HVER DAG DØR 275 MENNESKER AV SLANGEBITT

Slangebitt kan føre til livslange lidelser, nedsatt funksjonsevne, eller i verste fall død uten helsehjelp og riktig behandling. Riktig motgift er den mest effektive behandlingen, men dessverre mangler den ofte i fattige områder hvor slangebitt er vanlig.

Flere legemiddelselskaper har sluttet å forske og utvikle ny motgift fordi de fleste som blir rammet er fattige og derfor ikke lukrative nok for legemiddelindustrien.

Slangebitt har lenge vært glemt. Mange helsearbeidere mangler kunnskap til å gi riktig behandling, og mange som blir rammet vet ikke at det finnes behandling.

Lite kunnskap om slangebitt gjør at de som overlever kan bli stigmatisert - i tillegg til et liv med smerter og livslange komplikasjoner.

Hvert år blir 2,7 millioner bitt av slanger, og 100.000 mennesker dør av slangebitt hvert eneste år ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO). Giftige slanger finnes nesten over hele verden, men de fleste dødsfallene skjer i India, fattige land sør for Sahara, på øya Ny-Guinea og i Latin-Amerika.

Selv om det i Australia finnes mange forskjellige giftige slanger, dør bare to mennesker hvert år. Til sammenligning dør flere enn 1000 mennesker på Ny-Guinea årlig.

Fattige land rammes hardest på grunn av mangel på tilgang til helsehjelp og effektiv motgift. Ifølge Verdens helseorganisasjon topper slangebitt nå listen over de mest dødelige og neglisjerte tropiske sykdommene i verden.

Barn er ekstra sårbare mot slangebitt fordi de har små kropper, og en mindre giftmengde skal til før bittet blir dødelig. Barn kan er ofte særlig utsatt fordi de kan gå barbeint, leker i busker og kratt og krabber rundt. Og så blir de oftere bitt i ansikt, hals og hode og hender, hvor det er mer blodgjennomstrømming.  

De aller fleste som dør, eller får lidelser på grunn av slangebitt, bor i fattige og avsidesliggende områder. Mange er landbruksarbeidere, barn og unge, bønder eller migranter som blir bitt i nederste del av benet, ofte fordi de ikke har godt nok fottøy. Slangene skjuler seg gjerne i gress og åkre og kan snike seg inn i dårlige beskyttede hus.  

Når en person blir bitt av en giftig slange, er det viktig å oppsøke helsehjelp så fort som mulig, enten for å få effektiv motgift eller klinisk behandling. Klinisk behandling innebærer blant annet intravenøs behandling, blodoverføring og i noen tilfeller pustemaskin. Dette krever godt medisinsk utstyr som for mange kan være timevis eller dagevis unna.

Mange av pasientene våre rekker ikke å oppsøke oss tidsnok, noe som gjør at de risikerer amputering, eller andre livslange komplikasjoner. Hvert år får 400.000 mennesker nedsatt funksjonsevne på grunn av slangebitt. Livet uten en fot eller ben vil skape store utfordringer for livet videre, og mange mister muligheten til å jobbe.

Det å miste en inntekt rammer ofte en hel familie økonomisk. Hvis pasienten får behandling kan de også sette seg i bunnløs gjeld fordi motgift er altfor dyrt. 

Motgift er ofte for dyrt for fattige mennesker som blir rammet. I Sør-Sudan kan behandling med motgift koste opptil to årslønner. En undersøkelse fra 2010 viser at kun to prosent av de som blir rammet av slangebitt i land sør for Sahara har tilgang til riktig behandling. Det tilsvarer kun 2400 av 120.000 mennesker årlig.

Det er heller ikke bare prisen som er et problem: det finnes ikke nok effektiv motgift. Uten gode alternativer har ikke fattige mennesker annet valg enn å kjøpe billigere og dårlige versjoner. Disse gir dårligere resultater og kan føre til mistillit til medisinsk hjelp. Neste gang oppsøker de kanskje lokale healere isteden, selv om slangebitt ofte krever kvalifisert helsehjelp.

Synkende etterspørsel gjør også at legemiddelindustrien kan argumentere for at markedet ikke er stort nok, og gir dem enda en grunn til å ikke forske og utvikle bedre motgift.

De siste årene har flere legemiddelselskaper trukket seg ut av markedet og sluttet å produsere motgift som trengs i de hardest rammede områdene, og det er få aktører igjen som jobber med å utvikle ny motgift.

De fattige som trenger det mest utgjør ingen lukrativt gruppe for legemiddelindustrien. 

Leger Uten Grenser har i årevis vært vitne til hvordan slangebitt rammer pasientene våre, særlig fattige. Familier kan sette seg i bunnløs gjeld for å få råd til en effektiv motgift, eller så velger de billige varianter som ikke virker.

Slangebitt dreper 100.000 mennesker hvert år, men får fremdeles ikke nok oppmerksomhet. Helsearbeidere og mennesker i risiko for slangebitt må få mer informasjon og bedre kunnskap, både om hva man skal gjøre om man blir bitt eller hvordan det skal behandles. Legemiddelindustrien må produsere, forske og utvikle motgift, og prisen må bli billigere.

I mai i år kom en etterlengtet ny strategi fra Verdens helseorganisasjon om å hindre død og lidelse som skyldes slangebitt. Dette er en veldig god start, men nå må politisk handling og økte midler fra myndigheter og andre aktører på banen fortest mulig slik at færre lider og færre dør.