Det pågående meslingutbruddet Den demokratiske republikken Kongo startet tidlig i 2019, og var det største pågående utbruddet i verden i en periode i 2020. Over 369 520 mennesker er blitt smittet, og over 6779 er døde. Leger Uten Grenser har sørget for vaksinering og behandling i 16 provinser. Under korona har arbeidet blitt enda mer utfordrende.

Feltbrev fra Den demokratiske republikken Kongo

Skrevet av sykepleier Vera Schmitz fra oppdraget sitt i juni 2020. 

Smittsomme sykdommer er ikke noe nytt i Den demokratiske republikken Kongo. Ebola. Meslinger. Kolera. Det er alltid utbrudd, igjen og igjen blir mennesker syke, noen ganger så syke at de dør.

Ikke noe nytt, ikke for menneskene i DR Kongo, og ikke for Leger Uten Grenser-ansatte i et land hvor vi har vært til stede i flere tiår.

Det er heller ikke noe nytt for meg. Jeg kom til DR Kongo tidlig i november 2019. Egentlig for å jobbe med ebola, men siden slutten av januar har jeg jobbet med den pågående meslingepidemien. I juni gjennomførte vi to vaksjonasjonskampanjer, hvor vi vaksinerte flere enn 82 000 barn mot meslinger. Det samme om og om igjen, tenker du kanskje. Alltid det samme? Vel, ikke helt.

Ingen vaksinasjonskampanjer er helt like. En ny provins, et nytt sted, nye mennesker og ulike omstendigheter. Det er også stor forskjell på by og land. Den største, eller i hvert fall den mest opplagte forskjellen i dag, er likevel den pågående COVID-19-pandemien. 

Feltbrevet fortsetter under bildet

Det er ingen bekreftede tilfeller (ennå) i de to provinsene vi jobber i, men frykten blant menneskene som bor her er til å ta og føle på, og den er overalt.

Da vi ankom provinsene i Sud-Ubangi nordvest i landet, reagerte befolkningen først med frykt for COVID-19. Var det smitte i byen deres? For mange var dette den mest åpenbare grunnen til at Leger Uten Grenser kom hit. Det er mye bekymring, mye usikkerhet. Og det er helt essensielt og viktig å ta dette på alvor.

Verden holder nå pusten i koronavirusets faste grep. Den holder pusten, og prøver å møte viruset med alle mulige midler. Dette er viktig og bra, i hvert fall så lenge det ikke finnes noen kur eller vaksine, som måtte vært globalt tilgjengelig og rimelig for alle. Men det er én ting vi ikke bør glemme: andre kriser forsvinner ikke bare fordi det pågår en pandemi. Meslinger i DR Kongo er en epidemi i pandemien. Å ignorere dette ville fått fatale følger.

Hvis vi ignorerer meslinger nå, risikerer pasienter å få alvorlige komplikasjoner, i tillegg til COVID-19. Dette vil blitt en ekstra belastning for det allerede svekkede helsesystemet i landet.

​Saken fortsetter under bildet

Et annet viktig spørsmål midt oppi det hele, er om dette virkelig er det beste tidspunktet for en massevaksinasjonskampanje mot meslinger? Svaret er fortsatt ”ja”.

Her i Sud-Ubangi, er COVID-19 fortsatt bare en trussel. Men meslinger er et faktum. Barn dør i skrivende stund, og tragedien er at dette egentlig er mulig å unngå. Det finnes en vaksine. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å stoppe den pågående epidemien, og beskytte så mange barn som mulig mot denne dødelige sykdommen.

Samtidig er det viktig at vi ikke utsetter mennesker for en risiko som kan unngås. Derfor har vi tilpasset oss situasjonen. Sosial distansering under en vaksinasjonskampanje høres paradoksalt ut, men deter ikke umulig.

​Saken fortsetter under bildet

Køene er adskilt, ekstra smale og ekstra lange for å holde avstand i folkemengdene. Familier blir bedt om å holde avstand, og ja, det virker! En stor, obligatorisk håndvaskstasjon blir satt opp for alle foreldre og barn før de kommer inn.Lokalene hvor vi vaksinerer, ofte kirker eller skoler, er vanligvis store og har nok plass. Dette gjør det mulig å holde nødvendig avstand mellom de enkelte aktivitetene, som registrering, vaksinering og datainnsamling, alt i en sirkel som går i bare én retning.

Det at vi har økt antall ansatte gjør det mulig for oss å holde kontroll og gi gode instruksjoner til alle mennesker som er til stede. I tillegg har de ansatte som er i direkte kontakt med barna som skal vaksineres på seg nødvendig beskyttelsesutstyr.

Likevel er økt kommunikasjon og bevissthet i lokalsamfunnet nesten det aller viktigste. Alle vet om meslinger, men COVID-19 er nytt, og det er mange spørsmål, stor bekymring og mangel på kunnskap om det nye viruset. Falske rykter i media har nå også ført til en generell mistillit til vaksiner. Derfor er det nødvendig å spre informasjon til lokalbefolkningen.

Vi jobber tett med samfunnsledere som har innflytelse i lokalsamfunnene, og de sprer informasjon til befolkningen over radio. Under selve vaksinasjonskampanjen går en del av teamet vårt dør til dør for å svare på spørsmål eller bekymringer.

Jeg håper virkelig at koronapandemien i denne regionen forblir begrenset, i det minste for en periode. Og jeg håper at verden snart kan begynne å puste igjen. Luften vil lukte og smake annerledes, og vi må alle bli vant til den nye normalen –ikke den vi kjente før. Men vi har ikke råd til å holde pusten for lenge og glemme andre kriser. Vi må fortsatt finne nye måter å håndtere dem på.

Dette er også en mulighet. En mulighet til å lære noe nytt, å huske på hva som er viktig for oss og å passe på hverandre. For akkurat nå er solidaritet det vi alle trenger. Tusen takk for at du støtter Leger Uten Grenser, slik at vi kan fortsette å redde liv når livsfarlige meslingepidemier bryter ut.

Skrevet av sykepleier Vera Schmitz fra oppdraget sitt i DR Kongo juni 2020. 

Les mer: Dette gjør vi DR Kongo