Dødelig, men glemt. Hvert år mister tusenvis av mennesker livet etter slangebitt, men helsekrisen forblir lavt prioritert.
Dyr og utilgjengelig motgift gjør at mange søker hjelp hos tradisjonelle healere og heksedoktorer.
En kamp mot klokka – riktig behandling finnes, men for mange utgjør avstanden, prisen og mangel på motgift forskjellen mellom liv og død.
Slangebitt: En glemt helsekrise som tar 100.000 menneskeliv hvert år
Hvert år blir rundt 2,7 millioner mennesker bitt av giftige slanger. Rundt 100.000 av dem dør som følge av bittet, og rundt tre ganger så mange mister lemmer eller får andre varige funksjonsnedsettelser.
Noen sykdommer blir mer glemt enn andre, og slangebitt har alltid hatt lav prioritet på folkehelseagendaen på verdensbasis.
Hvert år behandler vi rundt 7000 pasienter for slangebitt. Blant de landene vi behandler flest pasienter fra, er Den sentralafrikanske republikk, Etiopia og Sør-Sudan på topp. I 2019 sto for eksempel Den sentralafrikanske republikk for rundt 25 prosent av alle behandlingene våre.
Alexis Huguet/Leger Uten Grenser
Heksedoktorer og skadelige behandlinger
I Paoua, nordvest i Den sentralafrikanske republikk, er slangebitt vanlig, men befolkningen har liten eller ingen tilgang til helsetjenester.
Alexis Huguet/Leger Uten Grenser
Utfordringen med slangebitt er at tiden er avgjørende – det er viktig å få behandling så raskt som mulig – samtidig som muligheten til å gi hjelp ofte er begrenset, for eksempel dersom riktig motgift ikke er tilgjengelig. I avsidesliggende områder søker folk ofte hjelp hos lokale healere eller heksedoktorer som bruker alternative behandlingsmetoder.
– Utfordringene er mange. Først må man skaffe den beste motgiften som er tilgjengelig lokalt. Behandlingen må også være gratis, slik at ofrene raskt oppsøker sykehus i stedet for å gå til tradisjonelle healere, som tilbyr rimelig, men ofte ineffektiv og noen ganger skadelig behandling, sier Julien Potet, seniorrådgiver for tropiske og neglisjerte sykdommer i Leger Uten Grenser.
Kelly Moctar/Leger Uten Grenser
Julien Potet gir blod til koagulasjonstester under en opplæring om slangebitt med teamet i Bangassou, Den sentralafrikanske republikk. Opplæringen styrket kjennskapen til slangeartene, hvordan man kan forebygge slangebitt og – viktigst av alt – hvordan man gir effektiv behandling på sykehuset.
Motgift: Dyrt og nedprioritert
Til tross for at millioner rammes hvert år, finnes det lite forskning på – og produksjon av – rimelig motgift. I Sør-Sudan kan én dose motgift, for eksempel, koste en pasient alt fra en månedslønn til en hel årsinntekt.
Gjennomsnittsprisen per dose motgift ligger på nærmere 500 dollar på det afrikanske kontinentet, en kostnad som er helt uoverkommelig for de allerede fattige menneskene som blir bitt av slanger. Den høye prisen er en av årsakene til at folk ofte oppsøker alternative behandlinger.
I 2017 inkluderte Verdens helseorganisasjon (WHO) slangebitt på listen over neglisjerte tropiske sykdommer, med mål om å betydelig redusere skadene og lidelsene disse sykdommene forårsaker innen 2030.
De siste årene har dødstallene ligget mellom 83.000 og 138.000 hvert år.
Lucy Makori/Leger Uten Grenser
Mennesker i avsidesliggende, landlige eller områder med flom, samt i konfliktområder i lav- og mellominntektsland, er spesielt utsatt for slangebitt. Dette er samtidig områder som dessverre ofte nedprioriteres når det gjelder medisinske produkter.
– Det er ikke alltid like lett for oss å få tak i motgift, spesielt for slangearter som kun finnes i spesifikke områder. Vi har opplevd forsyningsmangler, og i tillegg er det kostbart: Leger Uten Grenser bruker over én million euro på motgift hvert år, forteller Potet.
17 år gamle Kamundi Makieu Pingiel får motgift etter å ha blitt bitt av en giftslange. Mens han lå og sov, bet slangen ham gjennom myggnettet. Slangen ble drept, slik at den kunne identifiseres for å gi riktig motgift.
