“Fredens sorg” i Gaza: Våpenhvilen må vare!
Vi fordømmer på det sterkeste den nye blokaden Israel har innført og at de nekter befolkningen rent vann, mat og medisiner. Den kollektive avstraffelsen av menneskene i Gaza må stoppe nå.
Nour Alsaqqa/Leger Uten GrenserIsraelske myndigheter har gjort nødhjelp til et forhandlingskort ved å kutte strømforsyningen og nekte hjelpen i å krysse grensen. Vi ber israelske myndigheter om å respektere internasjonal lov og etterleve ansvaret landet har som okkupasjonsmakt.
– Det er hårreisende. Nødhjelp skal aldri brukes som våpen i krig. Blokaden rammer mange hundre tusen mennesker og har dødelige konsekvenser, sier vår nødhjelpskoordinator Myriam Laaroussi i Gaza.
Bekymringer for fremtiden
Barnepsykolog og leder for psykisk helsearbeid for Leger Uten Grenser, Katrin Glatz Brubakk, kom nylig tilbake fra sitt andre oppdrag på Gazastripen.
– Jeg er virkelig bekymret for hva som vil skje med den mentale helsen til menneskene i Gaza. Våpenhvilen må holde, sier hun.
«Jeg er virkelig bekymret for hva som vil skje med den mentale helsen til menneskene i Gaza. Våpenhvilen må holde.» Katrin Glatz Brubakk
Leger Uten GrenserBrubakk var i Gaza da våpenhvilen ble kunngjort; et øyeblikk hun aldri kommer aldri til å glemme. – Da våpenhvilen startet, kunne folk endelig puste litt lettere. De hadde overlevd i mer enn 15 måneder, og endelig slapp de å bekymre seg for at bomber skulle falle over teltene deres om natten eller at barna deres skulle bli drept mens de gikk ut for å hente brød eller vann. De begynte å få et lite håp om at livet kunne bli noenlunde normalt igjen, minnes hun.
Så begynte de å bekymre seg for fremtiden. Hvor lenge ville våpenhvilen vare? Kunne de flytte tilbake til hjemmene sine? Hvor lang tid ville det ta før barna deres kunne gå på skole igjen, og ville de i det hele tatt få et normalt liv igjen etter alle ødeleggelsene?
Fredens sorg
– Det jeg så vokse frem, var «fredens sorg». Under krigen var overlevelse det eneste som sto i fokus, men med våpenhvilen begynte folk å sørge over alt de hadde mistet: Husene sine, det normale livet, familiemedlemmer, barnas utdanning, følelsen av trygghet, velstand og håp for fremtiden. Selv om bombene ikke falt lenger, var det fortsatt mye bekymring, forteller den erfarne psykologen.
«Det jeg så vokse frem, var «fredens sorg». Under krigen var overlevelse det eneste som sto i fokus, men med våpenhvilen begynte folk å sørge over alt de hadde mistet.» Katrin Glatz Brubakk
Leger Uten GrenserDen hardt prøvede befolkningen i Gaza har klamret seg til håpet om å komme tilbake til livet sitt så lenge våpenhvilen varer. – En av kollegene mine sa: «Det spiller ingen rolle hvor mye som er ødelagt, det spiller ingen rolle at vi har mistet alt, så lenge de ikke dreper oss.» – Jeg er virkelig bekymret for hva som vil skje med folks mentale helse i Gaza. Våpenhvilen må holde, sier hun.
– Barna har gledet seg til å gå tilbake til rommene sine, se vennene sine og gå på skolen igjen. Hvis våpenhvilen ikke fortsetter, vil håpet forsvinne.
«Barna har gledet seg til å gå tilbake til rommene sine, se vennene sine og gå på skolen igjen. Hvis våpenhvilen ikke fortsetter, vil håpet forsvinne.» Barnepsykolog Brubakk
Leger Uten GrenserVåpenhvilen må vare!
Brubakk har jobbet på Nasser-sykehuset i Khan Younis og på feltsykehuset i Deir-al-Balah. «Koalabjørnen» er av barna hun møtte sist hun var der. Moren hennes kaller henne det fordi hun klamrer seg til henne hele tiden. Treåringen med krøllete hår og nysgjerrige øyne, bodde nord i Gaza sammen med familien sin. – Først ble de bombet, og hun ble såret. Så hadde de ikke nok mat, og lillesøsteren, som bare var ett år gammel, sultet i hjel. Etter det begynte den lille jenta å klamre seg til moren sin hele tiden. Dette er effekten krigen har på barn, forklarer Brubakk.
