Denguefeber: Halvparten av verdens befolkning risikerer å bli smittet 

Ifølge WHO er omtrent halvparten av verdens befolkning i risiko for å bli smittet av den myggbårne virussykdommen denguefeber, og det anslås at 100-400 millioner mennesker smittes hvert år. Det ventes at ytterligere en milliard vil være i risiko for å bli smittet av denguefeber i løpet av de neste tiårene på grunn av klimaendringer. 

Det har vært en dramatisk økning i antall dokumenterte denguetilfeller, fra rett over 500.000 i 2000 til over 6,5 millioner i 2023. Det er tydelig at veksten ikke lar bremse på seg, i løpet av de fire første månedene i 2024 ble det registrert fem millioner denguetilfeller og 2000 dengue-relaterte dødsfall. Det ble også nylig advart om at det er en økende risiko for myggbårne virussykdommer i Europa, der denguefeber er en av disse. 

Hvordan kan en sykdom som kan ramme halvparten av menneskene på jorden, være så glemt? Grafene for smitterisiko peker oppover og ytterligere 1 milliard vil kunne bli smittet de neste tiårene. 

Et av Leger Uten Grensers team i Honduras som jobber på et prosjekt for å bekjempe denguefeber. Foto: Martín Cálix

Hva er dengue?  

Selv med svimlende tall på verdensbasis er det mange som aldri har hørt om dengue. I Norge har vi kun mellom 30 til 100 rapporterte tilfeller årlig, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Dengue sprer seg riktignok stadig til nye områder og finnes også på nye steder i Europa. 

Denguefeber er en virusinfeksjon som overføres gjennom infiserte mygg. Den finnes for det meste i urbane områder i tropisk klima. Symptomene er feber, hodepine, smerter i kroppen og kvalme. Personer som lider av alvorlig denguefeber, trenger behandling på sykehus, og sykdommen kan være dødelig. 

Den primære smittemåten for denguevirus hos mennesker involverer mygg. Det finnes imidlertid bevis for at det er mulig å overføre viruset fra en gravid mor til barnet. Smitteraten for denne typen smitte er riktignok lav, men hvis mor har en dengue-infeksjon i svangerskapet, kan det også føre til for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og fosterskader. 

Sykdommen er endemisk, som vil si at det er en sykdom som opptrer innenfor et avgrenset geografisk område, i over 100 land. Et av disse landene er Honduras, der vi har jobbet for å bekjempe dengue siden 1998. 

Hundrevis av mygglarver som senere skal slippes ut som fullvoksne mygg, og være med på å bekjempe spredningen av dengueviruset. Foto: Martín Cálix

Ingen gode behandlingsmetoder

De fleste dødsfallene rammer barn opp til 14 år, ettersom immunforsvaret deres ikke er fullt utviklet. Dessverre finnes det ingen effektive medisiner mot denguefeber. Vi kan bare behandle og lindre symptomene, for eksempel ved å redusere feber med paracetamol eller ved å gi væsketilførsel for å kompensere for væsketap i alvorlige tilfeller. 

At sykdommen har spredt seg mer og mer i Honduras og andre steder de siste årene, skyldes blant annet klimakrisen. Høyere temperaturer og lengre perioder med regn, etterfulgt av tørke, gir myggen bedre forhold for å formere seg.  

Jobbet for å bekjempe dengue i 25 år    

Denguefeber er en global helsetrussel og sprer seg raskt, med en rapportert 30-dobling av forekomsten i løpet av de siste 50 årene.  

I Honduras blir utbruddene stadig mer alvorlige og anses som en folkehelsekrise. Det finnes i dag ingen spesifikk behandling, og det er ennå ikke produsert vaksiner som gir tilstrekkelig beskyttelse mot smitte. Bruken av utdaterte teknikker for smittevern har også ført til at myggen er blitt resistent mot dagens forebyggende tiltak og sprøytemidler. 

– Først fikk jeg feber, og så fikk jeg så vondt i leddene mine at jeg ikke kunne bevege meg. Da jeg begynte å blø, trodde jeg at jeg skulle dø. Alt jeg ville, var å overleve for å kunne ta vare på datteren min, forteller Victoria. 