Deretter startet den lange veien til sykehuset – han måtte gå i et helt døgn. Under marsjen begynte giften å spre seg fra hånden og oppover armen. Tiden var kritisk, og slangebittet kunne vært dødelig dersom giften hadde nådd hjernen.
Fremme ved sykehuset fikk han endelig den livreddende motgiften.
En kamp mot klokka
Så snart du blir bitt, begynner klokken å tikke. Det er avgjørende å få rask tilgang til effektiv motgift eller behandling. Konsekvensene og utfallet av bittet kan variere:
Dødelig uten hjelp
I verste fall kan bittet være dødelig, spesielt for barn som ikke får hjelp raskt. I avsidesliggende områder kan det flere timer å nå nærmeste sykehus, og mange dør før de rekker fram til hjelp.
Kritisk, selv med behandling
De som bor nær et sykehus eller en helsestasjon, kan få motgift, sårbehandling, smertestillende og antibiotika. Men hvis motgiften ikke er tilgjengelig, eller har gått ut på dato, kan bittet fortsatt være livstruende – selv med helsehjelp i nærheten.
Overlever uten behandling, men med følger
Noen overlever selv uten behandling, men smertene kan være intense, og hevelse og andre symptomer kan prege hverdagen i lang tid. Bittet kan etterlate et kronisk sår eller gro til et arr som blir en konstant påminnelse.
I tillegg kan et slangebitt få flere konsekvenser utover selve giften.
– Når en slange biter, går ikke bare giften inn i kroppen, bittet lager også dype stikksår. Bakterier, enten fra slangens huggtagger eller fra huden din, kan trenge inn i kroppen, forteller lege Mark McNicol i Leger Uten Grenser.
Selv når sårene gror, kan bakteriene fortsatt forårsake alvorlige komplikasjoner, som infeksjoner eller skader på skjelettet. Slike skader minner om skadene vi ser hos pasienter i konfliktområder med skudd- eller granatsplinterskader som ikke har tilgang til riktig behandling.
Amanuel Sileshi/Leger Uten Grenser
Arefe Ayne viser beinet sitt etter å ha blitt bitt av en slange. Han fikk rask behandling ved Leger Uten Grensers helsesenter i Abdurafi i Etiopia som tilbyr hjelp til mennesker rammet både av kala-azar og slangebitt.
Her får han tett oppfølging av våre team.
Amanuel Sileshi/Leger Uten Grenser
Tar i bruk kunstig intelligens (KI)
Å identifisere slangebitt tidlig kan redde liv, siden rask behandling med riktig motgift ofte er avgjørende. Dette kan være utfordrende, og tradisjonelt brukes fotoalbum på sykehusene for å identifisere slangene. Det medisinske personalet må bla gjennom bildene for å finne ut hvilken slange som har bitt pasienten – en tungvint og tidkrevende prosess når tiden kan være knapp.
– Det finnes nå raskere og mer pålitelige metoder som bruker kunstig intelligens og maskinlæring. Eksperter fra Universitetet i Genève og Leger Uten Grenser har opprettet en database med rundt 380.000 bilder av slanger fra forskjellige land, som de kontinuerlig utvikler, forteller Gabriel Alcoba, medisinsk rådgiver for tropiske og neglisjerte sykdommer i Leger Uten Grenser.
Programvaren, utviklet for å hjelpe helsepersonell, fokuserer på å skille mellom giftige og ufarlige slangearter og anbefaler samtidig en behandling for pasientene.
De første resultatene viser at teknologien noen ganger kan identifisere farlige slangearter bedre enn menneskelige eksperter. Feilidentifisering kan føre til feil behandling, sløsing med verdifull motgift og potensielt skade pasientene.
I to år har team i Sør-Sudan samlet inn bilder og samarbeidet med lokale slangeeksperter for å trene KI-modellen.
– Bruken av appen i prosjektet hjelper ikke bare med å identifisere slanger, men gjør det også lettere for det medisinske teamet å bestemme behandlingen av pasientene. Dette bidrar enormt til å redusere sløsing med verdifull motgift, forteller Noon Makor (til venstre på bildet), som jobber for Leger Uten Grenser i Sør-Sudan.
Christina Simons/Leger Uten Grenser
– Over hele verden samarbeider Leger Uten Grenser med myndigheter, motgiftprodusenter, givere og lokalsamfunn for å hjelpe mennesker som rammes av slangebitt, sier Mark McNicol.
Slangebitt er en neglisjert helsekrise, og det kreves en omfattende innsats for å bekjempe den. En viktig del av arbeidet handler om å sikre tilgang til både helsehjelp og rimelig, effektiv motgift.