Hva er ebola? 

Ebola er en svært smittsom virussykdom med høy dødelighet. Ifølge Verdens helseorganiasjon har rundt halvparten av de som har fått viruset mistet livet under de siste store utbruddene. Ebola smitter ved direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra smittede personer. Ebola-pasienter er også smittsomme etter at de er døde, noe som gjør nære familiemedlemmer spesielt utsatte. Det er derfor svært viktig at gravleggingen blir utført på en spesiell og trygg måte. 

De første symptomene på ebola vises mellom to til 21 dager etter smitte. Symptomene er plutselig feber, svakhet, muskelsmerter, hodepine og vond hals. Disse følges av oppkast, diaré, utslett, svekkede nyre- og leverfunksjoner og noen ganger indre og ytre blødninger.

Ebola kan være vanskelig å diagnostisere ettersom symptomene ligner andre sykdommer, og blir derfor først bekreftet gjennom en laboratorietest.

I dag finnes det både en godkjent ebolamedisin for bruk, og en godkjent vaksine mot det dødelige viruset. 

I denne filmen forklarer lege Monica hva ebola er:

Hva er viktig under et ebola-utbrudd?

Det er viktig at pasienter blir diagnostiert, isolert raskt og får behandling. Helsearbeidere må ha riktig smittevernsutstyr, og det må være god infeksjonskontroll. Det må bli utført grundig smittesporing og helseinformasjonsarbeid. Tillitt i befolkningen er helt sentralt for å kunne få et sykdomsutbrudd under kontroll. Det er også svært viktig at tilgang til grunnleggende helsehjelp er tilgjengelig under trygge omgivelser. Hvis dette faller i skyggen av ebola-responsen kan langt flere risikere å miste livet. Grunnleggende helsehjelp innebærer blant annet vaksinering, svangerskapshelsehjelp og behandling mot sykdommer som malaria, diaré og luftveisinfeksjoner. 

I dag finnes det heldigvis både en godkjent ebolamedisin for bruk, og en godkjent vaksine mot det dødelige viruset. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Vårt arbeid med ebola 

Vi var på plass før, under og etter tidenes største ebola-utbrudd i Vest-Afrika i 2014-2016. Da fantes det verken medisiner eller noen godkjent vaksine mot ebola. Over 28.000 mennesker fikk viruset i Sierra Leone, Guinea og i Liberia, og flere enn 11.300 mennesker mistet livet. Mange var helsearbeidere. Praktisk behandling av sykdommen var da begrenset til å gi pasienten væske, opprettholde oksygen- og blodtrykksnivået og å behandle infeksjoner. 

Vi rykket også ut under utbruddene i Den demokratiske republikken Kongo i 2018-2020, deriblant det største ebola-utbruddet i landet noensinne. I motsetning til utbruddet i Vest-Afrika var det både en lovende vaksine og medisiner under utvikling tilgjengelig. Likevel lå dødeligheten på 60-70 prosent gjennom hele perioden. Det er høyere enn under ebola-utbruddet i Vest-Afrika.

Leger Uten Grenser var svært lettet over at utbruddet ble erklært over av Verdens helseorganisasjon 25. juni i 2020. Samtidig er vi også nødt til å sette spørsmålstegn ved hvorfor det tok så lang tid å stanse, og hvorfor dødeligheten var så høy når man hadde vaksine og nye medisiner tilgjengelig?

Glemt fremskritt 2020: Ebola-utbrudd i Øst-Kongo endelig erklært over

Noen av utbruddene vi har respondert på

Under er en liste over noen av ebola-utbruddene vi har jobbet med de siste ti årene.

Uganda i 2022 - 2023

Et ebola-utbrudd ble erklært i Uganda 20. september 2022 etter at det hadde blitt oppdaget et smittetilfelle sentralt i landet. Umiddelbart etter at utbruddet ble annonsert, ba helsemyndighetene Leger Uten Grenser om å bistå i arbeidet med å stanse spredningen av sykdommen. Dagen etter reiste et team, hovedsakelig bestående av leger og logistikere, til byen Mubende for å kartlegge situasjonen og behovene.

