bootstrap website templates

FORTSATT KRISE I DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK


Hvorfor er det så store helsebehov i Den sentralafrikanske republikk, og hvorfor er landet år etter år på lista vår over glemte kriser? 

Konflikten i Den sentralafrikanske republikk startet i 2013 og har ført til enorme lidelser for sivilbefolkningen.


Harde kamper, vold, drap, plyndring og angrep på landsbyer har tvunget langt over én million mennesker på flukt.


I februar 2019 inngikk myndighetene nok en fredsavtale mellom væpnede grupper i landet.


Det er færre større angrep mot sivile, men fremdeles er landet preget av vold og konflikt flere steder. 


Den svært ustabile sikkerhetssituasjonen gjør det vanskelig for hjelpearbeidere å nå flere lokalsamfunn som har begrenset tilgang til annen helsehjelp. 


Mange organisasjoner trekker seg ut og vi har flere ganger måtte stenge ned prosjekter midlertidig på grunn av angrep.  


Det gjør at mange ikke får behandling for sykdommer som malaria og diaré, sykdommer som enkelt kan behandles hvis man oppsøker helsehjelp i tide. 


Mange av innbyggerne lever fremdeles i frykt for vold, seksuelle overgrep eller angrep på landsbyer.


Det er et svakt offentlig helsevesen, og mange har lang og farlig reisevei til nærmeste sykehus eller klinikk. 

687000

sentralfrikanere  er
på flukt i eget land
(WHO) 

592000

sentralfrikanere har
flyktet til andre land
(WHO) 

– Jeg visste at Maxime hadde meslinger. Det er mange år siden jeg har sett noen med denne sykdommen, men jeg kjente igjen symptomene fra da jeg var barn og det var meslingepidemi. Da hadde vi bare tradisjonelle medisiner og ingen hjelpeorganisasjoner og helsehjelp i nærheten. Nå er situasjonen litt bedre, men fremdeles dør barn i lokalsamfunnet mitt, forteller Yvonne som tok med seg gutten til en helsepost Leger Uten Grenser støtter i Benzambe. Foto: James Oatway 

Hva er helseutfordringene
i Den sentralafrikanske republikk? 

Seksuliasert vold og utrygg abort

Foto: Mack Alix Mushitsi / Leger Uten Grenser

Daglig blir kvinner, menn og barn utsatt for seksuelle overgrep, og ofte lider ofrene i stillhet. Seksualisert vold er tabubelagt i landet, og mange skammer seg over det de har blitt utsatt for. Leger Uten Grenser behandler tusenvis av ofre for seksualisert vold hvert år i hovedstaden, Bangui. Ofrene får både medisinsk og mentalhelsehjelp, og behovene er store. arbeidet vårt også utenfor byen. Hvis man blir utsatt for voldtekt kan man hvis man får hjelp innen 72 timer, få forebyggende piller mot hiv-infeksjon og angrepille. Uønskede svangerskap kan føre til at kvinner uten trygge alternativer får utført utrygg abort. Utrygg abort er en av de ledende årsakene til mødredødelighet i prosjektene våre i hovedstaden. Både seksualisert vold og utrygg abort er alt for utbredt og en akutt krise i hovedstaden. 

Sykdommer som malaria og meslinger

Foto: James Oatway

Det er høy barnedødelighet i Den sentralafrikanske republikk. Malaria er en av de ledende årsaken til dette. Mennesker på flukt kan være nødt til å sove under åpen himmel og uten myggnett, noe som øker risikoen for å bli stukket av malariamygg. Barn som i tillegg lider av underernæring eller andre sykdommer er ekstra sårbare for å bli syke. Det er heller ikke alle barn som er vaksinert mot sykdommer som meslinger. Om våren 2020 ble Den sentralafrikanske republikk rammet av det nest største meslingutbruddet i landet på to tiår. Meslinger er ekstremt smittsomt og små barn og gravide er ekstra utsatt for å dø av sykdommen. På bildet ser du to år gamle Nina som hadde meslinger og fikk lindrende behandling på en av Leger Uten Grensers helseposter i mai 2020. 

UTRYGG ABORT

– Vi  tok vi imot en 19 år gammel jente som heter Laura. Hun måtte gjennomgå en akuttoperasjon på fødeklinikken vår. Hun hadde fått utført en utrygg abortt. 

For å redde livet hennes, måtte det medisinske teamet fjerne den ødelagte livmoren hennes. Hun kan derfor aldri få barn igjen, noe som vil endre livet og fremtiden hennes. Hun overlevde heldigvis, men det er dessverre ikke tilfellet for alle.

