Dasuki er ofte den første personen flyktningene og migranter møter når de er trygt om bord på redningsskipet. Menneskene han tar imot har kretset mellom liv og død, ofte i flere dager, i overfylte båter som skulle ta dem fra Libya til Europa. Derfor er møtene på redningsbåten så sterke at de ofte ikke kan beskrives med ord, de kan bare føles, forteller Dasuki.

Det sentrale Middelhavet er verdens dødeligste migrasjonsrute. Siden 2014 har 22.314 mennesker mistet livet eller blitt meldt savnet på denne ruten.

Leger Uten Grenser har drevet søk- og redningsarbeid på Det sentrale Middelhavet siden 2015, og en av de som har vært med på flere titalls redninger er feltarbeider Salah Dasuki. De siste ukene har han jobbet på Geo Barents, som er redningsskipet vi har på havet nå.

For ti år siden var Salah Dasuki selv flyktning. Nå er han feltarbeider for Leger Uten Grenser og jobber med å redde mennesker i havsnød.

Verdens dødeligste migrasjonsrute

– Verden vi lever i handler ikke bare om hjemmene våre, matbutikken ved huset, piknik i parken eller sommerferie. Verden vi lever i er mye, mye større enn det. Det er veldig viktig at folk som ikke vet hva som skjer andre steder i verden, blir bevisste på det, sier Dasuki.  

– På et tidspunkt har disse menneskene mistet håpet om å bli reddet. De trodde ikke lenger at de ville overleve. Så når de blir reddet, betyr det at de bokstavelig talt har fått en ny sjanse til å leve, forteller han.

Hør femte episode av podkasten "Det du ikke vet".

PODKAST: Feltarbeider Salah Dasuki under innspilling av Leger Uten Grensers podkast "Det du ikke vet". Foto: Leger Uten Grenser.

Hør femte episode av podkasten "Det du ikke vet".

I november 2021 ble Leger Uten Grenser varslet om en kritisk overfylt trebåt som hadde begynt å ta inn vann. Etter å ha reddet 99 mennesker, ble ti livløse mennesker funnet i bunnen av båten.

Flere av de overlevende fortalte teamet vårt at de hadde vært 13 timer på den overfylte båten, som luktet sterkt av bensin. Man antar at menneskene døde som følge av kvelning.

Dasuki var selv med på denne redningen, og beskriver det som en av de mest utfordrende redningene han har vært med på.

VANSKELIG ØYEBLIKK: Søk- og redningsteamet sørget for at de døde menneskene ble fraktet om bord på redningsskipet Geo Barents, slik at de skulle få en verdig begravelse når de kom i land. Foto: Candida Lobes/Leger Uten Grenser

Etter den dramatiske redningen møtte Dasuki en syrisk familie som hadde blitt reddet fra den samme trebåten. Det var en far som hadde meg seg sine tre barn. Den yngste var bare åtte år gammel. Da Dasuki snakket med familien la han merke til at den yngste gutten hadde en del skrift på armen.

– Han hadde det fulle navnet sitt, alderen sin, hvor han bodde, og morens navn og Facebook-adresse skrevet på armen. Da jeg spurte han om hvorfor noen hadde skrevet denne informasjonen på armen hans, smilte han og sa: «I tilfelle jeg druknet kunne de som fant meg ha sagt ifra til moren min. Det er bedre at hun vet det enn at hun bare fortsetter å lure på hvor jeg er». Det var veldig tøft, forteller Dasuki.

Så langt i 2023 har 2066 mennesker mistet livet eller blitt meldt savnet på Det sentrale Middelhavet. Reisen er forbundet med betydelig risiko, men til tross for dette er det mange som ikke ser en annen utvei enn å begi seg ut på den farlige ferden.

En kulturbro

Dasuki har vært på flere oppdrag for Leger Uten Grenser på Det sentrale Middelhavet. Her jobber han som kulturtolk. Det er en av de viktigste rollene på båten, men det er kanskje ukjent for mange hva det egentlig innebærer.

– Jeg forklarer rollen min som en slags kulturbro mellom Leger Uten Grenser og de overlevende. Hovedsakelig jobber jeg med oversetting, beskyttelsesbehov og samler inn historier slik at folk skal få vite hva som skjer i Libya, forteller Dasuki.

For ti år siden var Dasuki selv flyktning. I 2012 flyktet han fra hjemmet sitt i Syria.

– Jeg gikk gjennom en lignende opplevelse. Jeg flyktet ikke over havet, men uansett hvilken vei du velger er det ikke trygt og man risikerer livet sitt, forteller han.

– Familien min krysset havet fra Tyrkia til Hellas. De har derfor en lignende erfaring som de vi nå redder på havet. Da familien min flyktet, håpet jeg at noen ville gi dem en hjelpende hånd. Å jobbe for Leger Uten Grenser, spesielt på dette prosjektet, betyr mye for meg personlig. Jeg vil være der og gi den hjelpende hånden, fortsetter han.