Leger Uten Grenser hadde en sentral rolle for å støtte helsemyndighetene under dette utbruddet i Mubende, Kassanda, Kampala, Masaka and Jinja. Dette innebar å oppsøke lokalsamfunn for å spre helseinformasjon og spore tilfeller, sette opp ebolabehandlingsentre og støtte opp arbeidet med mistenkte og bekreftede ebolatilfeller.

11. januar 2023 erklærte landets helsemyndigheter at ebola-utbruddet var over.

Guinea 2021

Den 14. februar 2021 ble et utbrudd av ebolaviruset offisielt erklært i Guinea – under ett år siden det siste utbruddet i DR Kongo var over. Vi satte opp et responsteam for å støtte helsemyndighetene i landet.

Utbruddet i Guinea: 5 ting du lurer på

Nordøst i DR Kongo 2018 - 2020

Den 1. august 2018 erklærte helsemyndighetene i Den demokratiske republikken Kongo at landet var rammet av et nytt ebola-utbrudd. 

Ebolaviruset ble først bekreftet i Mangina, en liten by i nærheten av byen Beni i Nord-Kivu-provinsen. Deretter spredte viruset seg til andre steder i Nord-Kivu og i naboprovinsen Ituri, og senere, i august 2019, til Sør-Kivu.

I juli 2019 ble også det første tilfellet av ebola oppdaget i millionbyen Goma. Det gjorde at Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise. Flere tilfeller ble også oppdaget i nabolandet Uganda i juni 2019, men der spredte ikke viruset seg. 

I løpet av to år ble minst 3470 personer smittet og minst 2287 mistet livet. Flere enn 320.000 personer ble vaksinert mot viruset. 

Utbruddet er det største utbruddet i Den demokratiske republikken Kongos historie og det nest største i verden etter utbruddet i Vest-Afrika i 2014-2016. Epidemien ble endelig erklært over 26. juni 2020. 

Les mer: Det største ebola-utbruddet i DR Kongo er endelig over

Artikkelen fortsetter under bildet

Hva gjorde vi under det store utbruddet i DR Kongo? 

Leger Uten Grenser var med i ebola-responsen fra starten av utbruddet i 2018, hvor vi jobbet sammen med helsemyndighetene i flere provinser. Vi bygget også et ebola-behandlingssenter i byen Goma. Vi støttet lokale helsemyndigheter og vi drev sentre for pasienter mistenkt for å ha ebola.

Våre team drev opplæring av helsearbeidere og donerte utstyr, og holdt informasjonsmøter i lokalsamfunn, der vi ga informasjon om utbruddet og hvordan man kunne begrense smitten.

Vi gjennomførte helseinformasjonskampanjer, tilbød vaksinering og infeksjonskontroll, noe som innebar å desinfisere klinikker som hadde behandlet pasienter med symptomer eller som hadde vært i kontakt med ebolasmittede. 

Leger Uten Grenser vaksinerte også mange hundre helsearbeidere mot viruset.

Les mer: Mer om ebola-utbruddet i DR Kongo

Artikkelen fortsetter under bildet

Equateur-provinsen i DR Kongo i 2018

Den 8. mai 2018 erklærte helsemyndighetene i Den demokratiske republikken Kongo at Equateur-provinsen nordøst i landet var rammet av et ebola-utbrudd. Helsemyndighetene mistenkte at over 50 mennesker var smittet av viruset og at 25 hadde dødd. Ett av tilfellene var i havnebyen Mbandaka, hvor det bor over én million mennesker. Leger Uten Grenser hadde raskt team på plass for å kontrollere utbruddet og minimere risikoen for videre spredning.

Vi satt opp en isolasjonsenhet på hovedsykehuset i Mbandaka og en på sykehuset i Bikoro, og vi opprettet behandlingsentre begge de to byene. Flere tonn med medisinsk utstyr, slik som beskyttelsesdrakter og desinfeksjonssett, kom også på plass. Utbruddet ble heldigvis erklært over etter noen måneder.

