Februar 2022 – natten da alt endrer seg

I de grytidlige morgentimer torsdag 24. februar gikk russiske styrker til angrep på flere byer i Ukraina, og en fullskala krig brøt ut.  

I Øst-Ukraina hadde mennesker allerede vært gjennom syv år med konflikt. Det fantes allerede store helsebehov, spesielt blant eldre og mennesker med kroniske sykdommer. Leger Uten Grenser hadde derfor i mange år hatt prosjekter rettet mot disse pasientgruppene øst i landet, i tillegg til at vi jobbet med hiv, tuberkulose og hepatitt C.  

Eskaleringen av krigen førte til at vi måtte ta den vanskelige avgjørelsen om å midlertidig stanse disse prosjektene for å tilpasse oss den nye, dramatiske situasjonen som landet nå befant seg i.  

Vi måtte få oversikt over situasjonen og kartlegge behovene på sykehus og andre helsefasiliteter. Det ukrainske helsevesenet fungerer godt og har høy medisinsk standard, så hvordan kunne vi best mulig bidra? Hvilke skader og helseproblemer var mest utbredt? Hvilke utstyr og medisiner manglet? Hva slags kompetanse kunne vi stille opp med? I hvilke områder var det behov for oss?  

Vi ga også utstyr for behandling av krigsskadde i beleirede Mariupol, og sørget for opplæring av helsearbeidere i traumekirurgi. I tillegg utplasserte vi team ved grensen til nabolandene for å bistå menneskene på flukt.  

Mars 2022 - behandler pasienter under jorda 

Beleiringen av byer som Mariupol gjorde at mennesker var fanget i kjellere under bomberegnet uten tilgang til mat, vann, strøm og kontakt med omverdenen. Leger Uten Grenser gikk ut og ba om trygge fluktruter, slik at sivile kunne unnslippe angrep. 

Samtidig trappet vi opp aktivitetene våre minutt for minutt mens vi nøye kartla situasjonen og behovene i ulike deler av landet.  

Mange mennesker søkte tilflukt i undergrunnen. Vi sendte derfor team til metrostasjoner i Ukrainas nest største by, Kharkiv.  

– Jeg vet ikke hvor mange lunger jeg har lyttet på, halser jeg har sett på og mager jeg har kjent på. Ikke fordi jeg hadde sterk mistanke om at noe var alvorlig galt, men fordi jeg visste at en grundig undersøkelse og en lyttende samtale virket beroligende, skrev lege Morten Rostrup i et feltbrev om hvordan det var å jobbe på metroen i Kharkiv – kort tid etter at krigen brøt ut.    

– Vi hørte bomber og ble livredde. Da jeg var på markedet så jeg en eksplosjon i nærheten av meg, og det brøt ut brann. Jeg var lammet. Alt dette gjør at jeg er redd for hva som vil skje med familien min, for barnet mitt. Ødeleggelsene gjør meg redd for hva som vil skje med Kharkiv. Min by, mitt sted, parkene og lekeplassene vi pleide å være. Jeg er så redd for at alt dette skal bli ødelagt. Byen må overleve denne krigen, fortalte Elena i april 2022. Hun og familien var nødt til å bo på en metrostasjon i frykt for angrep.

April 2022 – sykehus på skinner

Krigen gjorde at lokale sykehus ble overbelastet og sårbare, noe som igjen førte til at mange ikke fikk den helsehjelpen de trengte. For at krigsskadde pasienter kunne bli henvist til tryggere områder, måtte de også trygt transporteres dit. Vi måtte tenke nytt og resultatet ble et sykehustog. Teamene våre kunne både gi helsehjelp, samtidig som de evakuerte pasienter fra farlige områder til tryggere områder der de kunne få mer avansert helsehjelp.  

8. april ble jernbanestasjonen i den østlige byen Kramatorsk utsatt for et forferdelig rakettangrep, der flere titalls sivile ble drept. Dette skjedde kort tid etter sykehustoget hadde forlatt stasjonen. Toget hadde da 57 pasienter fra Luhansk-regionen om bord. 

