Store humanitære behov etter tre år med fullskalakrig i Ukraina
Krigen, som har pågått siden 2014, eskalerte dramatisk da russiske styrker innledet en fullskala invasjon 24. februar 2022. Tre år senere er 11 millioner mennesker på flukt og de humanitære behovene mer presserende enn noensinne.
Colin DelfosseBefolkningen i Ukraina fortsetter å bære byrden av krigens ødeleggelser gjennom tap av liv, lemmer og hjem. I alt 39.000 sivile er såret og drept i krigen, hvorav 12.000 er døde. Ingen regioner er skånet for angrep fra raketter, bomber eller droner. Sykehus og helsepersonell er heller ikke trygge: De siste tre årene har Verdens helseorganisasjon (WHO) registrert 2254 angrep på helsehjelp i landet.
Siden 2022 har vi sett flere pasienter med krigsrelaterte traumer som har behov for tidlig rehabilitering, spesielt fysioterapi etter amputasjoner. En av dem er 27 år gamle Andrii, som ble skadet i kampene ved frontlinjene i Ukraina. Han mistet høyre arm, bein og ble nesten blind.
Pavlo Sukhodolskyi/Voice of Ame– Andrji og jeg er på en utfordrende reise sammen. Etter at han ble såret, ville han ikke forlate sengen og hadde vanskelig for å se for seg en framtid. Med støtte fra en psykolog og moren begynte vi rehabiliteringsarbeidet, forklarer Leger Uten Grensers fysioterapeut Inna Didych.
– Etter samtalen vår dro Andrji til protesesenteret. Han sendte meg en video av seg selv der han ble målt opp for et nytt bein og en ny arm, og sa: ‘Nå er jeg ustoppelig!’ I det øyeblikket var vi begge lykkelige, minnes Didych.
«Etter samtalen vår dro Andrii til protesesenteret. Han sendte meg en video av seg selv der han ble målt opp for et nytt bein og en ny arm, og sa: ‘Nå er jeg ustoppelig!’ I det øyeblikket var vi begge lykkelige.»
Fysioterapeut Inna Didych
Dramatisk behov for psykisk helsehjelp
Det er også en økning i antall pasienter som trenger behandling for posttraumatisk stresslidelse (PTSD). I områder nær frontlinjene fører daglig beskytning til at de mest sårbare, som eldre og personer med kroniske plager, har begrenset tilgang til medisinsk behandling.
Vi driver et prosjekt for tidlig rehabilitering med sentre i Tsjerkasij og Odesa, der de som trenger det får tidlig postoperativ fysioterapi, psykisk helsehjelp og hjelp med å bearbeide voldsomme traumer. I 2023 og 2024 behandlet vi 755 pasienter, med en økning på 10 prosent som trengte postoperativ behandling etter benamputasjoner.
Yuliia Trofimova/MSFI 2024 fikk halvparten av alle pasientene i prosjektet diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTSD) eller depresjon. I tillegg til sentrene i Tjserkasij og Odesa, har vi etablert et senter med fokus på behandling av PTSD i Vinnytsja.
– Krigens grusomheter har ikke avtatt, og de medisinske og humanitære behovene har bare blitt mer komplekse. Selv om krigen skulle ta slutt i morgen, vil hundretusener ha behov for langvarig fysioterapi eller behandling mot posttraumatiske stresslidelser. For å sikre dette tilbudet kreves det et kontinuerlig humanitært engasjement, forteller Thomas Marchese, programansvarlig i Ukraina.
«Selv om krigen skulle ta slutt i morgen, vil hundretusener ha behov for langvarig fysioterapi eller behandling mot posttraumatiske stresslidelser.» Thomas Marchese
Colin DelfosseTre år med daglige angrep
Helsevesenet i Ukraina er fortsatt under et enormt press og må balansere nødhjelp med de løpende behovene til krigsrammede pasienter. I tre år har daglige drone- og rakettangrep rammet alle regioner, i visse tilfeller også byer som ligger mer enn tusen kilometer fra frontlinjen. Helsepersonell har blitt tvunget til å behandle pasienter i bunkere eller kjellere, og opplevd hyppige strømbrudd som følge av angrep på infrastrukturen.
Derfor har vi satt inn ambulanser som overfører pasienter fra overbelastede sykehus ved frontlinjen til sykehus og helsesentre med større kapasitet i det sentrale og vestlige Ukraina. De tre årene har ambulansene fraktet mer enn 25.000 pasienter, over halvparten med psykiske skader forårsaket av traumer.
Colin DelfosseI 2024 opplevde vårt mobile klinikk- og ambulanseteam i nærheten av frontlinjene en betydelig økning i antall pasienter med kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Mange av dem som lever med kroniske lidelser er eldre og mindre mobile. Regelmessige angrep gjør det vanskelig å nå dem, og i enkelte områder bor mennesker i kjellere, bunkere og stasjoner på grunn av de intense angrepene.
-
Lege Morten Rostrup ga helsehjelp på T-banestasjoner i Kharkiv
-
Podcastepisode med Morten Rostrup om Ukraina
Familieliv på T-banestasjonen
Elena bodde i nærheten av T-banestasjonen i hjembyen Kharkiv, og søkte tilflukt der sammen med sin seks år gamle sønn, ektemannen, moren og stefaren den dagen fullskalakrigen startet. Sønnen forsto med en gang at det var krig, selv om Elena sa at det bare var fyrverkeri.
Etter et par eksplosjoner gjemte Kirill seg i sengen sin med en pute på hodet og sa: «Mamma, det er ikke fyrverkeri, det er krig. Redd meg, vær så snill!» Elena gråter når hun tenker tilbake.
– Vi håpet at det skulle være over neste morgen, men det var det ikke. Vi hørte bomber, og var livredde. Da jeg var på markedet, så jeg eksplosjonen rett ved meg, og brannen som oppsto, erindrer hun.
Etter et par eksplosjoner gjemte Kirill seg i sengen sin med en pute på hodet og sa: «Mamma, det er ikke fyrverkeri, det er krig. Redd meg, vær så snill!»
Adrienne Surprenant/MYOPKirill fikk behandling på klinikken vår to ganger for ørebetennelse, hoste og mistanke om astma på grunn av forholdene på stasjonen.
– Det er bedre å være hjemme! Men på T-banen er det i det minste trygt, og de ansatte behandler oss godt. Jeg er takknemlig, men skulle ønske at Kirill fikk mer frisk luft og sol, sier Elena.
De hadde aldri opplevd krig før, og ingen kan forstå det før det skjer med dem, forteller hun.
En dyp humanitær krise
De mest sårbare har ikke mulighet til å flytte.
– Ikke alle er i stand til å forlate hjemmene sine og starte på nytt. Stadige kamper betyr at disse menneskene ofte er avskåret fra medisinsk behandling, og når skyting pågår kan ikke Leger Uten Grensers medisinske team nå visse områder, sier programansvarlig Thomas Marchese.
Jean-Pierre Amigo/MSFNår krigen nå går inn i sitt fjerde år, ser vi hvordan den humanitære krisen blir dypere for hver dag som går. Det ukrainske helsevesenet har taklet den ekstreme belastningen godt, men behovet for medisinsk oppfølging og psykisk helsevern er større enn noensinne.
Ukrainas sivile infrastruktur har blitt påført store skader, og flere sykehus har blitt direkte angrepet. Hundretusener vil ha behov for kontinuerlig helsehjelp, rehabilitering og traumebehandling lenge etter at den siste bomben har falt. Vi fortsetter å jobbe i Ukraina, men behovet for støtte er stort.
Colin Delfosse
