drastisk. 

Konsekvensene blir stadig mer alvorlige, og for å beskytte liv må helsekonsekvensene fremheves som en følge av klimakrisen og bli en sentral del av klimapolitikken. Dette haster – tapt tid betyr tapte menneskeliv. 

Klimakrisen er en helsekrise og en humanitær krise. Konsekvensene forventes å bli enda mer alvorlige etter hvert som planeten blir varmere. Det gjøres altfor lite for å beskytte de mest sårbare menneskene mot klimaendringene og de fatale konsekvensene. 

Skader i Mananjary by etter at syklonen Batsirai traff Madagaskar i februar 2022. Foto: Ahmed Takiddine Sadouly

De mest sårbare menneskene rammes hardest  

De områdene i verden som er blant de aller mest sårbare for klimaendringene, er også åsted for mange av verdens mest akutte kriser som krig, naturkatastrofer, sykdomsutbrudd og flukt. I mange av disse områdene mangler allerede menneskene tilgang til, eller er delvis avskåret fra, grunnleggende helsetjenester. 

Vi gir medisinsk nødhjelp til mennesker som rammes direkte og indirekte av klimakrisen. Dette inkluderer smittsomme sykdommer som malaria, som spres av insekter, og vannbårne sykdommer som kolera og diaré, som påvirkes av endrede temperatur- og nedbørsforhold.

Underernæring kan også være en konsekvens, for eksempel på grunn av langvarig tørke og andre ekstreme værhendelser som sykloner og oversvømmelser, som blir stadig hyppigere og mer alvorlige. 

De mest sårbare landene får heller ikke den støtten de trenger for å håndtere konsekvensene av klimaendringene. De trenger økonomisk og teknologisk støtte både for å tilpasse seg endringene og for å håndtere tap og skader forårsaket av klimaendringene. 

Som medisinsk nødhjelpsorganisasjon er vi bekymret for at klimakrisen vil forverre sårbarheten i de lokalsamfunnene vi arbeider i. Vi er vitne til at klimakrisen rammer de mest sårbare menneskene aller hardest. 

Dette ser vi, og dette gjør vi    

Mange av konsekvensene av klimaendringene – flom, tørke og kraftige stormer – er ikke nye problemer. Men klimakrisen gjør at slike naturkatastrofer skjer oftere og er mer alvorlige. Vi har allerede måttet håndtere konsekvensene av disse ekstremværhendelsene i mange av våre prosjekter, men vi venter at de vil bli verre i årene som kommer. 

Malaria og denguefeber     

Økende nedbør ser ut til å øke antallet mennesker med vektorbårne sykdommer som malaria og denguefeber. I Den demokratiske republikken Kongo forårsaker malaria fire ganger flere dødsfall per år enn konflikter, hjernehinnebetennelse, kolera, meslinger og luftveissykdommer til sammen. 

De siste årene har teamene våre observert at det ser ut til å være en sammenheng mellom kraftig regnvær og et høyt antall malariapasienter i området. I Sør-Sudan fører kraftig regn og flom til en økning i antall malariatilfeller. 

Fra Burkina Faso under et prosjekt for bekjempelse av malaria og vannbårne sykdommer i regntiden. Foto: Seigneur Yves Wilikoesse

Underernæring      

Tørke og flom påvirker underernæring i noen av områdene vi jobber i. I Niamey i Niger, hvor regnet har ført til oversvømmelser og ødelagt avlingene, har teamene våre de siste to årene sett en økning i antall tilfeller av underernæring. 

På Sør-Madagaskar har flere år på rad med tørke gått hardt utover avlingene og tilgangen på mat, noe som har ført til en akutt mat- og ernæringskrise. Dette har etterlatt tusenvis av barn alvorlig syke og presset hele familier ut i ekstrem fattigdom. 

Etter en lett regnskur reiste denne unge mannen mer enn en time med vognen sin i håp om å finne vann til familien på ti personer. Dessverre var brønnen tom. Han må dra til byen for å kjøpe det dyrebare vannet. Tilgangen til mat blir mer og mer kritisk for hvert år som går i ørkenområdene sør på Madagaskar. Tre år på rad med tørke har gått hardt utover avlingene og tilgangen på mat. Foto: Ainga Razafy

Vold og konflikter     

Klimaendringene i Sahel, sør for Sahara i Afrika, har bidratt til en ubalanse i fordelingen av landområder mellom husdyrbønder og jordbrukere. Konkurransen om ressurser og myndighetenes manglende evne til å forhandle om tilgang til jord har resultert i konflikter mellom disse gruppene.

Dette har ført til vold og usikkerhet i hele regionen, som vi responderer på ved å tilby medisinsk behandling. Konfliktene fører ofte til at folk blir tvunget til å forlate hjemmene sine. 