Mødrehelseavdelingen vår på Castor-sykehuset i Bangui er en av de største i landet, og vi har også spesialister på vanskelige graviditeter og fødsler.

Hvert liv som vi ikke klarer å redde er en tragedie. At en tredjedel av de vi mister er unge, friske kvinner som dør som følge av utrygg abort er forferdelig.

I tillegg kan kvinner som har gjennomført en utrygg abort, og ofte fått komplikasjoner, også bli traumatisert på grunn av sosialt tabu. Dette er knyttet opp mot selve avgjørelsen om å ta abort, og frykten for at det skal komme ut i lokalsamfunnet og føre til stigmatisering.

I noen tilfeller kan disse traumene vedvare lenge etter en abort, noe som kan føre til at kvinnen trekker seg ut av samfunnet og sliter med skyldfølelse.

På grunn av de fysiske komplikasjonene etter et slikt inngrep, kan familie og lokalsamfunn finne ut hva som har skjedd, og deretter velge å isolere kvinnen.

Hvis det for eksempel gjelder en ung kvinne som fremdeles går på skole, kan det føre til at hun sliter med å gjennomføre studier, eller å gå inn i nye forhold.

På toppen av dette får det også sosiale konsekvenser som går utover hele samfunn. Vi glemmer det noen ganger, men en stor del av pasientene (43 prosent av dem) vi får inn som har utført en utrygg abort, har allerede barn.

De er mødre som av en eller annen grunn ikke ønsker å gjennomføre et nytt svangerskap. Når mødre mister livet, vil barna deres miste en forelder, og da lider hele samfunnet.

Hiv og aids

Foto: Alexis Huguet/Hans Lucas

For voksne er hiv/aids en av de vanligste dødsårsakene i landet. Dette på tross av at landet har en relativt lav andel hiv-pasienter. Likevel er bare én av fire hivpasienter i behandling, ifølge FN-organisasjonen UNAIDS. Det mangler ofte riktige medisiner på helsesentre og klinikker. Når pasienter ikke får medisiner, eller får avbrutt behandling, oppstår det komplikasjoner og i verste fall utvikler man den dødelige sykdommen aids. På bildet ser du en av våre tidligere pasienter på sykehuset vårt i Bangui. Hun hadde både utviklet tuberkulose og hudkreft og var svært syk da hun ankom sykehuset vårt. Dette er dessverre noe som skjer ofte i Den sentralafrikanske republikk, at hiv-pasienter først oppsøker helsehjelp når de er alvorlig syke. Da er risikoen for å miste livet høy kort tid etter fordi hiv-infeksjonen har gått for langt.  

Mødrehelse

Foto: Borja Ruiz Rodriguez / Leger Uten Grenser

Mødredødeligheten er høy i Den sentralafrikanske republikk og mange føder hjemme uten medisinsk tilsyn.
Det øker risikoen for komplikasjoner både for mor og barn. Mange har lang reisevei til nærmeste sykehus eller klinikk, og flere har ikke råd til transport. Vi har derfor flere mødrehelseprosjekter i landet, også et dedikert sykehus i hovedstaden. På bildet ser du Clara med sin nyfødte lille gutt. Han ble tatt med keisersnitt og alt gikk bra med dem begge. Spesialisert helsehjelp som keisersnitt kan være utfordrende i landet og hvis det oppstår komplikasjoner under fødsel, kan dette være livstruende for mor og barn. 

Voldsskader

Elise Mertens/Leger Uten Grenser

Haroun (28) ble knivstukket flere ganger i brystet i PK5-nabolaget i Bangui og måtte tilbringe nesten en måned på intensivavdelingen på SICA-sykehuset. Han fikk her fysioterapi for å styrke lungekapasiteten for å kunne puste bedre. På grunn av harde kamper mellom ulike grupper risikerer mange sivile å havne i kryssilden. Lokalsamfunn kan også bli utsatt for angrep og utsatt for vold på grunn av konflikten i landet. Vi behandler derfor tusenvis av mennesker mot voldsskader hvert år, og mange av pasientene våre forteller om hvordan vold og konflikt ødelegger hele lokalsamfunn. 

Korona-viruset 

Foto: Leger Uten Grenser/Franck Ngonga

Per 20. august har det blitt bekreftet 4679 tilfeller av covid-19 i Den sentralafrikanske republikk, 61 har mistet livet. Det er grunn til å tro at tallet kan være høyere på grunn av lav testkapasitet, men så langt er ikke situasjonen utviklet seg til en akutt krise.