I rollen som kulturtolk hører Dasuki mange tøffe historier, og en av dem har gjort stort inntrykk. I 2022 møtte han en ung mann fra Sudan. Han var bare 19 år gammel. Moren, faren og kona hadde blitt drept i kampene som hadde pågått i hjemlandet, og den unge mannen bestemte seg for å flykte med søsteren og datteren sin. På veien mistet han kontakten med dem. Han bestemte seg for å reise til Libya.

– Han trodde at han kanskje ville ha en bedre sjanse hvis han kom seg til Europa og kunne få søsteren og datteren sin dit, forteller Dasuki.

Da den unge mannen kom til Libya ble han plassert i et interneringssenter. Der ble han torturert, slått og hadde svært lite mat og vann tilgjengelig. Han ble også utpresset for penger.

– Mannen hadde ingen penger å gi og hadde heller ikke familie han kunne ringe for å be om penger, forteller Dasuki.

Etter ett år klarte mannen endelig å flykte fra interneringssenteret.

Vold og overgrep i Libya

Historien til den 19 år gamle mannen fra Sudan er dessverre ikke unik. Mange av menneskene vi har reddet på Det sentrale Middelhavet har fortalt lignende historier om vold, tortur og overgrep.

Flyktninger og migranter i Libya er i en svært vanskelig situasjon. Mange blir utsatt for vilkårlig internering under umenneskelige forhold, menneskehandel, misbruk og utnyttelse.

 – Folk kommer til Libya av to grunner. Enten for å få seg en jobb så de kan tjene penger, eller fordi de vil komme seg til Europa. Noen av dem vet hva som skjer i Libya. De vet om interneringssentrene. Men kanskje de ikke klarer å se for seg hvor grusomt det faktisk er. Alle jeg har møtt har fortalt meg at hvis de visste hva som kom til å skje med dem i Libya, så hadde de heller valgt å dø hjemme, forteller Dasuki.

Mange av de som forsøker å flykte over Det sentrale Middelhavet blir også stanset av den libyske kystvakten og tvunget tilbake til Libya. Dette er brudd på internasjonal lov. Libya er definert som utrygt for migranter, flyktninger og asylsøkere av internasjonale og europeiske institusjoner som FN og EU-kommisjonen.

– Det var ti menn mellom 17 og 27 år. De var alle veldig unge. De hadde sovet på nedre dekk i trebåten. Da vi fikk dem ut av båten og om bord på Geo Barents, var kroppene deres livløse og i samme posisjon som de hadde sovnet i. Dette var et av de vanskelige øyeblikkene om bord, forteller Dasuki.

– Jeg vedder på at ingen vil risikere livet sitt på denne måten hvis de har et bedre liv. Disse menneskene har hatt et veldig, veldig dårlig liv. Enten i hjemlandet sitt eller i Libya. Det er derfor de bestemmer seg for å krysse havet, selv om de er klar over risikoen. Jeg har hørt mange si at de heller vil dø på havet enn å dra tilbake til enten Libya eller hjemmene sine, forteller Dasuki.

PÅ JOBB: Dasuki på redningsskipet Dignity I i 2016. Foto: Anna Surinyach/Leger Uten Grenser

REDNING: Dasuki og to kollegaer gjennomfører en redning på Det sentrale Middelhavet i 2016. Foto: Fernando Calero/Leger Uten Grenser

– Han var bare 19 år og hadde allerede opplevd alle disse tøffe tingene. Vanligvis, når man er 19 år, henger man rundt, reiser og nyter livet. Man er ung og har ikke så mye ansvar. Men for denne mannen var det tøft. Det vanskeligste for han var at han fremdeles ikke visste hvor søsteren og datteren hans var. Han visste ikke om de var i live, eller om de hadde dødd eller blitt kidnappet, forteller Dasuki.

Dasuki forteller at det er flere lyse stunder enn mørke. Sang, dans og lek er blant annet med på å lyse opp de lange dagene på båten.

– Noen ganger forteller noen morsomme historier fra livene sine, eller de forteller morsomme historier om hverandre. Da ler vi sammen. Det bygger også en fin relasjon mellom meg og dem. Mange holder kontakt med meg i ettertid, og forteller meg hvordan det går med dem, forteller han.

Les mer om arbeidet vårt på Det sentrale Middelhavet.

Les mer om arbeidet vårt i Libya.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.

Hør feltarbeider Salah Dasuki fortelle mer om den humanitære krisen som utfolder seg på Det sentrale Middelhavet i podkasten «Det du ikke vet».

AKTIVITETER: Lange dager på redningsskipet brytes opp med hyggelige aktiviteter. Foto: Anna Pantelia/Leger Uten Grenser

HÅP: Her har noen laget en fargerrik tegning om bord på redningsskipet. Foto: Anna Pantelia/Leger Uten Grenser