Krigen i Ukraina har skapt store psykiske helseproblemer.
Krigen fortsetter uten noen klar ende i sikte, og den psykiske belastningen på befolkningen blir stadig tyngre.
Mange av pasientene vi behandler, er blant de 4,6 millioner menneskene som er på flukt i Ukraina. De har opplevd og overlevd grufulle hendelser og mange har utviklet PTSD.
Krigens usynlige sår
En psykisk helsekrise utspiller seg i skyggen av krigen i Ukraina
I over tre år har flyalarmer preget hverdagen til det ukrainske folket, ofte etterfulgt av drønn fra forsvarssystemer eller eksplosjoner i det fjerne. Angrepene skjer ikke bare nær frontlinjene – det finnes knapt et sted som er helt trygt, selv i byer langt unna de pågående kamphandlingene. Den russiske hærens omfattende og vedvarende bruk av militærmakt over hele Ukraina fortsetter uten stans.
Mens store deler av verden ser den synlige ødeleggelsen – bombede bygninger og familier på flukt – utspiller det seg samtidig en annen krise i det stille: En psykisk helsekrise med økende forekomst av posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst og depresjon.
Bak overskriftene og slagmarkene lever millioner av ukrainere med usynlige krigsskader – psykiske sår som kan ta år, om ikke tiår, å lege.
Tre generasjoner fordrevet av krigen
Caroline Thirion
Blant de mange menneskene som er på flukt, finner vi Hanna Bila, datteren Polina og moren Tetiana Yakishyna. De kommer opprinnelig fra Bakhmut i Donetsk-regionen, men ble tvunget til å flykte og etterlate alt de eide på grunn av intense bombeangrep i 2022.
Etter tre måneder i Polen bor de nå i et senter for fordrevne i Vinnytsia, sammen med Hannas sønn og ektemann, og forsøker å gjenoppbygge noe som kan minne om en normal hverdag.
Caroline Thirion
Da fullskalakrigen startet og bombingen var konstant, tilbrakte vi nettene i en korridor. Vi følte oss tryggere omgitt av tre vegger. En natt bestemte vi oss for å forlate byen sammen med familien. Vi fant en minibuss og kom oss til Polen, før vi slo oss ned i Vinnytsia.
Jeg begynte å slite med angst i 2024, og oppsøkte Leger Uten Grensers senter for å få hjelp. Selv om jeg føler meg mye bedre nå, har jeg fortsatt behov for å fortsette konsultasjonene. De gir meg et trygt rom der jeg kan uttrykke meg, og hjelper meg å håndtere situasjonen gjennom øvelser og stressreduserende teknikker.
— Hanna Bila
Siden hun kom til Vinnytsia, har Hannas ti år gamle datter, Polina, fulgt undervisningen ved sin opprinnelige barneskole i Bakhmut digitalt for å holde kontakten med klassekamerater og lærere. I Vinnytsia har hun fått en nær venn og kan drive med hobbyene sine, blant annet cheerleading og turn. Hun er imidlertid sengeliggende etter en cheerleadingulykke tidligere i vår.
Polina får også psykologisk hjelp ved senteret. Hun verdsetter timene, som har bedret søvnkvaliteten og redusert angsten hennes. Gjennom lek med terapeutiske leker – som en «magisk, helbredende katt» – samt musikk og samtaler, deltar Polina i sanseøvelser og stressreduserende teknikker.
– Jeg drømmer om å flytte tilbake til Bakhmut en dag, for å dyrke en stor hage med sitroner og mandariner, sier Polina Bila.
Caroline Thirion
Vår innsats for psykisk helse
Mer enn 4,6 millioner ukrainere er for tiden på flukt i eget land, og rundt 160.000 av dem bor nå i Vinnytsia. Byen ligger i det sentralvestlige Ukraina og er den største byen i den historiske regionen Podilia.
Til tross for den vedvarende og ustabile situasjonen, regnes byen som tryggere enn mange av områdene i øst, sør og nord, der kampene har vært mest intense. Mange har søkt tilflukt i Vinnytsia – ikke bare fordi byen er relativt trygg, men også fordi mye av infrastrukturen fortsatt er intakt, blant annet sykehus, skoler og transport.
I september 2023 startet vi spesialiserte psykoterapeutiske behandlinger for mennesker med krigsrelatert PTSD ved et nytt senter for psykisk helse i Vinnytsia. Teamene har samtaler både med enkeltpersoner og deres pårørende. I tillegg gir vi behandling til veteraner og fordrevne som er rammet av den pågående krigen.
– De fleste pasientene er fordrevne mennesker som har både opplevd og overlevd grufulle hendelser. De opplever håpløshet, mareritt, tilbakevendende flashbacks, angst og distanserer seg ofte fra andre mennesker. Dette er normale reaksjoner på ekstreme hendelser. Men hvis disse tilstandene vedvarer i mer enn tre til seks måneder, er det et tegn på at personen har utviklet PTSD. Deretter vil tilstanden sannsynligvis forverres for hver dag som går, forteller lege Lilia Savchenko.