Ekstremvær      

Hyppigere og mer alvorlige ekstremværhendelser øker risikoen for skader, at smittsomme sykdommer sprer seg og matsikkerhet. En alvorlig konsekvens av værhendelser som flom, orkaner og sykloner er tvungen fordrivelse. Når folk mister hjemmene sine eller hjemmene deres blir ubeboelige på grunn av ekstremvær, blir de tvunget til å flytte.

Millioner av mennesker er allerede på flukt på grunn av forhold som har blitt forverret av klimaendringene. I september 2022 rykket teamene våre ut etter en flom i Pakistan, som oversvømte en tredjedel av landet og berørte minst 33 millioner mennesker, hvorav mange mistet hjemmene sine. 

I Sør-Sudan ligger kjøretøy forlatt og begravd i flommen som oversvømte og ødela området. Foto: Peter Caton

– Klimaendringene har katastrofale helsekonsekvenser.

Maria Guevara har jobbet for Leger Uten Grenser i over 20 år. Hun har arbeidet i flere land som er rammet av klimakrisen og har opplevd konsekvensene på nært hold. Hun er bekymret for utviklingen og forteller at klimaendringene har katastrofale helsemessige konsekvenser. 

– Klimaendringene har store konsekvenser for helsen, særlig med tanke på sykdommer. Leger Uten Grenser responderer på høye forekomster av vektorbårne, matbårne og vannbårne sykdommer i prosjektene våre, noe som er bekymringsfullt ettersom dette forventes å øke i takt med at klimakrisen akselererer. Det er spådd at det vil bli 15 millioner flere tilfeller av malaria årlig, med 30.000 flere dødsfall. En milliard flere mennesker forventes å bli utsatt for denguefeber over hele verden. Det ble også nylig advart om økende risiko for myggbårne virussykdommer i Europa på grunn av klimaendringene, sier Maria Guevara, medisinsk ansvarlig for Leger Uten Grenser. 

Forekomsten av denguefeber har økt dramatisk over hele verden de siste tiårene, og antall tilfeller rapportert til WHO har økt fra 505.430 tilfeller i 2000 til 6,5 millioner i 2023.  

– Klimaendringene er også knyttet til matmangel og underernæring. Ekstremvær som hetebølger og økt nedbør fører til tørke og flom, noe som påvirker jordbruks- og fiskersamfunn.  Dette påvirker alt fra avlingene som dyrkes til dyrene som pløyer jorda, og antallet fisk som fanges, forteller Guevara.

Klimaendringene er en langsiktig trussel mot matsikkerhet og ernæring, ifølge Verdens matvareprogram (WFP). FN-organisasjonen advarer om at risikoen for sult og underernæring kan øke med 20 prosent hvis verdenssamfunnet ikke handler nå for å dempe og forebygge de negative effektene av klimaendringene innen 2050. 

Den verste flommen siden hundretusener av flyktninger ankom Cox's Bazar i 2017 startet med kraftig regn 27. juli i 2021 og rammet flere deler av området. Noen av Leger Uten Grensers bygninger, spesielt sykehuset i Kutupalong, ble fullstendig oversvømt. Foto: Salma Khan

Befolkningen i Sør-Sudan sliter med matvaresikkerhet, forekomsten av malaria har eskalert i flomrammede områder, og utbrudd av vannbårne sykdommer som kolera og hepatitt E har blitt hyppigere. Flommen hindrer også at mennesker kommer seg til viktige helsetjenester. 

Som en reaksjon på dette har vi blant annet delt ut kanoer i lokalsamfunnene for å sikre at gravide, syke og skadde har en måte å komme seg til helsetjenester på under flomperioder. For å bekjempe økningen i tilfeller av malaria har Leger Uten Grenser satt i gang omfattende forebyggende kampanjer.  

Vi tester også ut innovative strategier for å forutse sykdomsutbrudd gjennom et prosjekt, Malaria Anticipatory Project, og dokumenterer i tillegg resultatene. Vi samarbeider også med ulike partnere for å forbedre kapasiteten til å forutse flom. 

Fordelt på over 500 prosjekter er vi til stede i over 70 land. Her er noen av landene vi tydelig ser konsekvensene av klimakrisen. 

Sør-Sudan preges av årlige og vedvarende flommer 

Uforutsigbare sesonger og kontinuerlige flommer har ført til store ødeleggelser i lokalsamfunn som allerede lider under politisk ustabilitet og fattigdom. Områder som i århundrer har fungert som jordbruks- og beiteområder, har blitt forvandlet til sumpområder på grunn av vedvarende oversvømmelser.

En stor del av befolkningen har måttet flykte og har mistet både hjem og levebrød. De fire siste årene har vært preget av de verste flommene i Sør-Sudans historie. 