Les mer: Helsemyndighetene i landet erklærer at utbruddet er over

Artikkelen fortsetter under bildet

Tidenes største utbrudd i Vest-Afrika 2014-2016

Historiens største ebola-utbrudd rammet Vest-Afrika i 2014, hvor Sierra Leone, Guinea og Liberia ble hardest rammet. Over 28.000 mennesker fikk viruset, og flere enn 11.300 døde mellom mars 2014 og juni 2016. 

De allerede svake helsevesenene i de tre landene ble hardt svekket, økonomien stupte, barn ble ikke vaksinert og mange oppsøkte ikke grunnleggende helsetjenester. Over 500 helsearbeidere mistet livet til viruset.

Ebola-utbruddet viste hvor svake og uforberedte helsesystemene i de tre landene var og det var en viktig årsak til at viruset spredte seg så raskt. For å hindre smitte må syke pasienter raskt bli diagnostisert, isolert og man må kartlegge viruset nøye. Det er også viktig å drive informasjonsarbeid, skape tillit og nå ut til avsidesliggende områder.

Helsearbeidere som jobber med ebolapasienter er i særlig risiko for å bli smittet. Det er derfor viktig at de har riktig smittevernsutstyr og får god informasjon og oppfølging.

Det forferdelige ebola-utbruddet rammet alle landene i årene etter, også helsevesenet.

Glemt krise 2017: Etter ebola: Fortsatt helsekrise i Sierra-Leone, Guinea og Liberia

Historien om ebola-vaksinen

Det finnes i dag en ebolavaksine som har dokumentert effekt, og som har blitt brukt i utstrakt grad under ebola-utbrudd i DR Kongo.

Arbeidet med vaksinen startet lenge før vaksinen ble godkjent til bruk. Arbeidet ble startet av canadiske helsemyndigheter, som i 2010 solgte vaksinen til legemiddelselskapet NewLink Genetics for videre testing. NewLink Genetics gjorde aldri noe videre testing og vaksinen ble lagt på is.

Derfor fantes det ingen vaksine under det forferdelige ebola-utbruddet i Vest-Afrika i 2014-2016, der minst 11.300 mennesker mistet livet. Det førte blant annet til at flere utenlandske hjelpearbeidere ble smittet, og frykten for at viruset skulle spre seg til vestlige land gjorde at vaksinen ble aktuell igjen.

I 2014 solgte NewLink Genetics den underutviklede vaksinen med god profitt til legemiddelselskapet Merck. I 2015 begynte de testing av vaksinen i samarbeid med helsemyndighetene i Guinea, på høyrisikogrupper som helsearbeidere og nær familie av ebolasmittede.

Senere ble ebola-vaksinen godkjent til bruk under det store utbruddet i DR Kongo av blant annet kongolesiske helsemyndigheter. 

Sammen med Verdens helseorganiasjon ble det utført ringvaksinasjonskampanje av helsearbeidere og mennesker som kunne ha vært i kontakt med smittede. Vaksinen var da fremdeles ikke godkjent for generell bruk, og de som fikk vaksinen ble fulgt opp nøye. Vaksinen var gratis og frivillig å ta, og alle som fikk den mottok grundig informasjon på forhånd.

Leger Uten Grenser deltok i testingen av vaksinen, og har også bidratt med vaksinering av helsearbeidere og andre i nær kontakt med smittede.

Les mer: Leger Uten Grenser starter vaksinering mot ebola

Se film: Hvordan ble ebola-vaksinen plutselig utviklet?
Saken fortsetter under filmen.

Behandlingssentre og smittevernutstyr

For å minimere smittefaren er våre ebolasentre delt inn i lav- og høyrisikosoner.
Se vår interaktive grafikk for å lære hvordan senteret fungerer.

Artikkelen fortsetter under bildet

Alle hjelpearbeidere som jobber i høyrisikosonen må være iført beskyttelsesutstyr som forhindrer at de kommer i kontakt med smittede pasienter eller infiserte kroppsvæsker. I tillegg følger hjelpearbeiderne strenge regler for å forebygge smitte.

Ingen får lov til å ta på hverandre, klær og utstyr sprayes med klor for å drepe eventuelle virus, hender vaskes i klor hele tiden og hjelpearbeiderne jobber alltid i par for å passe på at ingen feil blir gjort.