Barnesykepleier Vera jobbet under det største pågående meslingutbruddet i Kongo
– Men det er én ting vi ikke bør glemme: andre kriser forsvinner ikke bare fordi det pågår en covid-19-pandemi. Meslinger i Den demokratiske republikken Kongo er en epidemi i pandemien.
Det pågående meslingutbruddet Den demokratiske republikkenKongo startet tidlig i 2019, og var detstørste pågående utbruddet i verden i en periode i 2020. Over 369 520 mennesker er blittsmittet, og over 6779 er døde. Leger Uten Grenser har sørget for vaksinering ogbehandling i 16 provinser. Under korona har arbeidet blitt enda merutfordrende.
Feltbrev fra Den demokratiske republikken Kongo
Skrevet av sykepleier Vera Schmitzfra oppdraget sitt i juni 2020.
Smittsomme sykdommer er ikke noe nytt i Den demokratiske republikken Kongo. Ebola. Meslinger. Kolera. Det er alltid utbrudd, igjen og igjen blir mennesker syke, noen gangerså syke at de dør.
Ikke noe nytt, ikke for menneskene i DRKongo, og ikke for Leger Uten Grenser-ansatte iet land hvor vi har vært til stede i flere tiår.
Det er heller ikke noe nytt for meg. Jeg kom til DR Kongo tidlig i november 2019.Egentlig for å jobbe med ebola, men siden slutten av januar har jeg jobbetmed denpågående meslingepidemien. I juni gjennomførte vi to vaksjonasjonskampanjer, hvor vivaksinerte flere enn 82 000 barn mot meslinger. Det samme om og om igjen, tenker dukanskje. Alltid det samme? Vel, ikke helt.
Ingen vaksinasjonskampanjer er helt like. En ny provins, et nytt sted, nye mennesker ogulike omstendigheter. Det er også stor forskjell på by og land. Den største, eller i hvertfall den mest opplagte forskjellen i dag, er likevel den pågående COVID-19-pandemien.
Det er ingen bekreftedetilfeller (ennå) i de to provinsene vi jobber i, men frykten blantmenneskene som bor her er til å ta og føle på, og den er overalt.
Da vi ankom provinsene i Sud-Ubangi nordvest i landet, reagerte befolkningen først medfrykt for COVID-19. Var det smittei byen deres? For mange var dette den mest åpenbaregrunnen til at Leger Uten Grenser kom hit. Det er mye bekymring, mye usikkerhet. Ogdet er helt essensielt og viktig å ta dette på alvor.
Verden holder nå pusten i koronavirusets faste grep. Den holderpusten, og prøver å møteviruset med alle mulige midler. Dette er viktig og bra, i hvert fall så lenge det ikke finnesnoen kur eller vaksine, som måtte vært globalt tilgjengelig og rimelig for alle. Men det erén ting vi ikke bør glemme: andre kriser forsvinner ikke bare fordi det pågår en pandemi.Meslinger i DR Kongo er en epidemi i pandemien. Å ignorere dette ville fått fatale følger.
Hvis vi ignorerer meslinger nå, risikerer pasienter å få alvorlige komplikasjoner, i tilleggtil COVID-19. Dette vil blitt en ekstra belastning for det allerede svekkede helsesystemeti landet.
Et annet viktig spørsmål midt oppi det hele, er om dette virkelig er det beste tidspunktetfor en massevaksinasjonskampanje mot meslinger? Svaret er fortsatt ”ja”.
Her i Sud-Ubangi, er COVID-19 fortsatt bare en trussel. Men meslinger er et faktum.Barn dør i skrivende stund, og tragedien er at dette egentlig er mulig å unngå. Det finnesen vaksine. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å stoppe den pågående epidemien, ogbeskytte såmange barn som mulig mot denne dødelige sykdommen.
Samtidig er det viktig at vi ikke utsetter mennesker for en risiko som kan unngås. Derforhar vi tilpasset oss situasjonen. Sosial distansering under en vaksinasjonskampanje høresparadoksalt ut, men deter ikke umulig.
Køene er adskilt, ekstra smale og ekstra lange for å holde avstand i folkemengdene.Familier blir bedt om å holde avstand, og ja, det virker! En stor, obligatoriskhåndvaskstasjon blir satt opp for alle foreldre og barn før de kommer inn.Lokalene hvorvi vaksinerer, ofte kirker eller skoler, er vanligvis store og har nok plass. Dette gjør detmulig å holde nødvendig avstand mellom de enkelte aktivitetene, som registrering,vaksinering og datainnsamling, alt i en sirkel som går i bare én retning.
Det at vi har økt antall ansatte gjør det mulig for oss å holde kontroll og gi godeinstruksjoner til alle mennesker som er til stede. I tillegg har de ansatte som er i direktekontakt med barna som skal vaksineres på seg nødvendig beskyttelsesutstyr.
Likevel er økt kommunikasjon og bevissthet i lokalsamfunnet nesten det aller viktigste.Alle vet om meslinger, men COVID-19 er nytt, og det er mange spørsmål, stor bekymringog mangel på kunnskap om det nye viruset. Falske rykter i media har nå også ført til engenerell mistillit til vaksiner.Derfor er det nødvendig å spre informasjon tillokalbefolkningen.
Vi jobber tett med samfunnsledere som har innflytelse i lokalsamfunnene, og de sprerinformasjon til befolkningen over radio. Under selve vaksinasjonskampanjen går en delav teamet vårt dør til dør for å svare på spørsmål eller bekymringer.
Jeg håper virkelig at koronapandemien i denne regionen forblir begrenset, i det minste foren periode. Og jeg håper at verden snart kan begynne å puste igjen. Luften vil lukte ogsmake annerledes, og vi må alle bli vant til den nye normalen–ikke den vi kjente før.Men vi har ikke råd til å holde pusten for lenge og glemme andre kriser. Vi må fortsattfinne nye måter å håndtere dem på.
Dette er også en mulighet. En mulighet til å lære noe nytt, å huske på hva som er viktigfor oss og å passe på hverandre. For akkurat nå er solidaritet det vi alle trenger. Tusentakk for at du støtter Leger Uten Grenser, slik at vi kan fortsette å redde liv når livsfarligemeslingepidemier bryter ut.
Skrevet av sykepleier Vera Schmitzfra oppdraget sitt i DR Kongo juni 2020.