Denne leiren i Bentiu er omringet av oversvømmelser. Demningene rundt leiren er det eneste som beskytter de 120.000 som bor der mot vannet på utsiden. Foto: Peter Caton

Hvert år rammes mellom 750.000 og 1 million mennesker av flom i Sør-Sudan. Hjem oversvømmes og mennesker tvinges på flukt eller må leve under vanskelige forhold. Foto: Tetiana Gaviuk

I et av prosjektene våre har vi laget en blodbank for å støtte håndteringen av alvorlig malaria. Vi jobber også i lokalsamfunnene med forebygging og behandling, samtidig som vi bygger opp kapasiteten til lokalt helsepersonell. Vi samarbeider i tillegg med helsemyndighetene om å sette opp det første overvåkingssystemet for denguefeber. 

Mosambik – rammes hardt av klimaendringene 

– De som lurer på hvordan klimaendringer ser ut, bør komme til Mosambik. Vi rammes hardest av handlingene til verdens mest forurensende stater. Vi har nå malaria året rundt, og vi rammes av syklon etter syklon, sier Adamo Armando Palame, en av våre helseveiledere i Nampula-provinsen i Mosambik. 

Mosambik er et av landene som rammes hardest av klimaendringene. De opplever uvanlige regnværsmønstre, langvarige tørkeperioder og mindre grunnvann, som gjør at tilgangen på rent vann forsvinner. Vi ser en økning i sykdommer som malaria og skabb, og mindre rent vann betyr også økt fare for vannbårne sykdommer som kolera og diaré. 

Leger Uten Grenser jobber for å styrke forebygging, diagnostisering og behandling av neglisjerte tropiske sykdommer, samt vektorbårne sykdommer som malaria og denguefeber. Som følge av endrede værmønstre kan malaria nå forekomme hele året. 

Pasienter tar en pause i skyggen før de skal opereres for vannbrokk, som har kommet som et resultat av en neglisjert tropisk sykdom. Her fra en av prosjektene våre i Nampula-provinsen i Mosambik. Foto: Pierre-Yves Bernard

Denne elven er den primære vannkilden for mange i Nampula-provinsen. Hit kommer mange for å vaske seg og klærne sine, noe som fører til smittefarer.  Foto: Pierre-Yves Bernard

Som en respons på syklonene støttet Leger Uten Grenser gjenoppbyggingen av de ødelagte helsetjenestene, og flere team har dratt ut til steder der folk har hatt svært begrenset tilgang til helsetjenester etter syklonene. De medisinske teamene behandlet pasienter hovedsakelig for sykdommer som malaria, diaré og luftveisinfeksjoner og barn med akutt underernæring.  

Syklonene ødela avlingene og etterlot seg ødeleggelser som rammet nesten hele landbruksområdet i de sørøstlige regionene. I begynnelsen av 2023 ble 2072 barn under fem år behandlet for alvorlig underernæring.  

Stillestående vann er grobunn for mygg som bærer malaria, dette gjør at sykdommen sprer seg over store deler av Madagaskar i regntiden. I disse sesongene driver vi derfor aktiviteter i de sørøstlige distriktene for å teste og spore malaria. I noen områder testet så mye som 90 prosent av barna som fikk behandling for akutt underernæring positivt på malaria i tillegg. 

Madagaskar preges jevnlig av ekstreme værforhold

Madagaskar ble rammet av flere ødeleggende sykloner i 2022 og 2023, inkludert syklonen Freddy, som var en av de verste syklonene i historien.  

Landet rammes jevnlig av ekstreme værforhold, og syklonene går inn i rekken av katastrofer som lokalsamfunnene på Madagaskar har opplevd de siste årene. Den sørlige delen av landet ble rammet av en alvorlig tørke i 2021, noe som førte til alarmerende nivåer av underernæring.

Køene blir lange der tilgangen til helsetjenester er lave. Mødre kan stå i flere timer med barna sine for å en legekonsultasjon og underernæringsscreening. Her i Soavina, et svært avsidesliggende sted på østkysten av Madagaskar. Foto: Mitsi Persani

Dårlig infrastruktur og kraftig regnvær forverrer den allerede dårlige tilgangen til helsetjenester for befolkningen på østkysten av Madagaskar. Her lastes forsyninger for å kunne gi medisinsk behandling og ernæringshjelp til barn under fem år og gravide.  Foto: Mitsi Persani

Det haster – tapt tid er tapte menneskeliv   

Som medisinsk organisasjon ligger det utenfor vårt kompetanseområde å definere hva som forårsaker mange av de hendelsene vi responderer på. Og selv om teamene våre noen steder har lagt merke til endringer i løpet av årene, peker eksisterende vitenskapelige bevis klart i retning av at vi kommer til å oppleve ytterligere temperatur- og havnivåstigning, samt hyppigere og mer intense ekstremværhendelser.  

Fortsetter man slik man har holdt på til nå, vil flere mennesker dø. Vi er ikke bare i en klimakrise, som også er en helsekrise, men vi er også i en krise for menneskeheten og for solidariteten. Konsekvensene vil bli mer og mer alvorlige, og vi må se konkrete handlinger og tiltak nå. Tapt tid betyr tapte menneskeliv.