I et land der millioner står uten tilgang til helsehjelp, dør mange av sykdommer som lett kunne vært behandlet.

Leger er nesten fraværende, sykehus står tomme, og det er store mangler på medisiner og medisinsk utstyr.

Det er en øredøvende stillhet om de millionene av mennesker som står i en helsekrise i Den sentralafrikanske republikk.

Millioner av mennesker uten tilgang til helsehjelp

I et land med rundt 6 millioner innbyggere er det nesten umulig å få tilgang til helsehjelp. Forventet levealder er bare litt over 57 år, og halvparten av befolkningen er avhengig av nødhjelp for å overleve.

I mange år har befolkningen i Den sentralafrikanske republikk levd med vold, konflikt og en vedvarende helsekrise. Det er knapt noen land i verden hvor det er så vanskelig å få helsehjelp. Det er stor mangel på leger, sykepleiere, sykehus, medisiner og utstyr.  

Selv i områder der helsetjenester er tilgjengelige, dør mange av sykdommer som kunne vært forebygget fordi de ikke har råd til behandling. I områder på landsbygda er Leger Uten Grenser ofte de eneste som kan gi gratis helsehjelp. 

Kombinasjonen av mangel på medisinske forsyninger, helsepersonell og begrenset tilgang til helsehjelp skaper en ond spiral for befolkningen i Den sentralafrikanske republikk.

– Ikke en eneste lege på 12 år

En av våre tidligere leger, Louis-Marie Sabio, fikk selv erfare de store manglene da han i begynnelsen av 2023 tok over ledelsen av et sykehus i Bangassou, sørøst i landet. 

– Da jeg kom hit, opplevde jeg stedet som et tomrom. I løpet av de siste 12 årene har det ikke vært en eneste lege her. Sykehuset ble drevet av en helseassistent. Betegnelsen «sykehus» er en overdrivelse: Det var verken strøm, ambulanser eller madrasser i sengene. Grunnleggende medisinsk utstyr var heller ikke tilgjengelig, og apoteket var helt tomt, forteller Sabio. 

Julien Dewarichet/Leger Uten Grenser

Han forteller også at de var 18 personer som drev sykehuset, men at han var den eneste med medisinsk utdannelse. Uten strøm kunne de verken utføre ultralyd eller røntgen, og operasjonssalen sto tom. Når pasientene trengte medisiner, måtte de ansatte sende dem videre til det lokale markedet og håpe at de fikk tak i noe.

Sabio er ikke alene om å kjenne på disse manglene. 

Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og helsemyndighetene er mindre enn halvparten av landets sykehus og helsesentre i normal drift. Forholdet mellom leger og innbyggere er ekstremt lavt, med bare 0,6 leger per 10.000 innbyggere – ett av de laveste tallene i verden. Til sammenligning har Norge over 50 leger per 10.000 innbyggere. 

Julien Dewarichet/Leger Uten Grenser

– Noen ganger måtte vi henvise pasienter uten å vite om de ville overleve. En gang hadde vi et spedbarn vi ikke klarte å stabilisere, og som måtte fraktes raskt med motorsykkel til Bangassou. Barnet døde bare noen kilometer unna, på motorsykkelen – kun fordi vi ikke hadde nok medisinsk utstyr til å redde ham, forteller Sabio. 

Lav levealder og høy barnedødelighet

Landets lave forventede levealder vitner om en utbredt helsekrise. Det er også en risiko knyttet til svangerskap. Gravide kan dø eller bli alvorlig syke fordi det ikke finnes gynekologer som kan undersøke dem. I tillegg er barnedødeligheten blant de høyeste i verden. 

Landet har også en av de høyeste forekomstene av hiv i den sentralafrikanske regionen. Tilgangen til medisiner er lav, og sykdommen er en av de ledende dødsårsakene blant voksne. 

I fjor gjennomførte Leger Uten Grenser over 540.000 pasientkonsultasjoner i hele landet og ga mer enn 10.000 hiv-pasienter antiretroviral behandling. Likevel dekker dette bare en brøkdel av behovet.

– Det er bare på sykehuset han går opp i vekt, takket være behandlingen. Så fort jeg ikke har råd til å gi ham mat, får han tilbakefall. Derfor må jeg komme tilbake igjen og igjen, forteller Annie Guemba, moren til en av våre pasienter. 

Annies baby har vært innlagt på sykehus tre ganger i sitt korte liv på grunn av alvorlig, akutt underernæring. 

Underernæring er et stort helseproblem i Den sentralafrikanske republikk, både for voksne og barn, og fører til en rekke helsekomplikasjoner. Nesten 300.000 barn under fem år og mer enn 140.000 ammende kvinner er så underernærte at de trenger behandling, ifølge FN. 

