Et nytt liv: En dødelig risiko

Omtrent 99 prosent av kvinnene som dør i forbindelse med graviditet eller fødsel, bor i lavinntektsland. Nesten halvparten av alle barnedødsfall globalt skjer i nyfødtperioden, de første 28 dagene av livet. De fleste av disse dødsfallene kunne ha vært forhindret.

Gravide og nybakte mødre trenger trygg og spesialisert helsehjelp, enten de befinner seg i en konflikt, en naturkatastrofe eller et sykdomsutbrudd. Vi jobber for at både mor og barn kan få livsviktig behandling, selv under de mest utfordrende forhold. 

Barns risiko for å dø er størst i de første leveårene: 85 prosent av alle barnedødsfall i verden skjer blant barn under fem år, og 47 prosent av disse skjer i nyfødtperioden.  

Mor og barn fortjener en god start på livet. Dessverre er dette ingen selvfølge for kvinner og barn i store deler av verden. For mange er det å føde eller bli født et spørsmål om liv og død.

Ita Joice får møte datteren Juan for første gang etter et keisersnitt ved Mundari-sykehuset, den eneste helseinstitusjonen i Kajo Keji i Sør-Sudan.

– Til tross for lidelsen vi går gjennom, holder jeg fast ved håpet om at krigen en dag vil ta slutt, og at vi kan vende tilbake til hjemmene våre og våre normale liv. Alt jeg drømmer om, er en lys fremtid for sønnen min – en fremtid uten smerte og lidelse. 

Rehab Musa, 19 år gammel, en av våre pasienter som er på flukt i Sør-Darfur i Sudan.

Tre mødre – samme kamp

Hermina bor i Den sentralafrikanske republikk, Murjanatu i Nigeria, og Sabera er rohingya, på flukt i Bangladesh. Selv om de bor forskjellige steder i verden, knytter utfordringene de møter under graviditeten dem nærmere hverandre.

Hermina

– Jeg gikk fra klokken fem til klokken ni om morgenen. Jeg gikk alene. Foreldrene mine kom neste dag, forteller Hemina Nandode fra sengekanten på Batangafo sykehus i Den sentralafrikanske republikk.

Arlette Bashizi

Arlette Bashizi

I armene vugger Hermina sin nyfødte datter, som hun en dag drømmer om skal bli lege. Den lange gåturen for å få fødselshjelp er hun ikke alene om. Flere kvinner må reise så mye som ti mil for å få medisinsk behandling under graviditeten ved sykehuset i Batangafo.

Arlette Bashizi

Få helsesentre og store avstander øker risikoen for komplikasjoner og mødredødelighet. Den sentralafrikanske republikk er blant de fem landene i verden med høyest svangerskapsrelatert dødelighet.

– Utfordringene begynner med begrenset tilgang til fødselshjelp på grunn av mangel på helsesentre. Deretter kommer avstand, mangel på transport, usikkerhet og reisekostnader, sier Nadine Karenzi, vår medisinske leder i Batangafo.

Murjanatu

Nord i Nigeria venter Murjanatu på Shinkafi sykehus, hvor vi jobber, før hun blir overført til et annet sykehus for behandling av alvorlig anemi, mangel på røde blodceller. Hun utsatte å søke behandling på grunn av kostnadene, selv for grunnleggende graviditetskontroller.

– Hvis du ikke har penger, får du ikke engang svangerskapskontroll. Ingen vil ta deg imot med mindre du betaler, forteller hun.

Nnoli Amarachi

Også her er store avstander en utfordring og noen kvinner må reise over tjue mil til sykehuset i Shinkafi for å få gratis fødselshjelp. I 2024 bisto vi ved 35.800 fødsler og utførte 138.859 graviditetskonsultasjoner i Nigeria. Nigeria er også et av landene i verden med høyest svangerskapsrelatert dødelighet.

Sabera

I Cox’s Bazar i Bangladesh, verdens største flyktningleir, har Sabera en lignende opplevelse.

Saikat Mojumder

– Noen ganger må vi selge ting eller låne penger for å komme oss til sykehuset, forteller hun.

Nå som hun snart skal føde sitt sjette barn, trekker hun frem en av de vanligste hindringene kvinner møter: – Noen ektemenn lar konene sine dra til sykehuset, mens andre ikke gjør det. 

De tre kvinnenes historier gjenspeiler hverandre. I 2024 bistod vi ved over 1000 fødsler hver dag – 369.000 totalt – over hele verden. Femten prosent av disse fant sted i Nigeria, Den sentralafrikanske republikk og Bangladesh.  

Arbeidet vårt stopper ikke ved fødestuen. Vi har som mål å redusere forsinkelser og hindringer som setter gravide kvinners liv i fare.

På nyfødtintensivavdelingen ved Kushari CEMONC-sykehuset i Maiduguri blir spedbarn med gulsott lagt under UV-lamper i korte perioder.

De tre kritiske forsinkelsene

De fleste dødsfall blant mødre skjer like før, under eller rett etter fødselen. Rask tilgang til kvalifisert helsepersonell kan være et spørsmål om liv og død for kvinner som opplever komplikasjoner under fødselen. 

Vi jobber for å redusere det som kalles de «tre forsinkelsene» kvinner ofte møter når de trenger helsehjelp under fødsel:

En

Kvinner og familier kan vente for lenge med å søke hjelp på grunn av kostnader, begrenset informasjon, lange avstander eller fordi de er avhengige av tradisjonelle fødselshjelpere som ikke kan håndtere komplikasjoner.

To

Selv når de bestemmer seg for å dra, kan det ta timer å komme seg til en helsestasjon på grunn av lange avstander, usikkerhet og mangel på transport.