Victoria bor i et av de tettest befolkede områdene i Tegucigalpa, hovedstaden i Honduras, der det ofte er utbrudd av denguefeber. Som for så mange andre i området ble et lite myggstikk starten på noe som kunne ha endt fatalt. Det rapporteres vanligvis om mer enn 10.000 tilfeller av dengue i Honduras årlig. I år har det riktignok blitt rapportert en kraftig økning med mer enn 110.000 positive tilfeller, og mer enn 115 mistenkte dødsfall som følge av sykdommen. 

Sandra, en annen innbygger i Tegucigalpa, forteller at familien hennes har hatt flere tilfeller av denguefeber, noen av dem svært alvorlige.  

– Barnebarnet mitt ble innlagt på sykehus og var så syk at vi forventet det verste, men heldigvis ble han frisk igjen, sier hun. 

Etter en 25 års kamp for å bekjempe dengue i Honduras tar vi nå i bruk en ny metode, som har vist seg å gi svært gode resultater i andre prosjekter.  

Slipper ut millioner av mygg… 

…for å bekjempe mygg, og dermed redde liv. 

­– Forskning viser at tradisjonelle metoder ikke lenger er effektive for å forhindre spredning av denguefeber, sier Edgard Boquin, Leger Uten Grensers prosjektkoordinator i Honduras. 

Der de tradisjonelle metodene blir ineffektive, kreves nye og innovative metoder. I dette tilfellet bygger metoden på mygg-mot-mygg, ved å slippe ut millioner av en type mygg ved navn Aedes aegypti, som bærer med seg en naturlig bakterie kalt wolbachia.

Bakterien har på forhånd blitt plassert i mygg-eggene i et laboratorium. Myggen vil raskt pare seg med den lokale myggpopulasjonen, og wolbachia-bakterien vil så redusere myggens evner til å overføre blant annet dengue-virus. 

– Når myggen bærer wolbachia, kjemper bakterien med virus som dengue og gjør det vanskeligere for virusene å reprodusere seg. Dette betyr at det er mye mindre sannsynlig at virusene sprer seg fra person til person, noe som reduserer forekomsten av denguefeber i et område hvor wolbachia er etablert i den lokale myggpopulasjonen, sier Claire Dorion, teknisk rådgiver i Leger Uten Grenser. 

Reduserer forekomsten av dengue med over 90 prosent  

Metoden er til nå brukt i 13 land med gode resultater, og noen steder ser det ut til at forekomsten av dengue er redusert med over 90 prosent. Dette er første gang metoden blir testet ut i Honduras, og det er første gang Leger Uten Grenser tar den i bruk og omtrent ni millioner mygg slippes ut over et halvt år.  

Prosjektet er et samarbeid med helsemyndighetene i Honduras, Verdens myggprogram, det offentlige universitetet i Honduras og viktigst av alle: lokalsamfunnene i hovedstaden. 

Det er de som blir ansvarlige for å ta imot mygg og egg som skal slippes ut, og de vil gjøre en viktig jobb med å overvåke og gi tilbakemeldinger. 

Med støtte fra lokalsamfunnet  

Sandra og Victoria, som begge har smertefulle erfaringer med dengue, jobber nå sammen med Leger Uten Grenser i mygg-prosjektet. 

Etter flere workshops og informasjonsmøter med Leger Uten Grenser har Sandra gått fra å være nølende til å være ambassadør for prosjektet i lokalsamfunnet. 

– Vi forstår potensialet dette prosjektet gir oss til å redusere skadene av denguefeber i lokalsamfunnet vårt, og spesielt for mindreårige, som er de som er mest utsatt og i størst risiko, sier Sandra. Foto: Martín Cálix 

For at prosjektet skal lykkes, er det avgjørende at folk fra lokalsamfunnet, som Sandra og Victoria, engasjerer seg. For det første har de ansvaret for å oppbevare beholderne med wolbachia-egg som kommer fra Leger Uten Grensers insektarium i sine hjem. Sandra og Victoria overvåker veksten og den påfølgende frigjøringen. 

Etter en undersøkelse gjennomført av Leger Uten Grenser viser det seg at engasjementet er høyt. Så mye som 97 prosent er enige i at dette initiativet bør iverksettes for å redusere konsekvensene av denguefeber i området.  

– Mange har akseptert at denguefeber er noe de må leve med, men med dette prosjektet ønsker vi å vise at det finnes en annen måte å redusere forekomsten av denguefeber i nabolaget vårt på, forteller Sandra.