– Jeg er sjokkert over nyheten om bombing av Kramatorsk stasjon. Vi var der i går, og vi så hundrevis av mennesker som var samlet på stasjonen og prøvde å forlate området, sa nødhjelpskoordinator Christopher Stokes. 

Mai-juni 2022 – slår alarm om psykisk helse

Over 100 dager av krigen hadde gått. I møte med folk rundt om i landet, var psykologene våre vitne til hvordan dette gikk hardt utover folks psykiske helse. I mai og juni slo psykologene våre alarm om behovet for psykisk helsehjelp.  

– Jeg er redd og bekymret for slektningene mine som fortsatt er hjemme. Sønnen min bor fortsatt i et område med harde kamper. Jeg kan ikke beskrive hvordan det er, men frykten sitter dypt i sjelen, sa Vira, som flyktet fra Donetsk-regionen.

Juli-august 2022 – krigen fortsetter

Sommeren 2022 behandlet et team fra Leger Uten Grenser, i samarbeid med lokale kirurger, krigsskadde i Dnipro.  

– Bombingen startet om natten. Taket og vinduene på huset til niesen min ble ødelagt. Senere dro vi i familien ut, for i det minste å bytte ut vinduene hennes. Vi trodde ikke at det skulle komme flere angrep... Fire av oss – broren min, niesen min, nevøen min og jeg – kom oss ikke inn før eksplosjonen. Det neste jeg så var beinet mitt, som stakk ut av beinet mitt. Da ambulansen kom, gjemte jeg beinet mitt slik at de ikke skulle se det. Jeg ba dem ta seg av de unge først, sier Alla Skaletska fra Donetsk-regionen. 

September-oktober 2022 – fordrevet fra Ukraina til Russland

På dette tidspunktet hadde eskaleringen av krigen tvunget mer enn 10 millioner mennesker til å krysse grensen til nabolandene. Nesten én fjerdedel av dem befant seg i Russland, ifølge FN. 

I samarbeid med lokale organisasjoner drev vi en telefontjeneste for fordrevne sør i Russland, der de kunne få informasjon om helsespørsmål og juridiske råd til å skaffe seg de dokumentene som trengs for å motta gratis helsehjelp. Vi støttet også ulike helsetilbud for hiv- og tuberkulosepasienter og mennesker med kroniske sykdommer.  

November 2022 – krigsskadde med behov for fysioterapi

Et stort antall mennesker har fått alvorlige krigsskader og de risikerer også å få langtidsskader på grunn av manglende kompetanse innen rehabilitering, samt kapasitet i helsevesenet.   Ifølge det ukrainske helsedepartementet har behovet for fysioterapeuter doblet seg siden krigen startet. I Vinnytsia og Kyiv har våre team jobbet med rehabilitering og kirurgi for krigsskadde.

Desember 2022 – babusjkaene som ble igjen 

Mange eldre ble igjen i hjemmene sine da fullskala krig brøt ut, enten fordi de ikke var i stand til – eller ikke ønsket – å reise. Da ukrainske styrker tok tilbake områdene i høst, hadde mange vært uten helsehjelp lenge. Derfor reiste vi ut på landsbygda i Kharkiv-regionen for å gi helsehjelp til eldre kvinner og mennesker med funksjonsnedsettelser. Mange av de eldre kvinnene som kommer til klinikkene våre følte seg isolerte, forlatte og ensomme. En av de var 70 år gamle Valentyna.  

– Krigen tok både helsen min og sønnen min, fortalte 70 år gamle Valentyna. 

Les mer om babusjkaene her.

Januar 2023

Angrepet på en boligblokk i Dnipro i Ukraina den 15. januar drepte minst 40 mennesker, og minst 75 ble skadd. Kort tid etter angrepet var Leger Uten Grenser på plass for å behandle skadde, og frakte alvorlig skadde pasienter til sykehus. Vi ga også psykologisk førstehjelp og delte ut nødhjelpspakker.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.