Tre

Kommer de frem, er ikke alltid livreddende behandling tilgjengelig, ofte på grunn av mangel på kvalifisert personell, utstyr, forsyninger, blod eller begrenset kirurgisk kapasitet. 

Disse forsinkelsene, sammen eller hver for seg, kan gjøre at komplikasjoner som vanligvis ville vært mulige å behandle, i stedet blir livstruende situasjoner.

Fiossona Alida var nær døden da hun ble henvist til Batangafo sykehus for blodoverføring. Hun fikk totalt ni poser blod og overlevde takket være behandlingen hun fikk. Hun venter tålmodig på fødselen og får tett oppfølging.

Honorine Dilyo, mor til ti barn, hvorav fire har gått bort, hadde aldri født på sykehus, både på grunn av språkbarrierer og pengemangel. 

– Tidligere var det skammen som holdt meg tilbake. Takket være det jeg nå har lært, vil jeg gjøre alt jeg kan for å dra til sykehuset. Jeg vil dra hjem med babyen min med god helse.

Rehena flyktet fra Myanmar i 2017 og ble en av hundretusener av rohingya-flyktninger. I 2020 begynte hun å jobbe som tradisjonell fødselshjelper for å støtte kvinnene i lokalsamfunnet sitt.  

– Det finnes ingen sykehus i leiren som er rustet til å håndtere kompliserte svangerskap, noe som skaper store utfordringer. Det tar ofte flere timer å få kvinnene til sykehuset. Noen barn blir født underveis – og noen ganger kan ikke livene reddes.

Utrygg abort: En livsfarlig, akutt og glemt helsekrise

– Jeg var helt fortvilet. Jeg hadde drukket tradisjonell medisin. Før det hadde noen vist meg hvordan jeg skulle føre et jernstykke inn i skjeden. Personen sa at det ville utvide livmorhalsen, men det virket ikke. Jeg klarte ikke å komme meg ut av sengen. Smertene var intense, forteller en 32 år gammel kvinne som ble innlagt på Bangui-sykehuset i Den sentralafrikanske republikk med livstruende komplikasjoner etter en utrygg abort. 

Hvert år tyr 35 millioner kvinner og jenter til farlig abort, tilsvarende over én hvert sekund. Syv millioner av disse får komplikasjoner, og minst 22.000 mister livet – et tall som med stor sannsynlighet er langt lavere enn det reelle, ettersom underrapportering gir store mørketall. 

Nesten alle – hele 97 prosent – av utrygge aborter finner sted i lav- og mellominntektsland i Afrika, Latin-Amerika og Asia. 

For å redusere mødredødeligheten og lidelsene forbundet med uønskede graviditeter og utrygge aborter, jobber vi med reproduktive helsetjenester som prevensjon, trygge aborttjenester og oppfølging etter abort. 

I 2023 utførte vi over 54.600 trygge aborter i 37 land over hele verden for kvinner og jenter. Vi ga også behandling til 31.000 kvinner og jenter for problemer og komplikasjoner knyttet til abort.

I Beira, en by på Mosambiks sentrale kyst, sørger vi for at lokalsamfunnene får tilgang til trygge aborttjenester og andre tjenester innen seksuell og reproduktiv helse.

Mosambik har en av Afrikas mest liberale abortlover, som tillater abort i de første 12 ukene av svangerskapet og opptil 24 uker under begrensede omstendigheter, blant annet ved fosterskader.

Selv om abort har vært lovlig siden 2014, møter mange fortsatt hindringer når det gjelder å få tilgang til denne helsehjelpen, blant annet stigmatisering, feilinformasjon og krav om betaling for tjenester som burde være gratis.

Behandling inspirert av dyreriket

I oppfølgingen, spesielt ved premature fødsler, viser vi ofte nybakte mødre det som kalles «kengurumetoden». Babyene holdes døgnet rundt mot mødrenes bare bryst og ammes jevnlig. 

Denne hud mot hud-kontakten holder babyene varme og støtter deres sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Babyene følges opp for å overvåke veksten, helt til de har nådd ønsket vekt. 

Studier har vist at metoden øker sjansene for overlevelse blant premature babyer og at den samtidig er kostnadseffektiv.

– «Kengurumetoden» har flere fordeler. Den hjelper til med å regulere babyens pust, hjerterytme og temperatur, forbedrer oksygensirkulasjonen, beroliger babyen, fremmer hjernens utvikling og styrker immunforsvaret, forklarer barnelege Josiane Damangoa.

Evy Biramocko/Leger Uten Grenser

Alima Mustafa holder søsterens lille jente i en kengurupose. Niesen hennes, som bare veide 1,15 kg da hun ble født for tidlig i uke 29, har nettopp blitt utskrevet fra intensivavdelingen for nyfødte. Moren døde dagen etter fødselen, og Alima vil derfor ta seg av den lille niesen.

Rett til å føde trygt

Det er viktig å øke bevisstheten blant gravide kvinner. Mange årsaker til for tidlig fødsel kan oppdages under svangerskapskontroller, blant annet kroniske sykdommer, infeksjoner, tungt fysisk arbeid og mangel på tilstrekkelig hvile.  

Det er avgjørende å styrke svangerskapsomsorgen, samtidig som det er viktig å investere i bedre omsorg for premature barn. Dette inkluderer kostnadseffektive tiltak som tidlig amming og «kengurumetoden». 

Trygg oppfølging under graviditet og fødsel kan redde liv. Med riktig helsehjelp og enkle tiltak kan premature og sårbare barn overleve, slik at både mor og barn får en trygg start på livet.

Alle mødre har rett til å føde trygt. Alle nyfødte har rett til å ta sitt første åndedrag. Å føde eller bli født skal aldri være et spørsmål om liv og død.