Så langt har vi styrket alle rutinene våre innen infeksjonskontroll, fått tak i beskyttelsesutstyr og satt opp isolasjonsrom i alle prosjektene våre. På tross av at korona-utbruddet så langt ikke er ute av kontroll er det likevel viktig at vi gjør det vi kan for å minimere smitte. Derfor har vi endret oppsettet på vaksinasjonskampanjer og utdeling av nødhjelpspakker.

Leger Uten Grenser støtter også helsemyndighetene i korona-responsen i Bangui. Her følger vi situasjonen nøye, jobber med smittesporing og tar tester. Vi jobber også mye med helseinformasjonsarbeid om viruset, samt forteller om hvilke tiltak som kan hindre smitte.  

Hvordan er det å komme hjem fra Den sentralafrikanske republikk? 

Lindis Hurum har vært på oppdrag i Den sentralafrikanske republikk flere ganger, og her forteller hun om de refleksjonene hun har gjort seg da hun kom hjem. 

FELTBREV

– Kampen for å overleve er brutal i et land som Den sentralafrikanske republikk, spesielt for de mest sårbare, barn under 5 år. Det er et land i helsekrise, vanlige folk har i liten grad tilgang på helsetjenester, vaksinasjon og andre tjenester vi tar for gitt i Norge. Jobben min gikk ut på å gi informasjon om viktighet av vaksinering, slik at så mange som mulig er vaksinert mot de mange farlige sykdommene som finnes. På oppdraget mitt brøt det ut meslinger i byen Kabo, og da måtte vi handle raskt. Hele teamet vårt jobbet knallhardt med å planlegge vaksinering, en stor aktivitet som involverer absolutt alle i teamet, både feltarbeidere og nasjonalt ansatte. I lokalsamfunnet jobbet de lokale helsearbeidere utrettelig, selv når de ikke var på jobb. De informerte absolutt alle om viktigheten av vaksinering av barna samt gav informasjon om hva meslinger er og hvilke symptomer det er viktig å kjenne til, og ikke minst at de måtte oppsøke sykehuset vårt med en gang hvis noen ble syke. De lokale helsearbeidere ble heltene mine! Det er så rørende og se hvor mye omsorg og omtanke de har for sine medmennesker og hvor hardt de jobber for å nå ut med informasjon. De er fantastiske ansatte for oss i Leger Uten Grenser , og jeg føler meg beæret av å ha jobbet sammen med dem. 


Les hele feltbrevet fra Miriam fra Den sentralafrikanske republikk. 

Hva er glemt? 

Situasjonen i Den sentralafrikanske republikk befinner seg på lista over glemte kriser hvert år. Det har vært noe fremgang etter at fredsavtalen ble signert i 2019, men dessverre tar ikke volden slutt. 


Det er også enorme helsebehov som ikke blir ivaretatt. 


Halvparten av landet, som har like mange innbyggere som Norge, har behov for humanitærhjelp. Det mangler nok sykehus, helsearbeidere, medisiner og utstyr.


Landet har noen av de høyeste barne- og mødredødelighetene i verden og tusenvis av mennesker dør hvert år av sykdommer det finnes behandling eller vaksine mot. 


Vi ber innstendig år etter år om at giverland, organiasjoner og andre aktører sørger for at det kommer mer humanitærhjelp til Den sentrafrikanske republikk.


Det er ikke i nærheten av nok midler og humanitærhjelp på plass for å kunne dekke de mest grunnleggende behovene i landet. 


Derfor fortsetter vi å fortelle om behovene vi ser i Den sentralafrikanske republikk for å bidra til at menneskene der får mer helsehjelp og at flere av deres grunnleggende behov blir ivaretett bedre. 

Vårt arbeid i Den sentralfrikanske republikk

Leger Uten Grenser har jobbet i landet siden 1997 og er et av landene vi har de mest omfattende prosjekter våre i. Vi driver med alt fra grunnleggende helsehjelp og vaksinering til akutt kirurgi, og jobber nesten over hele landet. I 2019 utførte vi nesten én million pasientkonsultasjoner og asssisterte ved 18.600 fødsler. Vi har også bidratt i korona-responsen i landet og rykker ut under sykdomsutbrudd. 

967000

pasientkonsultasjoner
i 2019

18600

fødsler
i 2019

69400

innleggelser 
i 2019

Del denne siden

Engasjer deg!

Bli med og skap endring!

Støtt oss

Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest,
uavhengig av politikk og myndigheter.

Bli feltarbeider

Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske
feltarbeidere til våre prosjekter.

Følg Leger Uten Grenser