Lav vaksinedekning

Landet har også en svært lav vaksinedekning. I 2024 hadde bare 16 prosent av barna fullført vaksinasjonsprogrammet, mens 34 prosent aldri hadde fått noen vaksiner, ifølge WHO.

I Batangafo samarbeider vi med helsemyndighetene for å vaksinere flest mulig barn. Barn i avsidesliggende områder omfattes ofte ikke av de nasjonale vaksinasjonskampanjene. Derfor jobber vi for å nå de barna som ellers har begrenset tilgang til helsehjelp, og sikre dem beskyttelse mot sykdommer som lett kan forebygges gjennom vaksinasjon.

Vaksinering er avgjørende, ikke bare for å beskytte barn, men også for å begrense utbrudd av sykdommer som meslinger, polio og difteri. I 2024 ble 242.500 barn vaksinert mot barnesykdommer gjennom et samarbeid med helsemyndighetene. I tillegg ble malaria-vaksinen introdusert som en del av programmet i november 2024.

I løpet av første halvår i 2025 har nærmere 14.000 barn blitt vaksinert, og arbeidet med å forebygge barnesykdommer og redusere barnedødeligheten i landet fortsetter.

Apoteket på helsesenteret Ngakobo, som støttes av Leger Uten Grenser.

Her venter mødrene med barna sine som skal vaksineres ved Kidjigra helsestasjon.

En av våre ansatte i samtale med lederen i landsbyen Wogra.  

Jobber for å møte behovene i avsidesliggende områder

Manglende tilgang til helsetjenester og lange, farlige reiseveier til nærmeste sykehus gjør at mennesker dør av sykdommer som enkelt kunne vært behandlet dersom de hadde fått hjelp i tide.

For mange i Ouaka-regionen er dette en overhengende fare.

Befolkningen i regionen, som ligger midt i landet, har svært begrenset tilgang til helsetjenester. Situasjonen har blitt ytterligere forverret etter at volden i området førte til en kollaps i helsevesenet.

I 2024 utvidet vi derfor innsatsen for å komme nærmere avsidesliggende lokalsamfunn rundt byen Bambari og dermed forbedre tilgangen til grunnleggende helsetjenester.

Evy Biramocko/Leger Uten Grenser

– I et land der syv av ti mennesker lever under den ekstreme fattigdomsgrensen, er befolkningen i avsidesliggende områder ytterligere begrenset av dårlig medisinsk dekning, usikkerhet, lange avstander, manglende kunnskap og dårlige veier kombinert med høye transportkostnader, sier Solomon Matlanyane, prosjektkoordinator i Bambari. 

Som en del av prosjektet støtter vi to helsesentre i regionen, som begge sliter med alvorlig mangel på medisiner og viktig utstyr. 

Bruker teknologi for å tette helsehjelpshullene

For å møte mangelen på kvalifisert medisinsk personell har Leger Uten Grenser utviklet en applikasjon kalt e-CARE.

Kristen Poels/Leger Uten Grenser

Appen bygger på en elektronisk algoritme og har som mål å forbedre diagnostiseringen av barn under fem år, slik at effektiv behandling kan foreslås. 

Appen ble testet ved Kidjigra helsesenter i Ouaka og har ført til en betydelig reduksjon i antall antibiotikaresepter, fra 40 prosent til 21 prosent etter én måneds bruk av e-CARE. 

Kristen Poels/Leger Uten Grenser

Leger Uten Grenser

– Tidligere fikk pasientene nesten automatisk antibiotika, noe som ikke er bra fordi det kan føre til resistens. Nå kan vi se hva appen foreslår og finne andre løsninger, sier Bénédicte, helseassistent ved helsesenteret i Kidjigra. 

Et av verdens farligste land for hjelpearbeidere

Den humanitære krisen og de sivile lidelsene har nesten hvert år satt Den sentralafrikanske republikk på Leger Uten Grensers liste over glemte kriser. Den ustabile sikkerhetssituasjonen gjør at FN regner landet som et av verdens farligste å være hjelpearbeider i.

Helseutfordringene er enorme, og et svakt helsesystem kombinert med utbredt fattigdom, vold og usikkerhet gjør at store deler av befolkningen lever uten tilgang til grunnleggende medisinsk hjelp. Konsekvensene rammer særlig de mest sårbare: barn, gravide kvinner og mennesker i avsidesliggende områder. 

Uten en forbedring i tilgangen til helsehjelp vil landets lave levealder, høye barnedødelighet og store sykdomsbyrde fortsette å prege hverdagen til millioner av mennesker.