– De er redde hele tiden. De har opplevd at livet kan være ekstremt utrygt og at det verste kan skje dem. De får ikke tid til å være barn slik de burde; leke, lære, utforske og få venner. Alt det som er grunnlaget for en sunn menneskelig utvikling, blir tatt fra dem. Denne krigen vil leve i disse barna i mange år fremover.
Barnepsykologens beskjed er klar: – Våpenhvilen må vare fordi barna ellers nok en gang vil bli fanget i en ekstrem overlevelsesmodus, der hvert øyeblikk handler om å holde seg i live. Den må vare fordi fremtiden deres er i ferd med å bli tatt fra dem. Våpenhvilen må opprettholdes fordi denne krigen har vært en enorm påkjenning for befolkningen i Gaza, både fysisk og psykisk. De orker ikke mer. Våpenhvilen i Gaza må vare fordi usikkerheten, frykten og traumene har vart for lenge til at noen kan holde det ut.
«Våpenhvilen i Gaza må vare fordi usikkerheten, frykten og traumene har vart for lenge til at noen kan holde det ut.» Katrin Glatz Brubakk
Ibrahim NofalEt skamløst brudd på folkeretten
Våpenhvilen skulle føre til at den humanitære responsen ble kraftig økt, men israelske myndigheter har sørget for det stikk motsatte. De siste forsyningene vi fikk inn til Gaza, var tre lastebiler med medisinsk utstyr 27. februar. Flere lastebiler stod klare til å krysse grensen før blokaden ble innført.
– Gaza får ikke drivstoff. Hendene våre er bundet, og uten en forsyningskjede er det enda vanskeligere å hjelpe menneskene på Gazastripen når vi går tom for utstyr. En våpenhvile uten oppskalering av nødhjelp er selvmotsigende, sier nødhjelpskoordinator Laaroussi.
«En våpenhvile uten oppskalering av nødhjelp er selvmotsigende.» Nødhjelpskoordinator Myriam Laaroussi.
Samtidig har de israelske myndighetenes strømkutt ført til at det viktigste avsaltingsanlegget i Khan Younis har gått tom for drivstoff. Anlegget har redusert produksjonen fra 17 millioner til 2,5 millioner liter rent vann per dag. Beslutningen om å kutte strømtilførselen vil derfor få alvorlige konsekvenser for den offentlige vannforsyningen.
Leger Uten Grenser– En sivilbefolkning som ikke får rent vann, medisiner eller mat, vil ikke overleve. At grunnleggende menneskelige behov nå brukes som et forhandlingskort, er et klart og helt skamløst brudd på folkeretten og bør fordømmes på det sterkeste, sier generalsekretær Lindis Hurum i et innslag på NRK Dagsnytt.
«En sivilbefolkning som ikke får rent vann, medisiner eller mat, vil ikke overleve.» Generalsekretær Lindis Hurum
– Mennesker kommer til å fortsette å dø hvis dette opprettholdes. Våpenhvilen må bli varig, og ikke minst må grensene opp slik at vi får flere folk og mer utstyr inn. Det ansvaret hviler tungt på den israelske regjeringen, understreker Hurum.
Leger Uten GrenserEn befolkning på kanten av kollaps
Hjemme i Trondheim er Katrin Glatz Brubakk i daglig kontakt med sine palestinske kollegaer i Gaza, og formidler at de er veldig bekymret. En venn forteller at de nå nesten ikke har råd til mat fordi prisene har doblet seg etter at grensen stengte.
– Til iftar spiser de brød, selv om det egentlig skal være et «festmåltid». Hun forteller at stemningen er spent, at de er redde for at krigen skal starte igjen, og at hun er redd for å gå på do litt bortenfor teltet fordi dronene henger så lavt over dem, sier Brubakk.
– Som en sier: «Vi elsker livet, men livet elsker ikke oss.» En annen sier at det eneste valget som står igjen, er å forlate Gaza eller dø. Uansett hva som skjer nå, enten Trumps idé blir virkelighet, de andre arabiske landene blir enige om noe eller krigen starter igjen, er det utenfor gazanernes kontroll, sier barnepsykologen. – Denne usikkerheten og bekymringen gnager dem sakte i stykker. Jeg opplever at mange er på kanten av kollaps psykologisk sett.
«Denne usikkerheten og bekymringen gnager dem sakte i stykker. Jeg opplever at mange er på kanten av kollaps psykologisk sett.» Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk
Israels allierte har med viten og vilje ignorert bruddene på internasjonal lov. Leger Uten Grenser krever at de allierte, inkludert USA, handler raskt for å unngå å føre Gaza inn i en enda dypere krise.