Et liv på flukt – en psykisk belastning for barna
Syv år gamle Danylo Fostii og moren Alisa Fostii er opprinnelig fra Kramatorsk i Donetsk-regionen. Da krigen eskalerte i 2022, følte faren at han ikke lenger kunne beskytte dem. Han klarte å få dem med på et evakueringstog til Lviv, hvor bekjente tok imot dem og senere kjørte dem til Vinnytsia. Danylo og moren bor nå i en midlertidig leilighet. Han kjenner på hjemlengselen og savnet etter faren.
– Jeg lever som om jeg alltid er på flukt, forteller Danylo.
Caroline Thirion
For å hjelpe ham med å takle den ustabile situasjonen og savnet av faren, har Danylo og moren hans siden 2024 deltatt i ukentlige samtaler ved senteret i Vinnytsia. Under samtalene uttrykker han følelsene sine gjennom tegning og spill som fokuserer på å gjenkjenne ulike følelser – særlig glede.
Moren hans lider på sin side av konstant angst og panikkanfall, og tar derfor antidepressiva. Hun har gjenopptatt psykologisk behandling for å lære seg å mestre angsten og anfallene, samtidig som hun får et trygt rom hvor hun kan uttrykke bekymringene sine.
Caroline Thirion
Takket være den psykologiske hjelpen og det støttende miljøet, lærer mor og sønn gradvis å føle seg trygge igjen og å håndtere de mange utfordringene ved et liv på flukt.
Det handler om å leve, ikke bare overleve
Oleksandr Zelenyi (27) ble alvorlig skadet i mai 2022 i Luhansk-regionen under en eksplosjon. Siden har han levd med en traumatisk hjerneskade, i tillegg til søvnforstyrrelser, hukommelsestap og andre symptomer som ofte forbindes med PTSD. Disse inkluderer irritabilitet, lav motivasjon og vanskeligheter i sosiale situasjoner.
Etter flere sykehusopphold ble Oleksandr henvist til senteret i Vinnytsia, hvor han begynte i terapi hos psykolog Tetiana. Han forteller at timene har hjulpet ham med å stabilisere humøret, håndtere følelsesmessige reaksjoner på en mer effektiv måte og gradvis tilpasse seg hverdagen igjen.
Han beskriver senteret som et trygt sted, og forteller at han jobber med de sosiale utfordringene og så smått har begynt å snakke med andre igjen. Selv om han fortsatt er forsiktig med å knytte nye relasjoner, vurderer han nå å engasjere seg i støttearbeid for andre veteraner.
– Jeg visste at jeg trengte en terapeut fordi jeg kjente igjen symptomene på PTSD, og fordi jeg ønsket å leve, ikke bare overleve.
— Oleksandr Zelenyi
Caroline Thirion
Støtte til krigsveteraner og deres familier
I prosjektene våre responderer vi der behovet er størst. I Ukraina gjelder dette særlig veteraner og familiene deres. Etter å ha kartlagt et betydelig behov for psykisk helsehjelp, gir vi nå behandling til mennesker som har vært utsatt for krigens grusomheter, samt til pårørende som lider av fysiske og psykiske skader.
Caroline Thirion
Oleksii Lohanov (57) er veteran og har opplevd flere kriger – fra den sovjetisk-afghanske konflikten på 1980-tallet til den pågående krigen. Han ble diagnostisert med en aneurisme, utvidelse av en blodåre, samt alvorlige nevrologiske komplikasjoner forårsaket av en eksplosjon nær frontlinjen. Oleksii lider av kognitive, motoriske og sensoriske funksjonsnedsettelser, blant annet vanskeligheter med å snakke, gå og lese, tap av luktesans og intens utmattelse.
Caroline Thirion
– Det var min kone, Natalia, som hjalp meg tilbake til hverdagen. Mange av de jeg var sammen med i Afghanistan så familiene sine gå i oppløsning. Jeg er en av de heldige. Natalia pleier å si at hun har giftet seg med meg fire ganger: først i fredstid, så da jeg kom tilbake fra Afghanistan, igjen da krigen i Ukraina brøt ut i 2014, og nå.
Denne krigen har brakt alt tilbake: gamle minner og gamle sår. Jeg innså at jeg trengte hjelp, dro til Leger Uten Grensers senter i Vinnytsia og har vært i terapi der i seks måneder nå. Mentalt føler jeg meg mye mer stabil. Fysisk har skaden allerede skjedd. Den delen vil ikke endre seg.
— Oleksii Lohanov
Finner tilbake til små gleder i hverdagen
Anatolii og Antonina Sobkevych bor i Vinnytsia-regionen sammen med sine to døtre. I 2023 ble Anatolii alvorlig skadet; både nerver og arterier i høyre arm ble ødelagt. Til tross for intense smerter nektet han amputasjon og forsøkte å gjenvinne bevegeligheten i armen. Gjennom hele rehabiliteringen sto Antonina ved hans side, selv da det oppsto spenninger som følge av Anatoliis frustrasjon.
Da Anatolii begynte å føle seg deprimert, bestemte han seg for å søke psykologisk hjelp. Veteran Hub henviste ham til Leger Uten Grenser, hvor han startet i terapi hos psykolog Tetiana.
Nå forteller han at han gradvis har funnet balansen: Humøret har stabilisert seg, aggresjonen har avtatt og han har gjenoppdaget små gleder som å lese og snekre. Anatolii, som tidligere var introvert, føler seg nå mer åpen for å komme i kontakt med andre og ser for seg et roligere og mer meningsfylt liv. Med Antoninas støtte tror han at forholdet deres – til tross for vanskelighetene – har blitt enda sterkere.
– Jeg drømmer om et enkelt liv – noe jordnært, meningsfylt og nært knyttet til naturen. Jeg er takknemlig for at Antonina har vært med meg hele veien. Det har ikke vært lett, men vi føler at forholdet vårt har blitt sterkere på grunn av det vi har vært gjennom.
— Anatolii Sobkevych
Caroline Thirion
Veteran Hub
Den lokale organisasjonen Veteran Hub hjelper mennesker med reintegrering og psykososial støtte. Ett av Veteran Hubs sentre ligger i Vinnytsia, hvor vi bidrar med aktiviteter innen psykisk helse og helsefremmende arbeid.
Senteret har blitt en av Leger Uten Grensers viktigste samarbeidspartnere i Vinnytsia. Det har vært i drift i fire år, takket være finansiering fra USAID. I januar ble denne finansieringen avsluttet, noe som nå truer senterets videre drift. Teamet søker derfor langsiktig og stabil finansiering for å sikre prosjektets fremtid.
Caroline Thirion
Caroline Thirion
Serhii, en 32 år gammel ukrainsk veteran, mistet et bein i mars 2024 i Donetsk-regionen. På protesen samler han underskrifter fra kjente offentlige personer og frivillige som støtter veteraner. Målet hans er å på sikt auksjonere bort den signerte protesefoten for å samle inn penger til andre som er i samme situasjon.
Han har engasjert seg spesielt ved Veteran Hub i Vinnytsia, hvor han bor nå.
Caroline Thirion
– Protesen min ble spesialtilpasset ved Superhumans-klinikken i Lviv. Det gjorde det mulig for meg å gå igjen etter bare tre uker, til tross for alvorlige smerter etter amputasjonen. Siden da har jeg viet livet mitt til å støtte andre skadde og kjempe for bedre tilgjengelighet for mennesker med amputasjoner. Dette har gitt livet mitt ny mening.
— Serhii
Caroline Thirion
Fra egen erfaring til omsorgsfull pleie
Andrii Panasiuk, psykisk helseveileder ved senteret i Vinnytsia, bringer både profesjonell og personlig erfaring inn i rollen. Han er selv veteran og begynte å studere psykologi som 30-åring. Etter fullførte studier og flere terapeutiske kurs, begynte han i Leger Uten Grenser i desember 2023. Der leder han nå et voksende team av psykologer med fokus på å støtte mennesker som er berørt av krigen. Mange av dem er menn.
– Vi ser ofte flere utfordringer hos mennesker som søker hjelp. Mange vegrer seg for å oppsøke psykologisk støtte. De bærer på en dyp følelse av urettferdighet og nød, og lider ofte av vedvarende fysiske smerter, som fantomsmerter eller skader som aldri helt leges. Noen tyr til rusmidler for å komme seg gjennom hverdagen.
Stigmatiseringen rundt psykisk helse er fortsatt et betydelig hinder for å søke hjelp i Ukraina, særlig blant menn. Dette bunner i holdninger som strekker seg flere generasjoner tilbake. Noen av de mest komplekse og følelsesmessig krevende tilfellene er mennesker som har overlevd fangenskap. Traumene de bærer på er dype, og rehabiliteringen krever tid, medfølelse og spesialisert behandling.
— Andrii Panasiuk
Caroline Thirion
Caroline Thirion
Caroline Thirion
Krigen fortsetter uten noen klar ende i sikte, og den psykologiske belastningen på befolkningen blir stadig tyngre. Men midt i ødeleggelsene og stillheten traumene har etterlatt, jobber teamene våre hver dag for å gi omsorg, trygghet og verdighet til dem som er rammet. De gir mennesker et sted der de kan bli hørt, føle seg sett og begynne på den lange veien tilbake til en normal hverdag.
Les mer om: Langlesing, Psykisk helse, Ukraina
